Hva skal jeg gjøre med mannen min.

[Anonym bruker]

Min kjære husbond bevilget seg en ukes aleneferie. Noe som jeg støttet ham i. Han har hatt det svært travelt på jobb og ekstra slitsomt hjemme med en syk/gravid kone. Da jeg hadde kjørt ham til flyplassen så fant han ut at han nok hadde glemt mobilladeren. Ble enig om at vi ikke skulle ringe, men sende smser da det kunne spare batteriet lengst mulig. Fant senere ut at laderen var med. Etter 4 dager som gressenke ble savnet så stort at jeg prøvde å ringe. Fikk sms tilbake om at han var på byen. Ikke noe om at han kunne ringe senere. Fikk smser om at han hadde møtt noe kjempe koselige nordmenn som han tilbrakte mye tid sammen med. Ble veldig frustrert hjemme over at han ikke ville prate så jeg besluttet å legge bort mobilen for et døgn og ikke svare på smsene hans. Da han kom hjem syntes jeg at det var noe som ikke stemte fordi han unngikk å snakke om hva han hadde gjort på turen. Det kom så frem etter litt graving at disse koselige nordmenn var noen damer. Fikk så høre en lang stund om hvor fantastiske de var og at han skulle møte dem igjen. Han hadde måttet redde dem ved å låne dem penger og de fikk lov å overnatte på hans hotellrom fordi de ikke våget å bo på sitt eget da det var en gal mann som forfulgte dem. Jeg synes at det er bra at min mann hjelper, men syntes det er litt rart at han skal gå rundt å leke HERO på ferie, men ikke unne sin egen kone en telefonsamtale. Det kom frem at han ikke ville prate med meg når han var bortreist fordi hele poenget med å reise var å komme seg bort fra maset mitt. Jeg er så forbannet og sint. Vet ikke hva jeg skal gjøre føler meg forrått. Overreagerer jeg, er det gravidhormonene mine som tar overhånd eller er det noe i min dårlige magefølelse.

[Anonym bruker]

Den var meget tynn altså!!!

Greit med aleneferie, sliten og trenger noe alenetid men i alle dager? En har da vel noen hjemme uansett.

Og en tlf hver dag (når lader alikavel var med), en god natt samtale, en koselig sms? Hva er det liksom?

Og å få i tryne når du blir skeptisk at det var for å slippe unna maset ditt? Nei vet du hva!!

Synest ikke du overdriver eller gir hormonene rettferdighet i å skylde på dem, jeg hadde nok reagert uansett tilstand.

Men for all del, det er ikke sikkert det ligger noe mer i det enn hva han sier, men... angrep er det beste forsvar sies det!

Synest du rett og slett skal sette det og snakke skikkelig og ikke anklagende om hva du føler etter dette, og forlange å få betryggende svar så langt han kan gi dem, og kan han ikke det så kan hende du kan undre litt mer.

Dette er en forferdelig situasjon, grusomt å være usikker å føle at en aldri får vite den hele og fulle sannhet. Kjenner at dette hadde nok vært noe som hadde gnaget meg, frivillig eller ei.

[Anonym bruker]

Beklager å si det, men jeg hadde nok stolt på min dårlige magefølelse.... Har selv opplevd dette dessverre...

[moota m storebror&lillebror]

Tror jeg hadde hatt problemer med å stole på mannen min om dette hadde skjedd oss.

Det hadde nok gnaget meg resten av livet.

 

 

[Anonym bruker]

Først vil jeg bare si at selve grunnen til at han bevilget seg en aleneferie var syltynn. Han trengte å komme seg bort fra sin gravide og syke kone?

Alvorlig???

Jeg hadde ikke på noen måte blitt i det forholdet.

Det høres direkte usunt ut!

[Gjest Nordavind fra sør]

Hva er det med fedre og disse feriene og fridagene de bare MÅ ha...Jeg blir så oppgitt over at pappaer har samfunsmessig rett på mer "fri",enn gravide syke mammaer eller andre hardtarbeidene mødre. Jeg blir bare mer og mer oppgitt av mannfolk av å være inne på disse sidene jeg. Jeg syntes ikke du overeagerer. Og sette spørsmålstegn ved dette skulle bare mangle..

