Er det virkelig bare jeg som er problemet...?

[Misti]

 

Jeg og sambo hadde en skikelig prat i går og nå sitter jeg her og føler meg helt elenidig.

VI skal gifte oss 2 august men ting har vært så kjipt her i det siste at jeg følte at dette måtte snakkes om.

 

Man, tirs, ons og torsdag så jobber han mye, han drar kl 6 og er hjemme en gang mellom 8 og 10. Når han kommer hjem spør jeg hvordan dagen har vært, om han er sliten, om han har spist eller om jeg skal orden noe til han. så sitter han å ser tv til vi legger oss. å det er greit, han er jo sliten å har jobba lenge.

 

Fredag er han hjemme mellom 1 og 3. er jeg da uriemelig som forventer at han skal være litt med, altså at om det er han som oppdager at minsten trenger bleie så kan jo han skifte den, ellom om han ser at han trenger en vask så kan jo han gjøre det, eller at npr jeg står med middagen kan han aktiver guttungen så jeg slipper det, osv?

 

Jeg er ikke no glansbilde å har mine feil jeg også, men etter å ha snakket i går er det min feil at han er sur, grinete å ikke gald, jeg prøver å si, hutten min jeg vet du er sliten du har en tung jobb men prøv å se at jeg faktisk jobber jeg å, er på jobb hele dagen å tar meg av alt annet her hjemme, setter meg ikke med før kl 8,men for han er ikke det som skjer her hjemme noe jobbe eller man kan da ikke bli sliten i hode osv av det.

altså feila jeg gjør er...

 

Viste ikke at han så på det sånn for jeg gjør det i beste mening

 

* Spør om han har husket å låse døren når han er nede å ordner hunde maten så han slipper å fly.

* Spør om han har spist når han kommer hjem fra jobb, om ikke så lager jeg mat.

* jeg forventer på fredager at han skal ta del i gutten vår. kan faktisk bytte en bleie han å.

*jeg sier en gang i mellom at jeg er sliten

*klarer ikke å forstå at han er sliten, når han kommer hjem så spør jeg han om han er sliten om de har fått gravd mye, om det har vært en stri dag.

 

Er det bare jeg som er problemet, prøvde å si vi måtte jobbe med dette men ut i fra det han sier er det brare for meg å forandre meg så er alt greit men jeg mene det er to om saken...

 

andres mening?

 

 

 

[1mor3barn&1000ideer]

NEI det syns jeg ikke...

Kjenner jeg blir skikkelig provosert. Hoeres ut som min (snart eks)mann. Han har ogsaa jobbet slik, og enda mer, i tillegg til reiser( i ukesvis). Kommer sent hjem, hvis han kommer hjem, og legger seg pa sofaen for aa se paa tv, bruker liten tid m barna (vi har tre smaa) og blir irritert paa meg hvis jeg kommenterer dette. Det har vaert slik saa lenge, at jeg har gitt opp haapet om han vil forandre seg...han prioriterer jobben. Saa vi skal skilles (mitt oenske).

 

Jeg synes du bor "ta han" skikkelig. Det er ikke akseptabelt at han ikke tar sin del av anvaret mht hus og barn, naar han kommer hjem fra arbeid. Dere har begge jobbet denne dagen. Greit nok at du tar mest ang hus, hvis du er hjemmevaerende, men naar han er hjemme kan han likegodt ta sin del. Og han skal absolutt bruke tid sammen med barnet sitt!!!

Fortell hvordan du syns det burde vaere, og hvis han ikke er enig...ja da ser jeg ikke vitsen med aa ha en saann mann. Aaaarrgghhh kjenner meg saa godt igjen i dette...

Er saa lei av late mannfolk!!

 

[mamma-07]

Tror nok han må ta litt av skylda her hvis begge jobber så skal man dele på arbeidsbyrden hjemme. Skjønner at han jobber lengre dager enn deg men da må han ihvertfall prøve å delta litt de dagene han er hjemme.

 

Blir så irritert når jeg hører om gutter som tror at maten kommer automatisk på bordet, klærne henges opp og legges på plass av seg sjøl o.s.v

Vi må kunne kreve at gutta rydder og hjelper til litt de og, det er tross alt ikke bare vi som roter.

Kanskje dere burde gå på sånn prep-kurs før ekteskapet det har hjulpet mange jeg kjenner ihvertfall.

Vil ihvertfall ikke anbefale deg å gifte deg om dere har det slik nå tru meg det endrer seg ikke ved giftemål.

