snart så jeg gir fra meg ungen....

[Anonym bruker]

har det ikke bra med sønnen min om dagen. Alt jeg gjør er feil, og bare pappa er bra nok. Vet ikke om det er trass, temperementet hans eller noe jeg gjør grunnleggende feil i oppdragelsen. Er inne på tanken å gi fra meg foreldreansvar til faren hans og stikke av fra alt. Føler meg skikkelig motløs.

Er det vanlig at 3-åringer liker å spille sure, og gå så til de grader opp i det at de fremkaller raserianfall hos seg selv?

Hver gang jeg henter i barnehagen, blir han sur og går å gjemmer seg.

Han nekter å ta nei for svar uansett hva det gjelder. Jeg blir helt matt. Han har masse kontakt med faren sin, bf og jeg er venner, og flyttet fra hverandre da jeg var gravid, så sønnen vår har aldri opplevd krangling eller bruddet mellom oss.

Hva er det jeg gjør galt?

[Anonym bruker]

Det du gjør galt, er å ha en unge med 3-årstrass;) Det er bare noe en må gjennom. Og så klart er pappa best da. Der er det vel ikke samme hverdagen som hos deg. Jeg kan garantere deg at hadde ungen bodd fast hos far, så hadde far hørt at mor er best;)

 

Med andre ord; det er helt normalt. Bare la ungen rase fra seg, uten at du prøver for mye å gjøre noe med det. Han har oppdaget at han kan styre deg litt med dette. Han har virkelig oppdaget sin egen vilje:) Du må bare passe på at han ikke "vinner" kampen med disse anfallene, for lar du han vinne, så blir det bare verre neste gang:)

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

3 åringene kan være et "mareritt" til tider!!! heelt normalt det!)

 

skjønner deg altså, har en 3 åring selv jeg har lyst til å "hive ut vinduet" noen ganger, MEN vet det går over. de var slik de eldste også, trodde de hatet meg en periode..

 

tror ikke du gjør noe galt:) kansje gutten bare er litt frustrert? de begynner jo å forstå mere nå, å vil være mere selvstendig!

 

vanskelig å gi råd annet enn å fortsett å gi gutten kjærlighet:))

 

det blir bedre:)) klem

[Ane**]

Jeg har ikke så mange gode råd til deg. Men dette passerer nok som alt anet! Det er iallefall den tanken jeg har spikra inn i hodet mitt, for her er det også en på 3,5 år og enkelte dager driver hun meg til vanvidd! Hun surmuler konstant, enten er hu sur eller sint, eller sur eller sint eller sur.. Om hverandre fra morgen til kveld. Og jeg har tenkt akkurat som deg! "Hu kan bo hos faren sin" - "nå orker jeg ikke mer" - "hu hater meg".... Så jeg skjønner utrolig godt hva du mener, for det er så ufattelig slitsomt når det er sånn!!!! Du må gjerne sende meg en PM om du vil snakke litt utenom forum. for høres ut som vi har det veldig likt!

[Anonym bruker]

Takk for ålreite tilbakemeldinger folkens,er alltid godt å vite at man ikke er alene om situasjonen...

Hjelper på å ha et forum som dette, og skrive ut litt frustrasjoner også!

Og veldig godt at dere ikke tar det helt bokstavelig når jeg sier at jeg vil gi han fra meg....Han er tross alt verdens herligste ofte også

 

Stor klem til alle slitne mammaer fra en annen sliten mamma