Jeg er så lei meg :(

[HøstBaby <3 Elias]

Kjæresten er som nevnt tidligere i militæret nedenfor Tromsø, og vi bor opprinnelig i telemark, så er ganske lang reisevei. Har hele tiden fått inntrykk av at han får komme hjem 14 dager før termindato, for å ha størst sjans til å være tilstede når lillegutt kommer, MEN igår fikk jeg da vite at disse 14 dagene er velferdspermisjon, og vil ikke bli satt igang før fødselen er igang. Så den dagen jeg ringer å sier at nå skjer det, så blir det da for han å bli satt på første mulige fly (som forøvrig ikke går 24/7), og DA starter disse 14 dagene før han må tilbake igjen. Sjansen er jo da kjempeliten for at han får vært med på fødselen da det tar ganske lang tid å reise hjem, og en må jo beregne at det tar litt tid å vente på fly osv også når det kommer sånn på sparket.

 

Jeg som hadde gleda meg så fryktelig for at han skulle være med, i og med at han ikke har fått deltatt i svangerskapet i det hele tatt da det ble funnet ut 3 dager etter han var reist inn i millitæret. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, nå vil jeg virkelig ikke føde lenger ! Altså, babyen kommer jo uansett, men jeg vil ikke Ikke uten han ! Mamma skal jo være med, men det er absolutt ikke det samme... Jeg vil prøve å få til en igangsettelse, slik at han får vært med, men hvor vanskelig er dette ? Jeg har det vanskelig nok som det er i dette svangerskapet enn at jeg skal gå å grue meg masse for at kjæresten skal gå glipp av alt..

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Uff! Skjønner godt at du er lei deg. Men jeg råder deg til å snakke med jordmor om det. Kommer sikkert til å løse seg på et vis. Det er jo helt umulig å vite når man skal føde og noen av oss har mannfolk som ikke befinner seg i umiddelbar nærhet. Det kan gjøre at man blir litt ekstra bekymra. Jeg anbefaler deg ikke igangsettelse i utg.punktet. Har selv erfaring og det var kjemptøft. Da ville jeg heller vurdert keisersnitt, selv om det ikke er å foretrekke heller (been there, done that). Lykke til!

[Ina25♥med gull i magen]

Uff, det skjønner jeg må være helt forferdelig...

Jeg og min kjære bor også tidvis på forskjellige plasser pga. jobb, så han får ikke vært like mye til stede i graviditeten som vi kunne ønske. Men vet hvertfall at han kan jobbe herfra rundt fødsel, så han vil være her da - og det hjelper.

Er det ikke mulig å få forlenget permisjonen da, hvis du tar det opp med legen din? Fortell at du gruer deg veldig til fødsel hvis han ikke kan være med osv., kanskje det hjelper? De må jo vise litt velvilje i militæret også? Er jo ganske viktig for dere begge at han kan være til stede under hele fødselen...

Aner ikke hvordan det er med igangsettelse/keisersnitt - men prøv å få samtale med lege/jordmor hvor du forklarer dette, kanskje de kan skrive noe som kanskje kan få militæret til å endre mening? Verdt et forsøk hvertfall... Det er bare å smøre på!

Lykke til, og håper det ordner seg for dere:)

[HøstBaby <3 Elias]

Hele verden bare raste for meg igår, det er så fortvilende Vi er så unge fra før, å jeg vil gjerne at han skal være der å dele opplevelsen med meg, støtte meg, være der sammen med meg å være den første til å se sønnen vår når han kommer ut. Vet jo han kommer så fort han kan da, men det blir liksom ikke det samme. Jeg har ikke noen andre å dele denne opplevelsen med bortsett fra mamma da i etterkant, men henne har jeg jo delt hele livet med, så jeg ville så inderlig at denne opplevelsen skulle jeg å han ha, sammen ! Det betyr så utrolig mye for meg, så jeg håper virkelig det går an å finne en løsning på ting, for jeg orker ikke å gå helt til September å grue meg til fødsel nå som jeg har sett så positivt på det hittil.. Huff, skal ikke være greit ..

[Gjest]

Trasi å få en slik beskjed når du håper på noe annet.

Men nå har du god tid til å instille deg på at slik blir det bare denne gangen. Kanskje får han mulighet til å være med på neste fødsel?

Da vi skulle ha vår første opplevde vi at mannen min ble alvorlig syk og ble innlagt på sykehus da jeg skulle føde.

Så min mor fulgte meg under fødselen.

Med nr. 2 fikk han være med på fødselen.

Håper at han kan være med denne gangen også, men man har jo ingen garanti.

 

Håper du finner roen og ikke bruker for mye energi på å ergre deg.

Lykke til!

[maria isabell]

kanskje han rekker det:) er det første fødselen din kan det ta lang tid fra 1 ri til babyen er ute:) brukte 24 timer første gangen...da burde han rekke å være med på slutten i allefall...de 12 første timen var ikke vonde,bare ubehagelig,så vart det litt vondt..var ikke skikkelig vondt før de siste timene...

[Bay-Liz]

Dette blir litt dumt å si. For alle fødsler er så fryktelig forskjellige! Selv om det er første, andre eller tredje. Begge mine foregående fødsler varte i fire timer, min første og min andre. Søstrene mine hadde også ganske raske fødsler. Så det har ikke noe med hvilket svangerskap man er i.

Når det er sagt; så skjønner jeg høstbaby GODT. Vett ikke hva jeg ville gjort uten min kjære jeg heller!!! Men, all lykke til til dere!!!