[Anonym bruker]

Ja, jeg sitter nå her og vet ikke hva jeg skal gjøre. Tror jeg har grått meg tom for tårer. Han mener jeg overreagerer og nærmest er gal når jeg indikerer det jeg gjør. Sier at grunnen for at han ikke fortalte alt med en gang var fordi han visste at jeg kom å tolke alt i verste mening. Og tro det verste. På den ene siden ønsker jeg å stole på at ingenting skjedde. Gjorde sikkert ikke det, men allikevel så irriterer det meg at han prioriterte fremmede mennesker foran sin egen kone og baby i magen. Har også lagt merke til at han var nybarbert på pungen da han kom hjem. Kommenterte det, men han sa at det var noe han gjorde innimellom og det er sant, men sist gang han gjorde det så sa jeg at jeg ikke hadde noe imot at han var hårete der skjønner derfor ikke poenget med at han skulle gjøre det.

(sorry detaljer)

[Anonym bruker]

oj..NEI du overreagerer ikke.

Syntes dette hørtes veldig tvilsomt ut jeg da. Virker som han har noe å skjule her..

 

Min er sjømann, og han innrømmer til meg uten jeg engang spør at han har vært på strippebar da de var iland. Når han er ærlig å sier ting som de er uten å skjule noe for meg føler jeg faktisk jeg kan stole på han.

 

Kan ikke si jeg liker han har vært på strippebar, men jeg tru mannfolk drar dit uansett og heller la være å fortelle det. Så da gir jeg ikke han noen reaksjon på at jeg ikke liker det hell..siden han er så åpne

 

Men hadde han oppført seg sånn som din, da hadde jeg hatt mistanker at han ikke hadde vært helt tro på ferie..

[Anonym bruker]

måtte på ferie bort fra maset til sin gravide syke kone? hva faen? er man ikke to om å lage et barn.??? å når man er kone å mann så er det ingen ting som heter alenferie. ikke i min verden i allefall. hadde begynnt å ant ugler i mosen allerede der jeg da. nei, å damer på hotellrommet? nei.. syk mann som jaget dem? nei, det er den dårligste unnskyldningen jeg har hørt. høres ut som en dåli hollywood film historie. hvorfor en hel uke ferie bort fra deg? er det ikke nok med en dag sammen med kompiser? eller noe slikt? blir helt sjokkert jeg. dette er ikke normal oppførsel på et gift par.

[Anonym bruker]

han høres ut som en derittsekk!!

[Anonym bruker]

Mannfolk som kan ta seg ferie fra masende, hormonelle, gravide kjerringer har det for lett. Skjønner ikke at du lot han reise i utgangspunktet. Dette lukter bare sterkt muffens. Fyren din er en dritt.

[Anonym bruker]

Ikke for å si noe slemt her, men jeg mistenker at den ferien var avtalt med en eller annen dame på forhånd. Høres sånn ut iallefall. Han virker ikke som noen ok fyr.

[Anonym bruker]

Hahaha, må nesten le av hvor dumme og tynne forklaringene hans er. Dust, altså. Men jeg vil gjerne balansere de andre innleggene litt, for jeg syns ikke du skal gå fra ham umiddelbart eller angripe ham fysisk eller noe i den duren. Få ut av ham hva han faktisk har gjort, og forklar ham at det der ikke kommer på tale en annen gang! I allefall ikke når du faktisk trenger ham!

[Anonym bruker]

Denne mannen hadde ikke fortjent min tillit. Og han fortjener ikke din heller. Sorry.

Han behandler deg jo som du skulle vært helt idiot! Får være grenser for hva slags "forklaringer" man skal slippe unna med.

 

 

[Anonym bruker]

Enten er du en veldig slitsom jente å være sammen med (klagete, sykelig sjalu, masete e.l?), eller så har du en veldig umoden, egoistisk drittsekk av en mann!

 

Uansett hvilket alternativ som er riktig tviler jeg på at dere har noen god, trygg og givende fremtid sammen, sorry å måtte si det.

 

Høres helt villt ut alt sammen, greit å være fra hverandre en helg av og til, men ihvertfall jeg og mannen savner hverandre vi da, og ringer minst et par ganger om dagen bare for å si hei...

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg lagde bilder i hodet mitt straks jeg leste innlegget ditt. Om min mann hadde hatt med seg en haug av damer på rommet hadde jeg blitt rimelig forbanna. Hadde nok spunnet en del fantasier om at han hadde reist nedover for å møte en speseill dame, ikke bare tilfeldigvis møtte de der. Er da veldig skjeldent folk reiser på tur alene. Pleier vel å ha med noen kompiser. Merkelig historie. Merkelig mann! Hadde nektet han å møte de igjen!

