Blæh...

[Lillemus&mamma'n]

Nå er jeg så lei av å vente, selvom vi bare har prøvd i 3 mndr... Det er så døvt å ikke ha kontroll på det som skjer selv! Jeg kan jo stå på hodet og synge den russiske nasjonalsangen baklengs uten at det hjelper det minste! Skulle bare ønske det var noe jeg kunne gjøre for å få ting til å skje, men neida- her er det bare å forholde seg til det kroppen gjør- null påvirkningsmuligheter!

Måtte bare lufte frustrasjonene litt.

[Villstyring *2009-baby?*]

Forstår deg veldig godt!

Virker som de fleste blir gravide først når de har ''gitt opp'', for da slapper de av.. Jeg er selv inne i min første prøveperiode å er så utålmodig som det går an å bli, men i disse stunder tenker jeg på de som prøver i ett år+.. Tenk hvor mange skuffelser de må tåle?

 

Er dumt at man ikke kan påvirke ja.. annet enn å slappe av å ha det bra med seg selv

 

Men, som sagt, forstår deg utrolig godt!

 

 

[Lillemus&mamma'n]

...og så klarer jeg ikke å la være å fyre opp forventningene igjen... Var ferdig med mens påformiddagen på 17. mai, og har i grunnen hatt el-smerter til og fra siden, så min stakkars kommende mann får ikke være i fred ; ) Jeg merker at jeg er veldig redd for at det skal ta mange måneder uten at noe skjer, for så å finne ut at det er noe "i veien" som gjør at resultatet uteblir- har liksom ikke tid til å vente så innmari lenge- jeg er i ferd med å bli en gammel dame!