til dere som har barn fra før...

[Anonym bruker]

hva var det største "sjokket"/ omstilling som dere måtte gjennom når dere gikk fra å vere ett par til å bli 3?

[Anonym bruker]

dette lurer jeg også på.....

[Anonym bruker]

At man ikke kan ta på seg skoene å gå ut døra lenger. Må pakke med ting og planlegge i forhold til det lille nurket. Mat,soving osv... Og selvfølgelig ikke kunne sove til man våkner av seg selv.

[Gjest sug lut fet ballade]

Ikke så mye sjokk i det hele tatt, faktisk, hvis det er noen trøst. Ingen bomber, ingen granater - hadde vel realistiske forestillinger og ønsket oss barnet, ikke et problem.

[hit og dit]

Eg er vokst opp med baby i hus, har søsken som er ein del yngre, så eg visste nok litt kva eg gjekk i møte. Eg vart egentlig ikkje overraska over nokon ting. Det var enklare å ha unge enn eg trudde. No har me ei veldig letthåndterlig jente og da.

 

Det eg kan komme på er: eg var ikkje så redd for å knuse/ødelegge ungen som eg trudde eg ville vera. Så var eg veldig overraska over kor seint eg klarte å kalle meg sjølv mamma, sjølv om morsinnstinktet var kraftig som på ein hunntiger. Eg vart og veldig følsom, og er det enda. Har aldri vert lett å få til å grine og blei aldri rørt av filmer, men det blir eg no.

 

[blond]

Det spørs hvilke vaner dere har. For noen blir det stor overgang, mens for andre blir det ikke det store forskjellen.

 

Det du må være forberedt på er at alt tar MYE lengre tid enn du kan forestille deg. Og det skjer stadig uforutsette ting. Dessuten kan du regne med at søvnen din blir forstyrret over tid og at du får sove for lite. For noen blir det krise i forholdet mens andre forhold blir styrket. Du blir kjent med deg selv og dine svakheter og styrker på en måte som ikke kan sammenliknes med andre erfaringer i livet.

 

[Anonym bruker]

jeg er veldig klar for barn, og føler det er ingen ting jeg mangler i livet av ting eller livserfaring på noen som helst måte( er ikke noen ung jente lenger)

 

men syns det er så mange som sier at det er et slit og så mye som ikke kan prioteres som før...

 

men jeg ser ærlig talt ikke noe negativt med det, syns derfor det hadde vært fint å høre om hva dere syns? både på godt og vondt..

 

HI

[blond]

En grunnleggende positiv innstilling gjør det meste lettere og mer ukomplisert.

[Anonym bruker]

Det var ikke noe sjokk faktisk, barnet var etterlengtet og vi var veldig innstilte på å bli foreldre på forhånd. Å få barn var akkurat som vi hadde sett for oss både positivt og negativt.