[Dunder]

Nordavind: Menn har ikke krav på mer fir enn kvinner. Ikke i min verden i allefall. Det er jo kvinner som bestemmer det! Når kvinner lar menn holde på sånn så holder de på sånn. Hjelper ikke å være oppgitt over det! Gjør noe med det!

 

 

[Dunder]

Jeg synes ikke det har noe med saken å gjøre om han har vært utro eller ikke. Mannen din har sprengt drittsekkbarometeret for lenge siden, og det er virkelig langt over min fatteevne hva du får ut av dette forholdet.

[Anonym bruker]

Han var selvsagt sammen med noen og kunne derfor ikke snakke på telefon med deg. Ikke la deg lure!

[Anonym bruker]

Han har prøvd å være verdens snilleste, men jeg klarer ikke å la være å tenke på det. Har vært utrolig sur og sint på ham og nektet ham nettopp å se henne igjen. Men de har allerede planlagt å møtes. Mener at jeg ikke har noe å bekymre meg fordi de kun er venner. Hun har til og med tilbudt ham en gratistur til Spania i juli. Noe jeg sa var helt uaktuelt. ( Hun skulle ikke være med selv) Jeg har termin i juli og bare det å vurdere å reise gjør meg så deppet. Har kranglet her nå og han gikk ut. Sier han har prøvd å være tålmodig med meg, men at jeg bare har bestemt meg for å lage en stor sak av ingenting. Dyttet til meg også fordi han var så sint. (snufs, er helt i sjokk)

Dette forholdet er nok på hell. Men skjønner ingenting. Jeg elsker ham så høyt at det gjør vondt. Trodde vi skulle leve happy ever after. Kose oss med babyen, vi som har planlagt å få mange babyer. Er helt oppløst i tårer. Kan jeg klare å være alene, føde alene. Vi har vært sammen så lenge og barnet var så etterlengtet. Han påstår at han ikke har vært utro. Og jeg har ingen bevis. Hvis jeg forlater ham, tenk om jeg angrer. Ååååååååååå jeg er helt fortvilet.

[Anonym bruker]

Jeg forstår at du er skuffa og at dette er en vanskelig situasjon, men du vet vel innerst inne at dette forholdet ikke har noen fremtid. Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Herlighet, for en tulling! Han bare må treffe denne dama fra syden, han greier ikke å la være? Da trenger du vel ikke å være i tvil om hva som har skjedd/skjer....? Hvis de bare er venner, kunne jo du også fått hilse på denne hyggelige damen som slenger om seg med gratis sydenbilletter :-S

Stakkars deg! Nå må du velge mellom å avvikle forholdet før fødselen eller vente til etterpå... Eller å forsøke å bygge opp tilliten igjen - noe som er vanskelig med hans oppførsel. Eller umulig..

[Anonym bruker]

Vi har valgt å gå fra hverandre. Etter at jeg satte et ultimatum. Jeg sa jeg kunne glemme hele sydenturen, men jeg ønsket ikke at han skulle møte denne damen igjen. Hvis han ønsket å møte henne fortsatt kunne vi likså godt avslutte for det ville jeg aldri finne meg i. Han sa at det var et prinsipp for ham at jeg ikke skulle styre hvem han hadde som venner eller ikke.

 

Er nå kommende alenemor og skikkelig deprimert. Forstår ikke at min "drømmemann" kunne velge bort sin baby og kone for en ukjent dame han har kjent noen dager. Hele verden min raser sammen. Har bare lyst å reise bort. Vekk fra ham. Akkurat nå så elsker jeg ham fortsatt så høyt. Vet at ting blir bedre etter hvert, man nå ser alt så mørkt ut.

[Anonym bruker]

Jeg bare gjentar: For en tulling! Jeg tror ikke et sekund på at han har kjent denne dama i noen dager.

Syns han slapp billig unna også da - han kunne iallefall ha innrømmet at han klussa det til isteden for å klandre deg for å bestemme over han. Prinsipper, du liksom..

 

Jeg føler med deg! Håper du har noen som kan trøste deg! Kanskje det hjelper å fokusere all energi om barnet som snart kommer, men ikke glem deg selv.

 

 

[Anonym bruker]

Han trengte ferie alene? Bare det sier alt synes jeg! Ikke noe å satse på.... Sorry!