Er dritt lei

[Anonym bruker]

av biomor som lager problemer av alt hele tiden!!!!! Det går utover vårt forhold fordi mannen min blir lei seg og bekymret for barnet sitt...Prøver alt. Er støttende, engasjerer meg, finner ut lover og regler etc.. Jeg må bare gi opp. Nå orker han ikke engang å ha sex fordi han er så sliten av bekymringer rundt barnet sitt. Meklingsmøter og sms hele tiden-blir sprø av dette!!!! Roer det seg noen gang ned? Hans ex er gift på ny og de har delt foreldrerett. Skjønner ikke hvorfor hun ikke kan slutte og prøve å styre oss. Råd?

Jeg hadde ikke drømt om dette da vi forlovet oss, jeg flyttet inn og ble gravid!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg føler med deg. Her i gården er det stikk motsatt, biofar lager problemer utav alt. Det er utrolig frustrerende at det ikke skal gå an å samarbeide til barnets beste. Enkelte mennesker skulle rett og slett ikke blitt foreldre. Et minstekrav til samarbeidsvilje og evne til kompromiss burde være en forutsetning for å ha foreldrerett hvertfall.

 

Barnet er hvertfall heldig i ditt tilfelle som har en bonusmamma som bryr seg om han/hun og gjør alt hun kan for å hjelpe til. All ære til deg for det Når barnet blir større vil nok hun/han forstå hvem som er til å stole på og ikke, og den av foreldrene som har skapt splid og problemer vil få høre det.

[Anonym bruker]

Tusen takk! Det er akkurat det jeg tenker at barnet selv får se når det blir stort nok..Men akkurat nå har jeg bare lyst til å rive av meg håret...

Er så dritt lei. Jeg er i 30 uke og det er ingen tanker rundt min graviditet hjemme. Det går egentlig greit, forstår at problemer dukker opp og må tas med engang. Men kan ikke for at jeg føler meg veldig ensom..

[Anonym bruker]

Alt sånt blir jo ekstra vanskelig når man er gravid på toppen av det hele, for meg hjelper det å snakke ut med gode venninner og selv om det ikke løser problemene (biofar kommer aldri til å endre seg) så får det hvertfall meg til å bli litt roligere der og da, det gjør godt å få ting ut. jeg blir også veldig frustrert fordi det ikke blir noen løsning på ting, man slokker en brann så startes en ny. Jeg prøver å tenke at det er ikke alt man kan gjøre noe med, noe må man bare leve med, selv om det er vanskelig :-( Selv får jeg bare lyst til å flytte langt vekk! Men det er ingen måte å "straffe" far på uten at det går utover barnet, så jeg lider videre. Det er til tider en utakknemlig jobb å være mor. (Og Bonusmor for de som er det.)

[MaybeAgain]

Kjenner godt til problemstillingenen dine. Tror de fleste stemødre har vært der du er på et eller annet tidspunkt - med untak av de som er heldige )

 

Ja, jeg skjønner også at det er vanskelig for mannen din, men han MÅ prioritere deg oppi det hele også. Han må faktisk være buffer for all skiten som kommer fra biomor - det er hans ekskone og hans barn og hans gamle problemer som skal ryddes opp i. Høres kynisk ut, men man må faktisk ta tak i "sin gamle drit" for at dere sakl få et harmonsik forhold sammen som ikke preges for mye av at han drar det med seg videre i livet....

 

Mulig jeg er snål, og min sambo ville aldri gjort dette, men er det en option å ha mindre samvær i en periode, for å redusere konflikten? Mindre konflikt er jo også bedre for barnet....

 

Eller så får du be han sette hardt mot hardt - "Når barnet er hos oss bestemmer vi og du har ingenting med hva som skjer der. Og når barnet er hos deg bestemmer dere, og da holder vi oss unna." Dette har vi gjort, og det fungerer ihvertfall litt bedre nå enn tidligere. Men man må være 100% konsekvent på det.

 

Håper det går seg til...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja, vi har nå blitt enige om at vi ikke har noe med hva som skjer der og omvendt. Vanskelig, men det er jo det eneste som virker på sikt. Håper jeg aldri må gå fra far til barnet mitt, så mye vondt og rotete. Sikkert ikke lett å gi fra seg barnet 50% av tiden heller for noen av partene....