var jeg egoistisk?

[Anonym bruker]

Jeg er en jente på 27 år, i et trygt og godt forhold og straks ferdig utdannet. Mannen min er også student, men ferdig denne våren. Vi ønsket oss sterkt et barn, men tenkte i flere år at vi måtte vente til vi begge hadde jobber, og til vi hadde et ok sted å bo.

 

Men så kom tiden da vi ikke orket å vente lenger, og det virket som en evighet til den tiden da det eventuelt ville passet med en baby. Så vi fant ut at vi skulle prøve nå, det kunne jo hende at vil måtte prøve lenge ...

 

Men det klaffet på første forsøk, og gleden var stor. Jeg gleder meg enormt til magen skal begynne å vokse, og til den lille skal se dagens lys. Pappan er også i ekstase og snakker allerede om alt han skal gjøre med babyen når det kommer

 

MEN: Nå begynner jeg å lure på om dette kanskje ikke var så lurt likevel ... Vi er jo lutfattige :\ Jeg må begynne på et nytt studie for å få penger fra lånekassa, i og med at jeg ikke rekker å opparbeide meg permisjonspenger, og pappan har enda ikke begynt i sin jobb, så det er jo begrensa hvor mye vi rekker å spare.

 

Vi skal kjøpe leilighet så fort pappan får seg jobb, så det har vi heller ikke enda.

 

Så nå sitter jeg her og synes det er kjempetrist at jeg ikke har råd til å begynne å kjøpe inn utstyr til den lille. Ei heller begynne å planlegge rommet dens, siden vi ikke har leilighet enda. Jeg kommer til å sitte med en "inntekt" på 7-8000 i mnd til sammen med alt jeg har krav på, mens pappan heldigvis kommer til å få en god lønn. Men likevel ...

 

Var jeg egoistisk som valgte å bli gravid nå som vi egentlig ikke var klare likevel?

 

Jeg synes hvertfall det er fryktelig trist å måtte vente på at engangsstønaden kommer før jeg kan handle så mye som en sokk!

[Anonym bruker]

-Hvis alle skulle ventet til det passet perfekt, ville det ikke bli mange barn her i verden, slo min bestemor fast da jeg var 27 og ventet min første.

Jeg var nesten i samme situasjon som deg, og endte med kun engangsstønaden (som er begredelige greier), men en mann som tjente bra. Må si jeg syns det var kjempekjipt "å leve på han" og ikke bidra med penger, men jeg angrer selvsagt ikke i dag!! Du kan ikke basere alle avgjørelser på hvordan ting ser ut (f.eks økonomisk) i dag. Om noen år tjener du bra og det er forsåvidt når ungene nærmer seg tenårene det virkelig blir dyrt med barn.

Syns slett ikke det er egoistisk å få barn nå. Hva mener du egentlig? Tror du barnet kommer til verden og tenker "hva?? skal jeg bo her i denne kjipe leiligheten?" De bryr seg kun om kjærlighet og oppmerksomhet - og mat, da:) - og har dere det så er dere langt på vei.

Jeg bagatelliserer ikke dårlig økonomi, altså. Det er utrolig frustrerende til tider å ha dårlig råd, men ting snur alltid.

Lykke til!

[Dunder]

Hvis mannen din har god lønn og du har en intekt på 8000 har dere vel samme økonomi som et par hvor begge er lavtlønte? Hvor mye penger trenger dere egentlig?

[Anonym bruker]

vi har det sånn at han tener nett over 20 tusen å eg får maks 8 tusen.. kalrer oss supert.. ny leilighet å bil.. så lån har vi og.. så slutt å klag.. klarer det supert dere..

[Anonym bruker]

Dette klarer dere fint

Er jo bare å begynne på nye studier også så du får penger der.

 

Eller du kan finne deg et vikariat eller tilkallingsvakter en plass.

 

Om du ikke opparbeider deg penger nå så kan du tjene litt og kanskje sette litt av.