Kanskje er det vi som er mødre i dag som må lære oss å være strengere med guttene gi de huslige plikter, kanskje dette da hadde blitt et mindre problem i framtida??

 

[Misti]

jeg jobber. 7,5 time om dagen utenfor hjemmet, men han skjønner ikke at å lage middag, vaskehus, vaskeklær osv er jobb. Jeg forventer ikke at han skal ta noen av husarbe. men jeg jeg forventer at han når han er hjemme på frdag, at han kan skifte bleie på ungen eller vaske hendene hans omdet trengs.

 

Sa dette til han i går, men det kom bare frem at jeg måtte forandre meg, begynne å snakke til han på en annen måte, da sa jeg at jeg snakker jo bare med en koselig stemme jeg bruker til alle. men jeg sa at vi må jobbe med dette.

 

Å så sa jeg at hvis du er for slten til å ta en del av fam på fredager, får du heller gå ned i stuen nede der vi ikke er så slipper jeg å se deg sitte å sløve i stolen mensj jeg flyr rundt som en strikkball. er så kjipt å se en slv gubbe som bare lar guttungen gå å henge i bena mine mens jeg lage middag, da er det bedre han går ned.

 

 

[1mor3barn&1000ideer]

Aaja saa du jobber i tillegg ja...

Da er det ihvertfall grunn til aa revurdere hans interesse av dette forholdet! Blir skikkelig forbanna jeg altsaa....

Og at du maa snakke til han paa en annen maate! Haha Ja han gjoer sikkert kjempemasse om du snakkert med peneste stemmen! (har hoert det samme bli sagt her i gaarden-tro meg det hjelper ikke om du ber pent)

Klart en blir lei av aa gjoere alt selv og bli tatt for selvfoelge! Hadde ikke jeg godtatt, han maa ta sin del!!

Hvor lenge har dere vaert sammen da? Og hvor lenge har han vaert slik?

Er han ellers lat, og gidder ikke klippe hekk, male hus osv?

[Misti]

snart 5år. nei vil ikke si lat....

 

Vet johan har mye å gjøre men syntes ikke det er rettferdig av han åsi at det er jeg som er problemet, bare forde jeg spør om han kan noen få ganger gjøre noe. ville bare høre hva dere syntes...

 

men jeg sa til han i går at dette må snakkes om forde jeg vil ikke ha det sånn. selv om du jobber mye vil ikke jeg gifte meg med en som bare er sur og grinete å ikke viser meg noe interesse. tror han vil snakke om ting for han er livredd for å miste oss. ville bare høre om dere syntes jeg var urimelig.

 

Sa til han at det kunne vært koselig om han kanskje en gang kunne spurt meg om hvordan min dag hadde vært..

 

skal ikke være enkelt med de mannfolka

[Spirevipp med go`gutten]

Hvis han sier at det som må gjøres hjemme ikke kan være så slitsomt, og ikke skjønner at du kan bli sliten, hvorfor gjør han det ikke selv da? Han bør jo heller ikke bli sliten av det da....

 

Syns du viser han omtanke ved å spørre om dagen hans osv, høres nesten ut som om han forventer at du skal være ei sånn vaske-Maja som tar deg av alt og helst ikke forstyrrer han når han har kommet hjem.

 

Jeg syns ikke du er urimelig!

[Tia med 2 ♀]

Siden han tydelig mener at man ikke blir sliten av husvask og mat laging, så ville jeg ha sagt, så bra fra nå av blir det din jobb å gjøre det. Siden det ikke er slitsomt kan det jo heller ikke være noe problem å gjøre det for deg........

 

 

Min mann jobber en del sent hvis han ikke er her i middagstiden så setter jeg til side en tallerken med middag til han som han kan varme seg når han kommer hjem.

 

Jeg lager ikke mat til bare han.

Når han er hjemme i den tiden barnet er våkent forlanger ejg at han skal ta del i hennes liv. (noe han stort sett gjør med glede. men er han sliten må han minnes på det.)

Er nå sånn at setter man barn til verden så får man være der for dem, om man er sliten eller ei.

De kommer før tv og spilling og jeg godtar ikke mindre.

 

Mannen min kan godt være sur på meg og overse meg (ikke at det skjer ofte, heldigvis.) Men han var med på å bestemme at vi skulle ha barn så der får han bare stille opp samme hva.

 

Du må sette foten ned eller så kommer han bare til å bli latere og latere, og du skal faktisk ikke bli møtt med sure komemntarer fordi du mener han skal skifte på ungen. Det er hans unge også.

 

Håper ting bedrer seg. Jeg hadde ihvertfall ikke villet gifte meg med en som holder på sånn.

