Dramatica Skrevet 16. mai 2008 #1 Skrevet 16. mai 2008 Eller, jeg venta, men har slutta.. hehe Har dere tenkt på at disse ukene er de siste av svangerskapet? Det er EN GANG i livet (evt noen flere) man får oppleve det som skjer nå. Det å ha et klart lite vesen inne i magen! Dessuten, tenk hvor få uker det er igjen i forhild til alle de ukene vi allerede har gått! Hvorfor ikke utnytte denne tiden til å gjøre det vi ikke har mulighet til å gjøre når det lille nurket kommer? Nå som det er så nærmes burde vi heler fokusere på å utnytte den tden vi har igjen for den er liten i forhold til de neste årene med overvåkning, opp om nettene osv! (detta vet jeg for jeg har en 3 åring i tillegg )
Gjest Skrevet 16. mai 2008 #2 Skrevet 16. mai 2008 Dette var fine ord, dramatica. En dag kan vi sitte å tenke tilbake på denne spesielle tiden. Noe å fortelle barnebarna:)
fullfartheledagen-med en til! Skrevet 16. mai 2008 #3 Skrevet 16. mai 2008 Slenger meg på denne! 15 dager igjen til termindato, og nyter hver dag. Gleder meg til å få det overstått, men er overhodet ikke stressa, ennå ihvertfall:-) Sover lenge om mårran, treffer venner, leser, går turer osv. Han kommer når han kommer, og jeg er da så rar at jeg ikke håper på noen fødsel før rundt termindato jeg da. Men som sagt, det kan jo endre seg. Må legge til at jeg ikke har barn fra før. Lykke til til dere!
maibaby-Ingrid2008 Skrevet 16. mai 2008 #4 Skrevet 16. mai 2008 Ja det er en fin tid, særlig den siste delen av graviditeten. Har savnet litt å kose meg med å gå gravid, for hadde inntil for tre uker siden masteropgave hengende over meg. Tiden har flydd av gårde og jeg har vært livredd for å føde for tidlig. De siste tre ukene med fri har jeg ikke ventet, men prøvd å gire ned og nyte denne tiden. Elsker å være gravid, så først nå, tre dager over termin, vil jeg slippe babyen ut. Har egentlig motsatt problem av alle de utålmodige her jeg, jeg har ikke klart å venne meg til tanken på at babyen skal ut. Det er jo så koselig å ha den i magen. Samboer har prøvd å minne meg om at jeg snart skal føde og få en baby, og jeg får litt sjokk hver gang han sier det. Snakket med jormor om dette også. Hun mente at psyken til et visst punkt kan ha noe å si, og at jeg holder igjen og ikke blir moden. Nå er jeg tre dager over termindatoen og begynner å bli motivert for å føde. Men jeg kommer absolutt til å savne denne fine tiden.
surreburre Skrevet 16. mai 2008 #5 Skrevet 16. mai 2008 Veldig bra sagt. Går i samme fella på alle områder jeg. i stedet for å leve i og nyte nuet, så tenker jeg alltid når det og det har skjedd, da vil jeg få det bra. Skikkelig dumt for man lever jo her og nå.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå