hverdagen med en femåring &/"&$&"$#/!&$/&#

[Anonym bruker]

Hvordan er deres 5-åringer? Med tanke på lynne, humør, sinnstemning, trassing etc etc.

 

Vi har det bare så utrolig kjipt for tiden. Kan starte dagen med at hun ikke får viljen sin for noe og er sur resten av dagen, og gjør ting hun ikke har lov til og snakker skikkelig stygt f.eks. "hvis ikke du gjør det, så sparker jeg deg!"..vet ikke hvor hun tar det fra. Ikke hjemme i alle fall... oppgitt og lei, når blir det bedre?

[Newton & Prinsessen på erten]

Har det ikke slik her, dvs.

Gutten vår har kopiert dette fra bhg. og prøvd det et par ganger for å se reaksjonen vår, men.. Jeg bare sa "hva sa du til meg nå?", hvorpå han raskt svarte at han ikke mente det. Så tok vi en prat om det og siden har jeg ikke hørt noe slik.

 

Men, kanskje du kunne lære henne noen andre måter å uttrykke følelsene sine på? Andre ting hun kan si?

 

"Nå føler jeg meg sint fordi..." hvorpå du da får muligheten til å svare "jeg forstår at du føler deg sint når ...... , men desverre så ... , men kanskje vi kan gjøre det da og da for da passer det" osv.

 

Lære henne å føre en litt mer konstruktiv samtale.

[Anonym bruker]

Det er greit å bli sint og lei seg for ting - de får jo høre mye "nei" i løpet av en dag. Men surmuling for at de ikke får viljen sin, av typen is til frokost, se tv hele dagen, osv, det har jeg ingen toleranse for. Da blir de sendt rett på rommet og får ikke komme ned før de er ferdige med surmulingen. De har prøvd seg med å snakke stygt, men da sier jeg som hun over: "Unnskyld, men hva var det du sa nå?" Da er det ytterst sjelden de tør å gjenta det, for gjør de det, får det direkte konsekvenser. Er det rett før barnetv, så kan de bare glemme det. Liker de å spille data? Karantene ut dagen, flere dager om det er virkelig stygt. Hadde de prøvd å true meg å slå eller sparke om de ikke fikk viljen sin, da hadde de fått en meget grundig gjennomgang om hva man kan og ikke kan gjøre her i verden med klar advarsel om konsekvenser om de prøver seg på det en gang til.

 

Jeg tenker at jeg er et skikkelig troll noen ganger, men jeg kan ikke fordra surmulete, uhøflige og frekke unger. På den annen side, så er jeg veldig nøye med å ta dem alvorlig, høre på dem når de er sinte og lei seg for noe, hvor det er mer ..."grunn" til at de er det. Heldigvis er jeg og pappaen ganske samkjørte på dette. Så om de ikke får viljen sin hos en av oss, så nytter det heller ikke å sutre til den andre. Jeg tror det også er viktig.

 

Er det en ond sirkel, så må den brytes på en eller annen måte. Det er ikke alltid tiden hjelper. Om hun får din oppmerksomhet når hun surmuler eller truer, så ser hun jo at det virker - hun får din oppmerksomhet ved å oppføre seg slik. (Selv om det kanskje er kjeft hun får.)