Anonym bruker Skrevet 14. mai 2008 #1 Skrevet 14. mai 2008 VET at de aller fleste klarer dette fint og alt som er..men det er allikevel min aller største angst..Jeg og barnefaren har det stort sett fint,men når han er negativ,så er han VELDIG negativ..Får høre at han ikke er glad i meg,ikke vil ha noe forhold med meg,og at han ikke vil ha noen unge..er gravid i uke 32 og vi ble enige om å beholde barnet med en gang,og han lovte å stille opp på alle mulige måter..Bor på andre siden av landet vekk fra HELE min egen familie også.Hva hadde dere gjort?..
Anonym bruker Skrevet 15. mai 2008 #3 Skrevet 15. mai 2008 Flyttet mens barnet er i magen,til nettverket ditt Er han virkelig glad i deg, så flytter han sammen med deg. Det kommer snart en lov ang å flytte langt bort med barn, om man splitter lag. Så flytt mens du kan. Du kommer til å trenge støtte fra familien din.
Anonym bruker Skrevet 15. mai 2008 #4 Skrevet 15. mai 2008 Gi blaffen i barnefaren og flytt mens du kan. Selv angrer jeg på at jeg ikke flyttet nærmere min familie fordi jeg var så naiv å tro at det var til det beste for barnet å bo nært faren. Han har aldri prioritert sønnen sin, nå begynner han snart på skolen og det er for sent å flytte :-(
Anonym bruker Skrevet 15. mai 2008 #5 Skrevet 15. mai 2008 Jeg hadde ikke giddet å være i et forhold med en slik fyr. Flytt du, elsker han deg kommer han nok etter. I Norge er det jo lagt opp til at alenemødre faktisk kan klare seg fint økonomisk.
Dunder Skrevet 15. mai 2008 #6 Skrevet 15. mai 2008 Er det din størst angst? Å bli alenemor? Jeg kan sikkert komme på 100 ting som er mye verre enn det, gitt.. Hadde du ikke allerede vært gravid så hadde jeg anbefalt deg å latt være å få barn. Å få barn med en dust når man har angst for å bli alenemor er ikke spesielt lurt, og han merker det sikkert og vet han kan oppføre seg hvordan han vil - du vil aldri dra. Hva er det som er så ille med å være alenemor egentlig?
KaMa Skrevet 15. mai 2008 #7 Skrevet 15. mai 2008 Altså, er dette sånt han sier for å manipulere eller er det sånt han sier fordi han føler det sånn? Om det er det siste, så ville jeg sent ham til legen for en utredelse. Er det det første så hadde _jeg_ tatt en tur til legen, for en henvisning til en psykolog som kunne hjelpe meg å komme over angsten for å bli alenemor. Uansett, å være i et forhold som hele tiden er usikkert er 5 millinoer ganger verre enn å være alene. Men det hjelper vel ikke deg å vite det..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå