Gruer meg til 17 mai

[Anonym bruker]

Vi har alltid feiret sammen med barnefar og hans familie siden vi ikke har noe familie på min side i byen der vi bor, men i år ser det ikke ut til at det blir noe felles feiring. Er så i tvil om jeg skal da forlange å ha barnet hele dagen (siden vi var med han og hans familie i fjor er det strengt tatt min tur å ha barnet i år hvis det er på den måten han vil ha det heretter, selv om det er hans samværshelg denne helgen.)

Jeg ønsker primært at barnet skal få gleden av å ha begge foreldrene rundt seg på 17 mai som det har vært de siste årene, men synes også det er fint for barnet å få være sammen med besteforeldrene den dagen. Er det best å bare sitte hjemme alene og la barnet være med faren i år også? Barnet kommet til å stille spørsmål ved dette, da han har snakket om hvor kjekt det blir å være med både mamma og pappa den dagen.

[Anonym bruker]

Hmmm. hvis dere alltid har feiret denne dagen sammen tidligere er det vel ikke din tur til å ha barnet i år? Dere må jo bli enige om hvem som skal ha barnet og sørge for at det blir annenhvert år fremover. Synd at dere ikke kan feire dette sammen. Vi feirer heldigvis denne dagen med biomor/stefar så vi slipper å krangle om hvem sin tur det er. Det vil si: Vi står alle å ser på toget (ikke alltid på samme sted), så drar vi på skolen hvor det er kaker, brus og lek. Vi pleier ikke å sitte sammen, men barnet kan løpe fritt mellom foreldrene.

 

Hvis dere bor på samme sted kan jo det være en måte å løse det på. Da har ingen barnet alene.

[Anonym bruker]

Ja det sånn jeg ønsker at det skal være også, men far har nå plutselig en annen oppfatning. Det med at jeg mener det er min tur i år hvis vi putselig skal begynne å dele oss er pga. at vi var sammen med han og hans familie i fjor, forjor, etc. alt har blitt lagt opp etter han og hans familie tidligere, jeg har ikke feiret 17mai med min familie eller venner noen av disse årene selv om det er jeg som har den daglige omsorgen.

 

Mitt dilemma nå er om jeg bare skal trekke meg tilbake og feire alene i år så ungen får være med far og besteforeldre, eller om jeg skal "stå på krava" for en gangs skyld og gi besked om at hvis han ikke vil feire felles i år, så er det min tur til å feire med mine venner og min familie siden jeg ikke har gjort det tidligere.(Har ikke familie som bor her i byen men har jo venner med barn.)

 

HI

[*-*]

Kan dere evt dele dere litt nå dette første året da? Sånn at en tar morgenen og tidlig ettermiddag med kaker og is, og en annen tar leker på skolen og middagsselskap på kvelden? Eller noe sånt?

Vi er i utgangspunktet ikke sammen begge familiene på 17 mai, men i og med at barna er så store at de går i tog med skolen, så er det egentlig ingen som er sammen med dem på formiddagen, men alle voksne er og ser på toget. Etter toget tar vi kanskje en is eller kaffe sammen alle sammen, og så blir barna med til den som har dem på 17 mai. Vi har annethvert år, og den som har barna bestemmer i hovedsak dagen. Men vi legger uansett opp til et felles møtepunkt etter barnetoget.

[Anonym bruker]

Ja det er kanskje en mulighet å dele litt på det, det får være et kompromiss-forslag hvis forhandlingene går helt i stå. Det er bare at far har et stort problem med å forhold seg til tider så vet at han ikke kommer til å overholde en avtale om levering til et gitt tidspunkt (feks. når toget går ved skolen som barnet hører til) så min del av dagen vil bli rimelig kort uansett. Men jeg får hvertfall barnet om kvelden, for da skal han på jobb, så selv om det er pappahelg får jeg barnet da (ved leggetid).

 

Nå har far har invitert seg selv på besøk hit i kveld for å snakke, så får vel høre på hva han har å si og vurdere saken fortløpende. Er så sliten og lei (halvveis i graviditet) nå at jeg orker ikke noe krangling, vil bare vite hva jeg har å forholde meg til. Huff dette ble litt sytete, men er lei meg.