Er jo tydelig han ikke har tenkt å forbedre seg siden han bare legger skylda over på deg.

 

Jeg har selv i fortiden avlyst et bryllup bare 2 mnd før det skulle stå.

Var tøfft å måtte si fra til alle i familie også videre, men er bedre å gjøre det før en å skilles etterpå.

Jeg har ikke angret et sekund.

Jeg hadde ikke blitt lykkelig med den mannen.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

om dere greier det økonomisk sett så kan dere jo ansette en som vasker for dere innimellom. da blir ikke du så sliten :-)

 

men han burde jo gå noen runder med seg selv og finne ut hvor mye denne jobben er verd. er den verd all energien hans slik at han ikke får noe igjen til dere?

 

jeg syns ikke du er urimlig, du er ikke moren hans og ikke vaskehjelpen hans. dere er et felleskap og han er far til et barn, det ansvaret er mer en og tjene penger

[Dunder]

3-deling av permisjonen ville løst slke problemer. Da ville menn og kvinner hatt like mye ansvar hjemme, og menn ville visst hvordan det er å være hjemme med barn.

[sannamin*]

Absolutt ikke..Men hva skal DU forandre på? hvorfor mener han at det er DEG som er "vanskelig" eller du må forandre deg...Jeg hadde ikke orket et sånt forhold..Og han forandrer seg sikkert ikke over natta. det er jo DERES barn? Og må han jobbe så mye?Når du i tillegg også jobber? Hvis ikke ansett vaskehjelp.. Så du får mer overskudd.Tøft å føle at en er helt alene om hjemmet som skal være et felleskap. Alt ligger på deg virker det som. Hvis han mener man ikke blir sliten av det så kan jo han jobbe mindre og heller komme hjem tidligere og ta ansvar han også. Det er DET som er et skikkelig mannfolk. Vise omsorg og være en tilstedeværende ektemann/samboer og være der for barna sine. Det at mannfolk jobber ræva av seg og aldri er hjemme, er ikke ensbetydet ansvarsfull mann/far/ektemann. Man må føle seg satt pris på også.

[Dunder]

En ting jeg ikke forstår: Han sier at han ikke tror på at det er slitsomt å være hjemme..

 

Hvorfor sier ikke du det samme tilbake? At du ikke tror på at det er noe slitsomt på jobben hans?

 

Skjønner ikke hvorfor du driver og er så forståelsesfull overfor en som bare er dust tilbake.

[kokko]

du er ikke urimmelige.. hadde jeg hatt en slik mann, så ville nok ikke jeg gått det skrittet å gifte meg med han. tro dere trenger en skikkelig god prat bare dere to... og ikke ta den samtalen når han er på det trøtteste etter en lang arbeidsdag. ta det i helga når dere har fåt kvilt bege to

 

vist han mener at det er du som bør forandre deg så får du slutte å lage mat til han, slutte å vaske klærne til han, slutte å rydde etter ham... så skal du fort se at det er en som lure på hvor klærne hans er.

har ei venninde så ble så lei av at maen ikke kunne være med å hjelpe til litt hjemma.. og det var ikke mye hun forlangte, men å kaste skitne klærne på vaskerommet det burde han klare selv. til slutt orka hu ikke å ta klærne hans.. det var en kar som plutselig ikke hadde noe mer rene klær igjenn og han lurte på hvor klærne hans var.. svaret var de ligger der du har kastet de... jeg vasker bare klærne som ligger på vaskerommet ikke de som ligger og flyter overalt.

[Gjest]

Aner ikke hva det er med enkelte menn jeg, tror det er opdragelsen rett og slett... De har vel had mødre som har gjort 90% og vel så det og så forventer de at "kjerringa" deres også skal gjøre alt som er hjemme.

 

Jeg er hjemmeværendre for tida, har 3 barn. 2 er hjemme sammen med meg, mens en går på skolen.

Samboeren jobber mye, men alikevel når han er hjemme eller har fri så deler vi på bleieskift, mating, legging og leksehjelp til han eldste vi deler ogs på husarbeidet, så han bidrar med alt fra rydding til klesvask... UTROLIG viktig for meg også fra høsten av når jeg skal ut i skole/jobb til høsten.

 

Tror du skal snakke litt med denne forloveden din jeg, for det skal faktisk være en viss rettferdighet, og mannfolka har like stort ansvar for unger og hjemmet de som vi kvinnfolka! Det heter seg så fint at det skal være "likestilling"; men er redd denne likestillingen er svært mangelfull mange norske hjem