Kjenner jeg blir ganske oppgitt

[Anonym bruker]

og litt provosert når jeg leser her inne.

 

Jeg er også alene, har to barn med to forskjellige fedre. Der den ene stiller opp litt og den andre aldri. Jeg har tatt all min utdannelse etter at jeg fikk førstemann og ble alene, men kun 1 år på fulltid. Nå er jeg i gang med siste delen av min mastergrad.

 

Når jeg ble alene første gang mottok jeg OS og var glad for at det fantes et sikkerhetsnett. Jeg begynte å studere da lille var 6 måneder, han hadde det fint hos mammaen min de timene jeg var på skolen. Så fort han fikk plass begynte han i barnehage. Jeg fortsatte med studier 6 måneder til. Da ville jeg jobbe. Jeg fikk meg jobb og studerte ved siden av. Traff ham som ble min mann og fikk et barn til.

 

Så ble jeg alene på nytt. Fortsatte selvfølgelig i jobben min og med studiene. Noe annet kunne ikke falle meg inn.

 

Jeg har en mor som kan stille opp innimellom, men ikke fast. Når jeg må ut på reise med jobben eller på møter på kveldstid så har jeg barnevakt. Denne har jeg funnet gjennom avisannonse, og det trenger jeg. Jeg betaler henne bra og hun er stabil. I tillegg så bytter jeg tjenester med andre foreldre i området.

 

Å si at det er umulig å jobbe eller studere når man har barn alene er tull. Man må bare lete etter muligheter.

[henrikke 91 og torbjørn 07]

signerer denne liv stopper ikke opp om du er alene mor

[Anonym bruker]

Jeg synes innlegget ditt var noe sort hvitt, det høres så enkelt ut men for noen er det kanskje ikke det. Det finnes flere av oss her inne som har grunner utover det du nevner som gjør skole/utdanning tilnærmet umulig.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

hva skal jeg si.. er litt enig med deg altså!

jeg har to barrn som bf ikke har kontakt med, å tre der bf har samvær.

jeg begynner i 80% jobb sist i juni, hvordan jeg skal få plassert alle barna er usikkert men det ordner seg alltids:)

 

 

[Anonym bruker]

Ja det er forskjell. Men når man påstår det ikke går an å jobbe eller studere fordi man har eneomsorgen for ett -1- barn, da må man lure.

[Anonym bruker]

5 barn er tøft å klare alene, all ære til deg. 80 % stilling er da også å jobbe, og om jeg ikke husker feil er du i permisjon nå. Det er jo forskjell på å være i permisjon (fødsel eller utvidet) enn det å bare gi opp fordi man blir alene.

 

Å benytte den unike sjansen man har til gratis utdannelse er det dessverre en del som skufler bort. Den dagen OS opphører så sitter man der, uten noe mer enn det man hadde den dagen man ble gravid.

 

 

[Gjest]

Mulig jeg høres helt fjern ut nå, men gratis utdannelse sa du?? Må man ikke ta opp studielån osv uansett da? (ikke ment negativt altså, ikke derfor jeg spør, vurderer å gå ferdig blomsterdekoratørfaget neste år).

[Anonym bruker]

Veldig enig med deg. Mange har samboere som reiser mye i jobben men klarer likevel å ha en jobb eller studere. Det økonomiske ordnes jo med diverse sosialstøtter, så det praktiske bør være overkommelig.

 

På dette forumet virker det som gjennomsnittsalenemoren er rundt 20 år og under utdanning, og jeg kan forstå at det da virker vanskelig å komme seg ut i jobb.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg studerer fulltid på høyskolen førskolelærer.. snart ferdig med 1. året. Har full omsorg for datteren min på 1 1/2 år og hun er hos pappaen sin annenhver helg.

 

Om jeg skulle jobbet i tillegg, så hadde jeg ikke fått noe fritid til meg selv+ tid til å gjøre lekser som jeg bruker de helgene jeg har barnefri.

[Anonym bruker]

skulle bare mangle. men kommentaren var vel til de som VERKEN kunne jobbe eller studere.

[aanonym]

Selve utdanningen er jo gratis, og så kan man få stipend og lån for å forsørge seg selv og sine mens man studerer og ikke er i stand til å tjene penger på normalt vis.

 

 

[Anonym bruker]

Er fatisk veldig enig med deg. Da jeg ble mamma og alenemor etterhvert stoppet ikke livet mitt opp. Måtte tenke fremtid med umiddelbar virkning. Man har faktisk mulighet til å langt på vei få sponset en utdanning mens man går på overgangsstønad, og det er en mulighet man bør gripe. Å sitte på rompa i tre år og tro at noe stort skjer etterpå er fånyttes og svært naivt.

 

Jeg tok tre år på høyskole. Det siste året tok jeg ekstra vekttall i tillegg til å jobbe 1-2 kvelder hver uke på samværskvelder. Det sosiale livet mitt la jeg på hylla mi for en liten stund, lekser og lesing gjorde jeg selvfølgelig på høgskolen når snuppa var i barnehagen.

 

Gevinsten jeg har innkassert er en bra jobb, godt betalt. Jeg eier egen leilighet (sammen med banken) og bil som alenemor. Jeg kan reise to uker til syden sammen med datteren min hver sommer, og kan ta meg råd til 1-2 storbyferier i året med venninner/kjæreste i tillegg. Livet smiler til meg. Økonomisk frihet skal man ikke kimse av.

 

Lykke til alle der unge aleneforsørgere. Dere klarer mer enn dere tror. Det er viktig å se muligheter fremfor begrensninger.