Visst du er heldig kan du få deg en jobb likevel Er jo de som ansatter gravide også

Så bare sett igan å søke på jobb

 

Er mange jeg kjenner som har blitt uplanlagte gravide, og bare leide leilighet og ene har gått skole den andre har jobbet. Kun engangstønaden der også. Gått helt fint det også.

 

Så lykke til med graviditeten

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

neida, jeg vet jo at det går, selvfølgelig. Men tror mye av denne følelsen kommer av at mannen min ikke har fått jobb enda, føler at vi burde i det minste ventet til han fikk jobb. Nå har han forholdsvis gode jobbutsikter, og en mastergrad om noen uker, men tenk om han blir gående arbeidsledig lenge ... :s

 

Også er det det at jeg ikke har noen penger NÅ, som jeg kan begynne å handle inn for. Formen er også dårlig, så tviler på at det blir sommerjobb på meg i år, så da må jeg vente helt til engansstønaden kommer (en gang etter uke 26?) før jeg kan kjøpe noe som helst

 

 

Også er det dette med leilighet - er fryktelig frustrerende å ikke ha eget sted å bo (vi deler en liten hybel på 14 m2 som en midlertidig løsning etter vi sa opp leiligheten vår for 3 mnd siden)

 

Er så redd for at ting ikke skal bil klart tidsnok, og jeg kjenner jeg misunner veninnene mine som er i en fast jobb, med godt betalt permisjon og noe trygt å komme tilbake til.

 

HI

[Dunder]

Joda, jeg skøjnner at det kanskje hadde vært bedre om ting var "perfekt". Men tenk på de som prøver å bli gravide i åresvis og ikke får det til. Hvis de leser innlegget ditt, synes de nok du er litt vel kravstor.

 

Jeg er av ideologiske grunner veldig opptatt av å begrense denne kjøpefesten som ofte inntreffer når man får barn, så jeg spurte alle jeg kjenner og kollegaer om folk hadde brukt babyutstyr og klær og gi bort eller selge. Vi ble nedrent av folk som hadde ryddet loft og kjellere og var kjempeglade for at noen ville ha det. De fleste nektet å ta imot betaling.

 

Hvis du synes det er flaut å si at dere har dårlig råd, så tenk på at i dag er det veldig mange som er miljøbevisste, så det er blitt veldig vanlig med gjenbruk.

 

Vet forresten om mange som har fått barn mens de har bodd på hybel. Går som regel greit det også.

[Anonym bruker]

jeg er uke 25 nå og har så vidt begynt å handle til babyen Så i uke 26 har du fremdeles god tid

 

 

 

[Edelweis]

du får jo engangsstønaden som kan brukes til å handle utstyr da. å du trenger ikke så mye og alt må ikke være nytt og av aller beste sort. å kjøpe brukt kan en spare masse penger på, og arve klær er jo også supert den første tiden, da de ikke rekker og slite ut bebitøyet. din sambo vil sikkert få seg jobb mens du er gravid, og få en stødig økonomi, mens du får støtte fra lånekassen om du melder deg opp til et nytt studie og tar perm derifra. så dette skal nok gå bra ja.

her i huset er jeg student og pappan lærling, ikke mye å hente der heller, men alikevel har vi klart å få huslån og bilån, og lever helt greit fordi om budsjettet er litt stramt. i har akkurat hver måned. jeg tror nok at dere kommer til å klare dere kjempe fint! lykke til. jeg synes ikke du er egoist akkurat, barnet vil jo bli elsket og vil få alt som den trenger og masse kjærlighet! =)

[Duracella]

Pytt, det passer vel egentlig aldri perfekt å få barn.....

Og eget rom er ikke viktig i det hele tatt. Klær og alt kan kjøpes brukt.... Slå et slag for gjenbruk og miljø!

 

Sønnen min har eget rom, som han aldri har hatt noen interesse av før nå som han nesten er tre år gammel.

Småbarn trenger egentlig bare kjærlighet. Og det har dere jo! : )