Det er vanskelig å skryte

[Trollmora]

av det ene barnet som får til ting uten å la det gå utover det andre barnet som strever med det samme. Hvordan skal jeg klare det "riktig"?

Eldstemann strever med å bli tørr på natten. Han blir 6 til sommeren og skjønner at han er stor gutt. Nå har han endelig sluttet med bleie, han har en periode prøvd Minirin og nå skal han klare seg selv.

LilleSnupp på 3 har i vinter sluttet med bleie på dagtid og nå har hun også sluttet på natten.

Dilemmaet er når de kommer på badet om morgenen. En med våt pysj og ei med tørr. Kan jo ikke råskryte av hun som er så flink føler jeg, mer forsiktig skryt i påhør av storebror.

Sist helg fikk hun en "Pokemon-ball" som premie (det var avtalt på forhånd) og da sa Eldstemann, veldig lei seg, "Jeg klarer ikke å våkne jo!" I dag, endelig, klarte han å komme seg gjennom natten helt tørr, og fikk masse skryt og ros og "Pokemon-Ball."

Jeg har ikke stort håp om at han klarer seg gjennom kommende netter, men blir veldig glad hvis han får det til.

Han vil vi skal vekke ham før vi legger oss, og vi gjør jo det selv om vi vet at dette bør hans egen kropp finne ut av.

 

Hvordan gjør dere med flere barn det, når de strever med ting?

 

[tebekaa]

Har hatt samme problemet mange, mange ganger her i heimen også, spesielt de gangene lillesøster er flinkere enn storesøster i noe. Og det gjelder ikke bare skryt, det gjelder kritikk også.

 

Det som blir viktig da, er jo å finne de tingene som eldstemann er god på og skryte av de. Kan være f.eks: "Nå syns jeg du virkelig har vært skikkelig hyggelig og god mot lillesøster i det siste, og hjulpet henne med ting som hun synes er vanskelig. Så utrolig fint at hun har et så bra forbilde som deg. Tror du må være verdens fineste storebror, det er helt sikkert, så nå synes vi du har fortjent en belønning". Kan jo f.eks. være en tur på kino med mamma eller pappa - noe som lillesøster er for liten til.

 

En 6-åring kan også være stor nok til å snakke en-til-en. Så man kan forklare litt om at man er forskjellig og at det noen ganger kanskje føles litt vanskelig. Men da ramse opp alle tingene som han er god på.

 

Og at man ofte får skryt for den man er og ikke for ting man har gjort, det er også viktig for en som kanskje har litt dårlig selvbilde... Og storesøstre og storebrødre har en tendens til å ha uhorvelig høye krav til seg selv, sånn er det ihvertfall her i huset.

 

Har ikke erfaring med sengevæting, men det er vel kanskje litt som med det å slutte med bleie på dagtid også. Eller spising. At man ikke skal lage for mye oppstyr rundt det så det blir prestasjonsbetinget?

 

Ja, ja, det var ihvertfall mine erfaringer. Og det er kjempelett i teorien, selvsagt! Det er også min erfaring. Og ikke alltid like lett i praksis;-)

 

Lykke til!

[Plutseliten :)]

Jeg er ikke den rette til å svare på det,da det er 15 år mellom mine og store individuelle forskjeller.

 

Men,jeg ble rørt av det du forteller....om den tapre gutten din som ikke våkner.

Synes du gjør en kjempejobb,det er sikkert mange som ikke hadde tenkt på det.Du roser og belønner,og ikke minste ser barna dine.

 

Håper det går seg til etterhvert med sengevætingen.Og jeg tror også at det å ikke lage så stor greie rundt det er lurt.

 

En god klem

[Gjest]

Dilemmaet er velkjent, for vi har to tette, der jenta er yngst. Men eg synst kanskje ikkje det å slutte med bleier, og særlig ikkje om natta, kjem innunder dette. Det å vere sengevæter har f.o.f med hormoner å gjere, deretter søvnmønster, medan motivasjon og "flinkhet" kjem langt nedpå lista. Storebror treng vel berre å få høyre at hans hormoner virker annleis enn lillesøster sine.

Elles tenker eg at ros skal vere fortjent, men at ei vesentlig foreldreoppgåve er å leite etter ting å rose. Det treng ikkje, og bør vel heller ikkje vere det same hos søsken.