Unormal, jeg? Hmm..

[Anonym bruker]

Innimellom, når jeg ligger slik på sengen å tenker, så undrer jeg litt på om jeg kanskje ikke er helt "normal" ?

 

Jeg er en alenemamma til en liten miniturbo på litt over året, og dagene mine går så det suser. Før jeg vet ordet av det er det kvelden - og jeg nyyyter stillheten uten trollet.

Familien min og mine venner sier hele tiden "er det ikke på tide å finne seg en mann?". (Barnefar & jeg brøt under svangerskapet.) Men jeg har faktisk ikke lyst på en mann i livet mitt! Kan ikke se for meg en mann i nærmeste fremtid heller. Flere barn vil jeg ha, ja, men jeg trives så godt alene at.. Ja, jeg trives veldig godt.

 

Min mor spurte meg her en dag "hvorfor har du ingen mann i livet ditt, skremmer du dem vekk fordi du har barn, er du fæl med dem eller hva skjer?". Sannheten er at jeg har plenty med menn som sender meg søte meldinger, àla "hei søta, håper du har en fin dag, nuss til deg" og "savner deg, nydligheten" osv. Og sex? Tja, det har jeg da også.

Ikke noe manko på det området. Ikke at jeg puler rundt, men det er jo en og annen som jeg bryr meg "litt ekstra" om og som jeg har mye kontakt med, hvis du forstår?

Men i hverdagen så liker jeg å være ALENE. Uten noen mann, liksom..

 

Og det skremmer meg kanskje litt? Ser jo ikke for meg å være alene hele livet.. Samtidig som jeg gjør det. Er liksom greit å få pikk når jeg vil, men samtidig også be han gå hjem når jeg er lei..

 

Mini ser ikke noe til dette, det er ikke som om at menn går inn og ut av livet mitt. Mini har f.eks. aldri sett meg kysse en mann, og de gangene jeg har sex er de helgene jeg har fri. Så det skader jo ikke mini at jeg "holder på sånn". Men kanskje det skader meg?

 

Nei, for et idiotisk innlegg uten mål.. Måtte bare få det ut av hjernen og "ned på papiret" for å se hvordan det ser ut utenifra.

[Anonym bruker]

ble litt misunnelig på deg nå.. er ikke alenemamma, men godt du har det så utroli fint!!

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

hehe, kos deg du:)

 

[Anonym bruker]

hehe.. høres litt ut som meg;) men forskjellen er at jeg har hatt det sånn i mange flere år enn du;)

 

Det betyr bare at du virkelig trives i eget selskap, og har gode tider alene:) "kvalitetstid med seg selv" kaller jeg det.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Kjenner bare det er så "press" fra alle kanter om at man må ha en mann i huset. Venninner prøver å spleise meg med kamerater av samboerne deres osv.. Altså.. Jeg KLARER MEG FINT SELV! At jeg ikke har noen mann betyr ikke at jeg ikke har draget.

Familien er litt sånn "uff og uff" ang. meg. Hehe. Men jeg har det toppers! Som sagt, plenty med komplimenter som får meg til å smile, armkroke® å ligge i når jeg føler for det osv.. "Fucking good friends" som jeg kan snakke med alt om OG få pikk av, uten at det er noe mer. If you catch my point....

 

Godt det er flere

[Anonym bruker]

Kos deg nå mens du har det sånn:)

 

Kansje om noen år så vil du ha en mann i hverdagen din, men uansett hvem som sier at det er et "must"....?

[KaMa]

Syns tvert imot du høres særdeles normal ut.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg også veldig godt igjen i den beskrivelsen -eller det vil si, sånn jeg hadde det det første året etter min mini var født :-). Jeg var også alene størsteparten av svangerskapet og til jenta mi var rundt året. Var strålende fornøyd med å være alene, kunne disponere tiden min selv og kun ta hensyn til den massive oppgaven med å bli mor og meg selv :-). Jeg syntes også det var deilig å bli alenemor jeg, da, med hele hovedansvaret og det å bestemme hvordan jeg ville oppdra barnet mitt selv.

Selvfølgelig var bruddet mellom meg og BF et fryktelig men p.g.a. sånn det ble og bakgrunnen for det, så innrettet jeg meg ganske kjapt med å være alene.

Nå har jeg ny samboer og venter et barn til etter 5 år. Jeg "kjempet" faktisk lenge MOT den forelskelsen jeg følte, for jeg hadde det jo så godt:-)! Men han ga seg ikke, hehe. Ser nå både fordeler og ulemper med å være alene oppmot det å være to, så jeg vil absolutt ikke si at du er unormal. Heller heldig som ikke er av de som på død ig liv MÅ finne deg en mann. Drit lang masj i de som mener livet ditt ikke er fullverdig uten en, for ærlig talt man kan ha det vel så bra (om ikke bedre til tider, hihi) uten!

[Duracella]

Jeg syns det er veldig provoserende og ikke så rent lite kvinneundertrykkende dette maset om å måtte ha en mann for en hver pris, jeg!

Kan ikke skjønne annet enn at det står stor respekt av en alenemor som takler livet og trives med seg selv og barnet sitt. En kvinne som klarer å skape sitt eget liv! Du er tydeligvis sterk og trygg på deg selv, hva kan være et bedre utgangspunkt for barnet ditt?

Selv er jeg gift, men hvis jeg ble alene i morgen, ville jeg klare det helt fint, og ville slettes ikke starte noen mannejakt på flere år. (Ok, sex er en annen sak da)

Har ei venninne som har vært singel i ti år, med barn. Og presset på henne er enormt, både fra familie og venner. Finn en mann, er refrenget. Hun klarer seg utmerket uten! Og barnet hennes har det også utmerket!

 

Men se på hva som framstilles i media: Sex og singelliv for eksempel. Den serien syns jeg er noe dritt!!!!! Den skal liksom handle om hvordan kvinner lever uavhengige liv, ansvar for egen seksualitet osv....

Hva de faktisk gjør er jo bare å være på desperat jakt etter DEN ENESTE RETTE! De er slett ikke uavhengige.

 

Jeg er ingen rødstrømpe, er egentilg ganske konservativ og mener at barn helst hører hjemme i et ekteskap. Men livet er ikke bestandig sånn! Jeg har all respekt for damer som deg. Mindre respekt for alenemødre som scanner nattklubbene hver helg og tror de skal treffe drømmeprinsen der. Og som utsetter barna for en stadig strøm av menn som så forsvinner ut av livene deres. Stadige forelskelser og kjærlighetssorger tar litt fokuset vekk fra det som faktisk er viktig i livet.

 

Nei, dette ble et langt innlegg. Blås av alle som har meninger om hvordan du skal leve livet ditt. Lykke er uansett noe man må skape selv, IKKE en ting man kan forvente at noen skal kunne GI en. Du vil være lykkelig eller ulykkelig uansett mann eller ikke.

Hvis du er unormal, er jeg det også. Selv om jeg er gift, he he. Tror vi er mentalt sunne, jeg!