[Anonym bruker]

Ellers er jeg litt enig med deg. Hvis det er sånn at dere ikke skal ha noe felles, eller at en bare skal ha barna og det også er barnas far som foreslår det og han alltid har feiret med sin familie, så syns jeg det ville være riktig at du fikk barna første året i år hvis du ønsker det:)

[*-*]

var ikke meningen å være anonym der:)

[Anonym bruker]

Takk for støtten, vi får se hvordan det går Bare ungen får en fin 17mai så skal nok jeg klare meg uansett.

[Anonym bruker]

Så ble det delt dag, mot barnets og mine ønsker, og (som vanlig) far som fikk det slik han ville. Dette er takken for at jeg har vært raus med ham og hans famile og latt de være sammen med oss hvert eneste år siden barnet er født. Verden føles meget urettferdig akkurat nå

Må prøve å holde masken overfor barnet men ikke lett gitt. Huff!

[Nordhagenjentene :)]

Skjønner at det føles urettferdig.

 

Her har det vært litt omvendt; før barnefar traff meg var de sammen på 17. mai, hos mor. I fjor bestemte mor at hun og barnet skulle grille hos søsteren hennes, så da fikk vi vært sammen med barnet på skolen etter toget. Far ville jo ikke dra dit uten meg, selv om jeg sa han kunne det.

 

I år hadde vi derfor planlagt at barnet skulle til oss, og hjem til mor på kvelden, siden det er hennes helg. I går sendte mor melding og lurte på om det var nødvendig at vi tok med barnet til oss etter skolen, fordi hun ikke ville være alene 17. mai...

 

Vi vil jo også være sammen med barnet 17. mai, i tillegg til at besteforeldrene gleder seg masse til å få noen timer sammen med barnet i morgen.

 

 

Dere må derfor bare bli enige om å ha annehver 17.mai tror jeg.... At dere er sammen på skolen etter toget og at den ene av dere får med dere barnet hjem i år, og den andre neste år. Kjedelig, men slik er det nå når man har to familier, hvor begge vil være sammen med barnet...

[Anonym bruker]

Ja neste år vil jeg heller ha barnet alene (da er det også litt spesielt iom barnet får feire sammen med lillesøster eller bror for første gang!) og så får far heller ha året etter.

 

Å dele dagen i to er rett og slett ingen god løsning, for da får man liksom ikke lagt noen egne planer heller, blir bare å gå å vente og passe klokken. Far leverte riktignok barnet hjem kun et kvarter for sent (ny rekord...) så det var jo en fremgang.

 

Må legge til at jeg gikk ut og gratulerte og klemte både far og kjæresten hans når de hentet barnet i dag. (Med tårene i halsen ja, men for barnet er jeg villig til å strekke meg langt.)

 

Neste år blir det 17mai med sønnen min og bebien og program lagt opp etter mine ønsker. Gleder meg allerede! Hvis far prøver å protestere på det kan jeg bare henvise til lovverket. (Som jeg noe forundret oppdaget i går at 17mai ikke er noe dag som går på rundgang, kun jul og påske.)

[Anonym bruker]

Hei vil bare si at som skilsmissebarn kjenner jeg deler av dette fra barneperspektivet og delt dag ville jeg ikke anbefalt i lengden.. bedre for barnet å vite klart hvem h*n skal være med og hvem som ikke er der, spesielt hvis en av partene er dårlig på å holde tidsmessige avtaler... kasteballfølelsen er uggen...(barn får med seg klumper i halsen og slukt sinne....) Det ideelle er jo som du sier helt først at man feirer sammen for barnet, men går ikke dette er det jo viktig for barnet også at du ikke lider :-)

 

Klem

[Anonym bruker]

HI igjen her, jeg er selv skilsmissebarn og vet derfor bedre enn de fleste hvor mye en sånn dag betyr Faren har foreldre som er gift, og kanskje det er noe av grunnen til at han har så vanskelig for å sette seg inn i barnets (og mine) følelser rundt dette.

 

Må tilføye at jeg fikk en ganske god avslutning på 17maikvelden i kveld når godgutten krøllet seg inntil meg i sengen ved nattasangen og sa følgende. "i dag har jeg hatt en superfin dag, mamma, det var veldig gøy å være med pappa! -og her sank jo hjertet mitt litt- men så fortsatte han: men det var aller gøyest å komme hjem til deg!"

 

)) Jeg har helt klart verdens beste gutt!