Hvordan takkle velmenende råd?

[Thea]

Mamma er veldig ivrig til å gi råd om hvordan vi skal få lillegutt til å sove, og "maser" om at vi ikke må gi han uvaner ift at vi lar ham sove på fanget vårt, i sengen vår etc. Jeg mener at en 2,5 uker gammel baby trenger kroppskontakt og lar ham ikke ligge å skrike. Lar ham sovne i fanget og legger ham sovende i baggen. Vi samsover litt også.

 

Likevel klarer jeg ikke å overse kommentarene hennes. Hvordan forholdere dere dere til slike "komentatorer"?

[Gjest]

Kanskje si noe som:

 

Det er fint du kommer med råd, det setter jeg stor pris på, men ting har forandret seg siden jeg var liten (på 20 år, 30 år etc) og vi må finne ut av hva som passer best for oss og vår baby og ta det i vårt tempo.

 

De mener jo godt både våre mødre og svigermødre, men har i grunnen også glemt mye på 20-30-40 år. dessuten forandrer jo også anbefalingene seg fra helsestasjonen.

 

Svigermor fortalte at de skiftet tøy på de nyfødte etter hvert eneste skift,dvs fort 6-7 ganger om dagen selv om det ikke var skittent, men det synes hun heldigvis er tullete nå

 

 

 

[majsenna™]

Bare smiiiil og fortsett med det du/dere syns fungerer best. Her har vi vært igjennom samsoving, byssing, sovne ved puppen og til slutt nå prøver vi å la tussen sovne av seg selv i sengen mens en av oss sitter vedsiden av sengen. Trygghet er viktigst uansett. Fikk høre mye rart jeg også, men nå kan jeg bare le av rådene og vite med meg selv at vi har taklet det helt fint på vår egen måte. Lykke til! Du kjenner barnet ditt best:)

[grolla]

Første gang gikk jeg i forsvar og ble irritert på slike kjerringråd. Nå stoler jeg nok på meg selv til å vite at det jeg gjør er helt ok! Derfor er det bedre å late som om du setter pris på råd, og gjøre akkurat det du mener er best allikevel!

Det er jo dumt å avvise helt, for en dag kan du trenge gode råd, og da er det jo greit å ha noen å spørre!