svigers vs mine egne foreldre

[Anonym bruker]

Bare tenker på en ting..

foreldrene mine og svigers er så utrolig ulike..svigers er greie de altså, men så forskjellig fra hva jeg er vant til..

Mine foreldre jobber, er aktive - dvs gjør noe hver kveld - har orden i hagen i huset - dvs de pusler da - koser seg med å ha ting å gjøre..har hytte og pusser opp den..

Svigers - er begge uføre - går bare hjemme - finner ikke på noe - tar ikke initiativ til noe særlig - hagen ser ikke ut - har campingvogn.

Når vi jeg er ute og handler med mine foreldre må jeg be om at de ikek skal betale for ting vi handler(er ikke derfor jeg er med å handler), mens samboeren må betale tilbake sånne småbeløp til og med..som hvis de ha rkjøpt noe for oss til feks 100 kroner..

Svigers spør nesten aldri om hvordan det går med svangerskapet eller kjøper ikke inn noe til oss mens mine foreldre mine er jo helt i hundre og handler inn. Høres ut som jeg er veldig matrealistisk, men det er liksom ikke det som er poenget egentlig...siden de er uføre har de sikkert ikke mye penger, men føler liksom de nesten er på kanten til å være gnikkne..må ta meg i det her jeg sitte rnå..

er jeg sær tro - kan irritere meg over dette noen ganger..men som sagt - de er hyggelige altså..

 

[Anonym bruker]

Sef. syns man alltid at sin egen familie er bedre.

 

Svigerinna mi har den holdningen. Det vi i vår familie gjør ting på, er helt anderledes enn hva hennes familie gjør ting på. Og konklusjonen hennes er da at vi er rare, snåle etc. Har hørt den samme leksa flere ganger.

 

Hater slike mennesker som tror at familien deres alltid er bedre, fordi dem gjør ting helt på sin egen måte. Uten å tenke på at folk har vel sine grunner til det dem gjør.

[Anonym bruker]

ang det dine foreldre kjøper mere enn hans er jo sikkert fordi de har mindre penger. Du skriver jo de er uføre begge to. Så kanskje ikke så rart?

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener! Mine og svigers er heldigvis ganske like og går godt sammen;) Både jeg og sambo kommer nok fra ganske like hjem så derfor har vi også veldig likt syn på ting;) og heldigvis er begge sider i 100 over å ha fått barnebarn, selv om svigers kanskje er ennda verre enn mine når det gjelder å skjemme bort barebarnet, for vår lille er nemmlig deres første og eneste barnebarn;). Men har hatt en tidligere svigerfamilie som var gjerrige, late og ganske egoistiske. De hadde et par barnebarn, men var aldri opptatt av dem og snakket heler aldri om dem, de fikk skjelden eller aldri bursdags presanger osv...Glad at jeg har fått verdens beste svigerfamilie nå

[Anonym bruker]

Mine svigers er heller ikke som mine foreldre. Det er overhodet ikke noe "tak" i dem. Samboeren min har ikke noe nært forhold til de. Og han har samme oppfatning som jeg. Søstera hans det samme. Vi er alle litt oppgitt. De sitter i et hus som trenger en oppussing, de gjør nesten ikke husarbeid. Til og med personlig hygiene er nedprioritert (mora har i perioder vært psykisk syk).

Det har vært noen ganger når vi kommer dit med barna at jeg ikke vil at de leker på gulvteppet fordi det har vært så skittent. Vi har generelt lite med de å gjøre og jeg tar meg ikke nær av det. Jeg forventer ingenting av de. Det er nok mer sårt for samboeren min, og svigerinna mi som også har små barn. De lever sitt liv slik de har valgt det og vi lever vårt.

Det som er synd er at de bor ganske nært oss og mine foreldre langt unna og jeg tenkter mange ganger på hvordan det hadde vært dersom mine foreldre hadde bodd nært. De forguder barnebarna og hadde gjerne stilt opp for de.

