Jeg er ikke en "happy pregnant":(

[Mom for two]

Jeg er i uke 21 og gleden over å være gravid kommer ikke. Jeg er andregangs og hadde tilsvarende følelse sist gang også, men det har forsterket seg denne gangen. Liker overhodet ikke de fysiske forandringene kroppen min for hverken innvendig elller utvendig. Nå skal det sies at jeg ikke har vanskelige svangerskap - ingen kvalme, ingen pics, ingen smerter, ingen bekkenløsning ,ingen store symptomer overhodet. MEN liker IKKE de naturlige forandringene svangerskapet gjør med kroppen min og ikke minst psyken. Værre er det at det forventes at man er happy pregnant. Alle tar på magen å graver å spør om alt mulig. Deler med seg om sine svangerskap som overhodet ikke intr. meg. Når alt det er sagt vil jeg bare si at jeg gleder meg over at jeg igjen skal bli mamma. Det er bare prosessen dit hen jeg ikke liker. Jeg elsker å være mamma bare ikke gravid. Dessverre er det ingen rundt meg som forstår dette. Begge søstrene mine elsket det og skjønner ikke at jeg kan føle det slik. ER jeg psykisk syk som føler det sånn eller er det vanligere enn man tror? Kan det være det at vi unngår å snakke om det, at "vi" er mindre synlige?

[Makko med to små gutter]

Du er ikke alene!

 

Jeg er i uke 28 nå og føler meg tung og ekkel i kroppen. Vondt i bekken og rygg og er IKKE tilpass med at magen eser ut! AHar heldigvis bare 3mnd igjen nå!

[babygullz <3 vilde]

Jeg er ikke så veldig tilfreds med den store vektøkningen... men jeg må innrømme at jeg føler meg ganske så sexy med den struttende magen=D men når strekkmerkene kan hilses velkommen, og cellulittene viser gjennom joggebuksa skal jeg komme tilbake og si noe aent...=P

 

 

[mamma_til_2_m_junispire]

alt jeg liker ved å være gravid er å kjenne at det er liv inni der!!! ellers så er jeg et mess innvendig.... kan jo hende at dette er pga at jeg og samboern ikke har det så bra... han har sykdommen ME, men tar den ikke alvorlig, noe som han burde gjøre!!! har vært slem og gitt ham ultimatum at hvis han ikke skjerper seg så vil han bli helt utbrent og da vil ikke jeg være der for han... han vil jo rett og slett ikke høre på meg når jeg snakker.... han er en god pappa nå, men hvilken far vil han bli om han bare blir liggende på sofaen/senga fordi han ikke har energi til å gjøre annet enn å slappe av og sove!!!???

 

var ikke meiningen å klage, men måtte bare få det ut!!!

[oktoberjentene;)]

jeg tror det er vanligere en man tror.. man snakker bare ikke om det... . men for meg er det ikke mest de fysiske forandringene.. får på en måte litt klaus av alt som skjer med kroppen mi... klarer ikke forklare hva jeg mener egentlig..... men du er ikke alene..

[Lunalill]

Du er ikke alene!! Jeg er også av de som synes at hele den tiden man går gravid er et herk! Men jeg elsker og være mamma.. Jeg er også andregangs, har ei lita tulla på 15mnd, og det var likedan når jeg gikk med hun i magen.. Jeg vet ikke hva det er som gjør at det blir sånn... Føler også at jeg er litt "rar" siden stort sett alle andre rundt meg synes det er en fryd og være gravid... For meg så er den eneste fryden da barnet endelig er ute, og jeg kan være mor:)

[leela]

Du er ikke alene, er nesten som å lese om meg selv.

Er andregangs og 20 uker ca, og synes hele graviditeten er noe mas- bare ubehagelig og slitsomt.

Har bare lyst til å gå i hi til det hele er over, og våkne opp når barnet er "ferdigbakt", for DET gleder jeg meg til.

Men det er så uendelig lenge til.....

 

[Lilja121]

Jeg er i samme båt.

 

Jeg har egentlig ikke noe imot å være gravid med de forandringer det bærer med seg. Jeg er i fin form på alle måter. For å være helt ærlig synes jeg konseptet at det vokser noe inni meg er litt ekkelt, samtidig som jeg gleder meg til å få vite om det er gutt eller jente (forhåpentlig vis på UL i dag!), og ikke minst til barnet melder sin ankomst.

 

Det som irriterer meg mest er at det skal være tema hele tiden. Plutselig er det viktigste med ens person at man er gravid!. Avskyr kommentarer a la 'spiser du det når du er gravid???' Siste var himlende øyne fordi jeg spiste dadler og jordbær!!

 

Ei heller overbegeistret over at så mange tror det er greit å ta på magen min bare fordi den etterhvert begynner å strutte litt. Har lagt ned totalforbud mot berøring på jobben - det får være grenser :-)

 

 

 

[nr.4 i oktober]

Jeg føler med deg!

Jeg er 4. gangs og synes det å gå gravid har blitt mer og mer pyton for hver gang..Men det er noe jeg må igjennom for å tilslutt ende opp med å få de herligste barna i verden, så det holder meg oppe. Men søren så kjipt det er å gå gravid! Trøtt, uggen i kroppen som bare eser ut osv. Så ja- jeg skjønner godt hva du mener!! Det er nok bare det at det ikke er helt "lov" til å si offentlig at man synes det er noe herk å gå gravid..Derfor sier ikke så mange akkurat det, og da tror man det er unormalt å føle det sånn når "alle andre gravide" virker sååå fornøyde. Mange er jo det også- i mine to første svangerskap storkoste jeg meg med å gå gravid, men i de to siste har jeg ikke nytt det særlig mye gitt. Enda godt det går forholdsvis raskt sånn egentlig, sett utifra helheten. Lykke til!!

[Gjest]

hvis det er noen trøst er ikke jeg heller det man kaller "happy pregnant"..

 

Er stolt over å være gravid, men trives ikke helt i situasjonen.. er kjempedeilig når hun sparker, men that's it egentlig.. synes hverken jeg ser bra ut, eller føler meg bra! Men det betyr ikke at jeg ikke gleder meg til det som kommer.. Gleder meg vanvittig til å få babyen vår, men i det siste synes jeg graviditeten har blitt et slit (selv om det er verdt det!)

 

føler også det er litt "tabu" og ikke være happy gravid.."alle" skal være så strålende og fornøyde og stolte (joda, er stolt, men det er tungt fordi)

 

Du er nok ikke unormal :-)