Må bare få ut litt frustrasjon vedrørende samboer!!

[Anonym bruker]

Det skal så lite til for å irritere ham, og når han først blir irritert så er han så langsur at det bare er helt utroolig!! Noen ganger kan han gå og være irritert og småsur over en filleting i et helt døgn... !!!

Nå ble han irritert fordi jeg ryddet av bordet og ordnet etter middagen, og derfor laget litt lyder, mens han skulle ligge og sove!! Fordi jeg ikke "tok hensyn til han" og heller ventet til han var ferdig med middagsluren sin... Så nå før han dro på trening, så sa han bare "hade" og gikk. Jeg spurte han; "får jeg ikke noe kyss??" men da fikk jeg ikke noe svar, og så bare gikk han.

 

Jeg blir bare så forbanna oppgitt noen ganger! Av og til føler jeg at jeg nesten går på nåler fordi jeg er så redd for at jeg skal si eller gjøre (eller ikke gjøre...) noe som han kan bli irritert over.

 

Utenom dette så har vi det veldig bra, bedre enn jeg har hatt det noen gang. Men likevel så er dette noe jeg tenker mye på, og når han får disse "surene" sine, så tenker jeg noen ganger at hadde det ikke vært for at jeg er gravid i 7. måned så tror jeg faktisk ikke jeg hadde orket det mer!!

[Anonym bruker]

Du har helt sikkert prøvd å snakke med ham, hjelper det ikke om du får ham med på en alvorsprat der du sier at han skaper faktisk veldig dårlig stemmning når han er så sur?? At han faktisk ikke er noe gøy å være sammen med når han er så langsint....

Samboeren min er heldigvis ikke sånn, men kjenner noen som er sånn, de går liksom og tviholder på det dårlige humøret sitt, VIL liksom være sinte for noe. Merkelig. Og ikke noe artig for folk rundt.

[Anonym bruker]

Hahaha, det første som slo meg er "dette kunne vært meg!". Altså i rollen som mannen din, ikke deg, men nå har jeg gravid-hormoner å skylde på da....;-)

[Anonym bruker]

Har han alltid vært sånn, eller har det kommet i løpet av graviditeten din? Kanskje han har sånn sympatihormonrush..................

 

Prat med ham du. Sånn går det ikke an å holde på. Om han reagerer på at du rydder etter middagen, hvordan skal han da takle en baby som garantert vekker ham om natta? Han får prøve å gå i seg selv litt. En sånn mann har du ikke bruk for.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg har prøvd å snakke med han om det, men da blir han ofte bare enda mer irritert... Men så kan han "mykne" opp når han har fått tenkt seg om litt (eller lenge...) og si slike ting som at "livet er for kort for å gå og være sur" og så gjør det godt igjen. Men så klarer han ikke å huske på det til neste gang, så blir han irritert igjen, så har vi det gående igjen.

Vi har egentlig aldri hatt noe skikkelig krangel, men det hadde nesten vært bedre enn enn slik dårlig stemning over lengre tid! Hvertfall om vi da kunne "gjort opp" når krangelen er over.

 

Og dette er dessverre ikke noe sympatihormoner fra hans side, det er nok slik han er. Jeg visste jo om det når vi bestemte oss for å bli gravide, men jeg håpte vel at han ville vokse på det av de gangene jeg har snakket med ham. Men den gang ei...

 

Er forsåvidt godt igjen nå, etter han kom igjen fra treningen. Men vi har ikke snakket om det, og jeg har enda ikke fått noe kyss. Men han snakker hvertfall noelunde "normalt" med meg nå.

 

Hvorfor skal det være så j**lig vanskelig å bo sammen med mannfolk av og til???

[Anonym bruker]

nei jeg aner ikke.. mannfolk er noen kompliserte vesen.. min samboer er også slik, fyrer seg for filleting.. og sier han skal sjerpe seg men glemmer det like fort. det er liksom slik at vi jenter må tåle alt, mens mannfolka de tåler ingenting.. rart med dette.. det er irriterende og slitsomt.. jeg har pratet med samboern min flere ganger om dette problemet hans, og han sier han skal prøve å sjerpe seg.. men han har en laaaang vei å gå.. for noen ganger kan han bare være sur på meg uten grunn, og dette kan pågå en hel dag av og til enda lenger. og så kommer han med unnskyldningen jeg trodde du var sur på meg. latterlig spør du meg..

jeg har også sakt at om vi skal kunne bo i lag så må han sjerpe seg veldig, så får håpe han gjør det.. men mannfolk vill alltid være mannfolk..

å det er ikke slik at jeg mener vi jenter/kvinner er perfekte.. men vi kan i allefall prate om ting...

[Anonym bruker]

Ja, ikke sant - jeg blir jo også stille når han blir slik, gidder hvertfall ikke å snakke med en surpomp. Og da tror han at jeg er sur på han!!

 

Men. Can't live with them, can't live withouth them...

 

Alt ok nå da, i dag ble jeg vekt av at han kysset meg, og han spøkte før han dro ut dørene. Go figure...

[Anonym bruker]

Hvis mannen min hadde blitt sint fordi jeg bråkte når jeg ryddet etter middagen, så hadde jeg bedt han dra et vist sted. Han hadde nok aldri tørt heller. Ærlig talt makan til oppførsel. Du får vise han hvor skapet skal stå.

[Anonym bruker]

helt enig med anonym 10:11, det er da virkelig ikke akseptalbelt å bli sur for noe slikt. neste gang det er snak om å gjöre husarbeid får du legge deg ned på sofaen og klage litt på bråket hans; så han selv ser hvor usympatisk slik oppförsel er:

 

òg en annen ting; i et godt forhold går man ikke på tärne rundt sin kjaere av redsel for å irritere!

[Anonym bruker]

Hallo, ryddehøner!

 

Jeg har et stort søvnbehov og blir superirritabel når jeg er trøtt, og jeg hadde garantert klikka smått om noen bråkte når jeg hadde gitt beskjed om at jeg trengte å sove en halvtimes tid. Så lenge det ikke er noe begge to skal rekke og alt er stress etc, så går det faktisk an å vente en halvtime med den ryddinga!!! Utrolig, men sant!!!

 

Langsint er jeg ikke, da. Men faen, jeg HADDE blitt pisse sur i et kvarters tid eller noe sånt.