Anonym bruker Skrevet 16. mai 2008 #1 Skrevet 16. mai 2008 det har vært noen tøffe måneder siden februar. mannen min mistet jobben og jeg har prøvd å jobbe det jeg klarer for at vi skal overleve. (er student)i tillegg har jeg eksamen i juni som jeg prøver å lese på. beibien kommer tidlig i august og trenger masse. vi mistrives på plassen vi bor på siden vi ikke har noen venner her i det heletatt. i sommer hadde vi en super plan. vi skulle reise ned til hjemplassen hans. der skulle han være med faren å jobbe i sommer.da hadde vi muligheter får å låne bil å ta oss småturer i blant. familien hans kommer hjem dit, og jeg har en av mine aller beste veninner der nede. endelig skulle vi få en ferie. et avbrekk fra alle bekymringer, og samle litt krefter til beibien kommer. men så dukket det opp en jobbmulighet inærhetn av der vi bor. ingen garanti om fast jobb til høsten, kun sommerjobb. da må han jobbe hver dag hele sommerferien og vi får ingen mulighet til å reise nedover til hjemplassen hans. i et desperat håp om at han kansje kunne få en fot innafor firmaet å få fast jobb til høsten slik at vi hadde en økonomisk sikkerhet når beibien kommer takket han ja. nå gråter jeg bare hele tiden. tanken på å være stuck her hele sommeren, ikke få treffe vennene mine og frykten for at han ikke skal få jobb til høsten ødelegger meg helt. alt føles helt grått å trist. noen som har opplevd noe av det samme her? eller har noen oppmuntrende råd? hormonene raser jo her så jeg tar sikkert på vei for ingenting, men akkurat nå føler jeg meg helt alene... *sukk*
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2008 #2 Skrevet 16. mai 2008 hva om du inviterer venner til å komme til dere? eller at du drar dit ned alene?
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2008 #3 Skrevet 16. mai 2008 skjønner jo det er trist da.. iallfall når det er noe du gleder deg til. Men må prøve se det positive i det da.. tenk om han er så heldig å får jobb til babbyen kommer Kan jo spørre om de ikke vill reise å besøke deg i sommer Hormoner er til å se seg grønn på desverre... Lykke til
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2008 #5 Skrevet 16. mai 2008 Hva med å ta en ukes ferie til høsten da? Dra til hjemmeplassen hans da? Med en liten baby å vise frem
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2008 #6 Skrevet 16. mai 2008 Så kjipt at det blir sånn. Jeg forstår at du er skikkelig skuffa nå. Kanskje dere likevel kan kose dere ordentlig? Det blir jo sikkert mer avslappende å bare slappe av hjemme, så gjør det beste ut av det med grilling ute i hagen, masse bading, etc.. Det ser selvsagt mørkt ut nå, men trenger ikke å bli så ille! :-)
Anonym bruker Skrevet 17. mai 2008 #7 Skrevet 17. mai 2008 tusen takk for oppmuntrende ord fra dere... føles litt lettere når jeg har fordøyd det litt.. men fortsatt tungt ja. skal prøve å se det positive i det... det kan jo gå veldig bra også :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå