Om å ha en baby i magen

[Anonym bruker]

Hei

Jeg er gravid i 7. uke, og er kjempeglad for det.

 

Det jeg lurer på er dette: Jeg føler at alle gleder seg til at magen skal komme, og at man skal kjenne spark og romstering i magen. Jeg forstår jo at dette er fantastiske tegn til liv. Men er det bare meg som skremmes litt ved tanken? Følelsen av å ha noe inne i magen? Det er fryktelig vanskelig å forklare hva jeg mener, og det er sannsynligvis en veldig tabu følelse. Jeg griner jo bøtter når jeg ser serier som jordmødrene og får se det mirakelet det er at moren får barnet i armene sine. Men det er bare en så fremmed tanke å skulle ha noen som beveger seg inne i magen..

 

Huff, håper jeg ikke høres helt mental ut Jeg er vanligvis en normal person

[Anonym bruker]

Regner med dette er din første? Da er jo ting nytt og litt kremmende.

Du er jo bare 7 uker på vei enda. Men når den dagen kommer du kjnenner liv osv så vil du sikkert glde deg over det. Kjenne etter liv hver dag osv.

Men akkurat nå er det sikkert en fjenr tanke, er ikke sikkert det helt har gått opp for deg du er gravid heller.

 

Jeg er jo 25 uker, fleregangs fødende og har mage og kjenner masse spark, men synes likevel det er rart jeg skal ha baby igjenn Ikke skremmende da, for har jo vært igjennom det før, men bare rart

[Anonym bruker]

Det er kjempe rart og tenke på. Har tenkt tanken hver dag frem til jeg faktisk kjente babyen sparke. Da gikk det først opp for meg at det er helt utrolig hva som skjer. Jeg har en baby i magen, liksom! Det er et stort mirakel. Nå er jeg i uke 25 og kjenner det daglig, og tenker tilbake på sånnsom du tenker, at det var en skremmende tanke. Men nå er jeg bare lettet hver gang jeg kjenner han inni magen. Da vet jeg at han har det fint og lever i sitt beste velgående Lykke til med svangerskapet, og gled deg over at mirakelet har skjedd deg og

[Anonym bruker]

He he, jeg kan forstå hva du mener :-) det er jo på en måte litt psyko. For ikke å snakke om fødsel. Når du ser babyen og den er så vanvittig sprell levende, og noe dere har skapt!

 

jeg kjenner deg ikke, men tipper du vil bli glad og stolt når de første sparkene kommer og glede deg over livet i magen.

 

det er kanskje bare det at akkurat nå, så tidlig, virker det ganske fjernt?

 

Du høres ikke mental ut, bare veldig ærlig :-)

 

Gratulerer og Lykke til !

[Anonym bruker]

HI her. Tusen takk for respons fra dere

 

Det er veldig lettende å høre at dette ikke er et helt ukjent fenomen. Så lenge det er normalt er det jo greit. Jeg var bare litt redd for at jeg plutselig ikke var noen morsperson likevel - bare sprøyte gal

 

Jeg har jo alltd ønsket meg barn, det var bare det at det kom så brått på. Men vi gleder oss kjempemasse begge to, og mamma har allerede begynt strikkeproduksjonen osv

 

Jeg er liksom redd for å frike ut halvveis. Ikke takle alle forandringene som skjer med kroppen. For ikke å snakke om å takle den store oppgaven som kommer når barnet er født. De første årene av et barns liv er liksom så utrolig viktig for at det barnet skal vokse opp til å bli en trygg og stødig person! Så lenge jeg vet at andre også har hatt slike tanker så vet jeg at jeg også vil greie det.

 

Puh, lettet nå. Forberedte meg på et hylekor som ville skrike ut om at jeg var unormal og at jeg aldri burde få barn

[Anonym bruker]

HI her igjen

 

Takk for at du vurderer meg som ikke-mental Det var godt, hehe

 

Jeg syns det er bedre å være ærlig om følelser enn å gå og stenge dem inne i seg. Etter svaret fra dere kan jeg jo liksom slappe litt mer av. Hvis jeg hadde holdt det inne i meg hadde jeg kanskje blitt reddere og reddere.

 

Jeg vil nok helt sikkert både bli glad og stolt, men det er som du sier helt fjernt. Kan liksom ikke fatte at det skal leve et ordentlig menneske inne i meg. Får litt sånn Alien-følelse, hehe. Men forskjellen fra Alien er jo at babyen i magen er en helt vidunderlig skapning

[mamman til to gutter]

Jeg bare gledet meg til å kjenne liv før jeg begynte å kjenne det, men følte det helt absurd likevel at jeg faktisk hadde en menneske inni meg! Og det følte jeg bare enda mer og mer ettersom det nærmet seg fødsel og det rareste var når dette menneske kom helt og flott ut av meg!

 

Tror nok de fleste synes det er rart å tenke på selvom det er helt fantastisk å kjenne babyen sparke:-)

[Anonym bruker]

Jeg kaller faktisk fosteret mitt for "alien", he he.. Det er fortsatt litt uvirkelig at det er et menneske i magen selv om det har vært der i 28 uker nå.

Nyt tiden nå når du ikke har diger mage og mye romstering inni der. Min alien sparker så mye og ofte at det er plagsomt, særlig om natta. Men - alle stadier i svangerskapet har sin sjarm og jeg ville jo ikke vært foruten sparkene.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er det som er så fint med et langt svangerskap, man venner seg til de nye stadiene etterhvert som de kommer. Det er jo et under hver gang. Men veldig skremmende også. Og det som er fint er at alle følelsene både under og etterpå er like normale. Det er en bergogdalbane uten like. Og det går ikke an å forstå det før man faktisk opplever det.

[Anonym bruker]

Rart å kjenne liv, når den tid kommer.

Jeg er en av dem som syntes det var helt pyton og gå gravid....kunne ikke bli ferdig fort nok... Venter nå nr 2....og synes det er like pyton nå...gleder meg til å bli mamma igjen da )

Så, det finnes alle varianter.