[Anonym bruker]

Mine foreldre høres ut som dine, har alt på stell - hus, hytte, bruker tid på familie/venner osv. Men di er uføretrygdet. Di handler gaver, lager til middag.. ja d e ikke en ting di ikke hjelper til med. Di har ikke verdens beste økonomi, men prioriterer. Vil heller ikke høres matrealistisk ut, men det er utroli godt å ha den ekstra hjelpen. Føler meg utroli heldi som har d slik

 

Mens svigers som jobber, tjerner bra bor i en rønne av et hus..hagen ser mildt sagt jævli ut. Di har ikke tid te besøk av oss, eller komme på besøk til oss vess vi inviterer di. Dette e kjæmpesårt for samboeren min at foreldrene er slik. Ringer di så er d for å "mase" om hjelp te arbeid på huset, låne verktøy, eller syt & klage over hvor ille ting er.. Blir så provosert.. vi har åsså hus og hjem som må repareres, jobb, barn, hest &hund å ja.. hverdagen har et innhold alså.. Mens di sett på ræva etter arbeidsdagen, å ser på at ting forfaller. Gaver te barnebarn handles på europris/nille, ikke noe galt me ting derfra, men litt sårt når gavene nesten blir ødelagt før barna har fått lekt me di..

Selv har dyre serviser, fin bil, går i merke klær osv.. slikt som vi ikke prioriterer.

 

Så familier er forskjellig, man går bedre overens me den ene parten.. Det er ikke for å klage over svigers.. di er koseli når di først tar seg tid.. en gang i året eller to...

[Anonym bruker]

Fordi om man ikke har verdens mest ryddige hage eller er verdens mest gavmilde så betyr ikke det at andre er bedre enn dem:) Hvis de begge er uføre, så har de ikke så mye penger som dine foreldre mest sannsynlig. De har kanskje økonomiske problemer..? De kan jo godt spørre om svangerskapet, men det er annerledes når en datter skal ha barn enn en svigerdatter. Man tør å presse seg litt mer på, ellers vil man kanskje ikke gnåle så mye, fordi man gjør alt i beste mening og vil ikke mase for mye. Foreldre er vel heller ikke pliktige til å kjøpe inn utstyr til babyen? Det er jo DERES barn. Vi skal kjøpe alt selv, utenom seng. Det får jeg av min mor som bursdagsgave. Gaver får dere etter fødsel uansett;) Jeg forguder mine svigerforeldre for hvor hyggelige de er, selv om vi ikke får dyre babyeting osv av dem. Det er personligheten som teller mener jeg:)

[Anonym bruker]

Svigers kan være noen rare monster.

Mine svigerforeldre vil ikke kjøpe noe for det er jo ikke sikkert guller i magen overlever. Hva som helst kan jo skje.

De var så lettet da jeg hadde passert 7mnd. Da var jo sjangsen stor.

Har nå 3 uker igjen, men man vet jo aldri hva som kan skje..

De sa de skulle kjøpe vogn og litt av de dyreste tingene. men man kan ikke gjøre slikt før hun er født og de vet at hun lever.

 

ÅÅÅÅ SOM JEG HATER DEM.!!!

Sambo er så flau.

 

min familie er helt i hundre. Hadde omtrent ikke fått fortalt det før de var ute og handlet baby klær. T.O.M lillesøster på 18 år har vært og handlet dyne og sengetøy og klær til den lille.

 

Dette har ingen ting med økonoi å gjøre Svigers har "masse" penger i forhold til min familie.

 

Ok.. vet at dette ikke tilhører helt det HI sankket om, men jeg måtte bare få det ut...

 

 

[Gjest]

Jeg synes det er så utrolig lettende å se at andre også har det sånn.

Min familie er slik det ser ut til at dere andre også betegner som en "god" familie:

Begge jobber, bruker tid på at det skal se fint ut rundt seg, og de gleder seg til at det første barnebarnet kommer. Tror ikke de kommer til å hjelpe til med innkjøp, da de mener at vi får klare oss selv. Det er helt ok; mamma bruker tid på å sy sengetøy osv, og pappa bruker tid på å hjelpe til med å pusse opp badet vårt. Det betyr langt mer enn økonomiske gaver for vår del.

 

Mora til sambo er uføretrygdet. Hadde hun vært UFØR, hadde det vært helt greit, men hun er i stand til å jobbe, hun bare gidder ikke.

Hun vasker ALDRI hjemme hos seg selv, sitter og røyker inne og koser med katten sin hele dagen. Og forventer at vi skal komme på besøk, og at hun skal være barnevakt? Nånei, da får hun stumpe røyken i ungens nærvær, og vaske huset så barnet i det minste kan leke på gulvet.

Faren til sambo lever i en familie lik foreldrene mine, men er dessverre ikke særlig opptatt av hvordan sønnen hans har det, og hadde nok skutt moren hans om han fikk øye på henne.

 

Så her har vi altså litt konflikter på gang! Jeg GRUER meg til alt av barnebursdager, barndåp, bryllup osv, fordi disse tre familiene ikke skulle hatt noe som helst med hverandre å gjøre...