Det å "møte veggen"...

[*makrell i tomat*]

 

 

Hei dib-jenter/damer!

 

Jeg trenger noen råd av dere,- kan dere hjelpe meg??

 

Jeg er i ferd med å "møte veggen",eller muligens har jeg møtt den...

 

Er helt utbrent av jobben,vært i samme bransje i 16 år,har 2 nydelige barn og verdens snilleste mann,

men jeg orker nesten ikke tanken på å være sammen med de,føler meg helt TOM,LIKGYLDIG og LEI MEG av alt...

 

Har ikke fortalt det til noen,bortsett fra sambo da,-vet ikke helt hvordan

jeg skal gå fram...

Er det best å sykemelde seg først? Trenger nok litt hjelp for å komme

meg på bena igjen.

 

Noen her med erfaring på dette feltet??

 

 

 

 

 

[Mille**]

Kjenner folk som har møtt veggen, det første de gjorde var å kontakte fastlegen, så tok de det videre derfra.

 

God bedring!

[Mamma til to tette]

Kan bare underskrive på det å ta kontakt med fastlegen. Du er ikke den første som trenger en time-out fra hverdagen og første steg er gjerne jobben og så får du ta tak i familielivet etterpå. Lykke til!

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Har dessverre erfaring med dette. Krasja i fjor etter spontanabort nr 3, og klarte ikke reise meg igjen. Var jo selvfølgelig deppa, men det verste var at hjernen koblet helt ut og nektet å fungere. Husket INGENTING (samme setningen kom gjerne 3 ganger i løpet av ett minutt), var helt borte (turte nesten ikke kjøre bil), klarte ikke å konsentrere meg om å lese et blad en gang.

Det du må gjøre nå, er å dra til fastlegen din og forklare at nå går det ikke lenger. At det står ikke på viljen, men du klarer rett og slett ikke mer nå. Få deg ei sykmelding så fort som mulig. Har du en grei arbeidsgiver? Legen gir nok ikke mer enn 14 - 21 dager sm i første omgang, da kan det være greit av deg å ringe jobben og fortelle at det kanskje kommer til å vare litt lenger... Jeg ble sykmeldt i januar, var ikke tilbake i full jobb før i mai. Sånt tar gjerne litt tid.

Når du så har fått sm, ta livet med ro. Ikke prøv å stress deg bra igjen, det kommer når det kommer. Sov så mye som du har behov for, men helst om natta. Gjør ting som gir deg glede og overskudd, fokuser på det som er positivt i livet ditt. Gi deg selv tid.

Håper du kommer deg ovenpå igjen snart! =)

[Eve Dallas]

Ta deg en tur til legen og få deg en sykemelding.

Du kan være sykemeldt i ett år.

Jeg gikk rett i kjelleren for 4.5 år siden, og det tok meg to år før jeg hadde kommet meg opp trappen igjen.

For meg var det eneste riktige å slutte i jobben, jeg gikk sykemeldt i to måneder.

Tid, tid og atter tid + pluss noen å snakke med var min medisin.

[*makrell i tomat*]

 

Tusen takk for gode svar jenter/damer )

 

-Og Supermann,fikk du noen hjelp til å komme deg ovenpå igjen,

eller gikk det seg bare til med tiden?

 

Godt at det har ordnet seg for deg )

 

Man blir ganske redd seg selv,

og sine egne følelser i en slik situasjon...føler at det er et nederlag,men det er det jo ikke,dette kan jo skje den beste...,derfor synes jeg det er

så vanskelig å si noe om det på jobben,men jeg skal manne meg opp

og få orden på livet mitt igjen!!!

 

Takk,takk ;o)

[Miss Foster]

Har nettopp vært der selv - det sa bare full stopp. Alenemor med 2 småbarn og gravid i et annet land uten noe form for støtte eller hjelp fra familie og venner, samt problemer på jobb.

 

Gå til lege og få sykmelding - deretter be om time med psykolog - det gjorde jeg. Hjalp mye.

 

Vær forberedt på at kroppen din også kan si stopp. Jeg fikk veer - (6 mnd), akuttbesøk, deretter 2 dagers migreneanfall osv osv. Helt nedkjørt. Ble anbefalt psykiater.

 

Jeg valgte å dra hjem igjen til Norge - og har sakte men sikkert begynt å bli bedre.

 

Men alt var mørkt. et fullstendig kaos, hadde bare lyst til å gi blaffen i alt og alle, men slepte meg opp hver morgen pga guttene mine, men var helt ferdig både i kropp og sjel.

 

Ta tiden til hjelp og be om profesjonell hjelp.

 

Lykke til - dette greier du - men snakk med samboeren din det er viktig at han forstår hvordan du har det og støtter deg.

[*makrell i tomat*]

 

 

...Igjen tusen takk for gode svar )

 

Godt å høre at jeg ikke er alene om dette tema )

[*makrell i tomat*]

 

God dag jenter/damer )

 

 

Tok meg selv i nakken i dag,ringte å bestilte legetime!

 

I dag er den første dagen i mitt "nye liv"...gjenstår bare å legge

dette fram for arbeidsgiver,ikke så lett å vite hvor man skal begynne...

[Gjest]

Har selv gått på en smell en gang, kontakt fastlegen din, og start med å sykemeld deg, familien må gå forran jobben.

 

[HTC]

Merket det samme. Hadde også vært i samme bransje like lenge som deg, to barn og verdens beste mann. Følte det på samme måte som deg, hadde sakte bygget seg opp over flere år.

 

Jeg måtte for første gang i mitt liv sykemeldes, var sykemeldt i 4 uker. De ukene brukte jeg godt. Gikk til kiropraktor (vond nakke, hode og rygg. Anspendt) og massør. Jeg begynnte å gråte når jeg ble massert, samtidig sa kiropraktoren min til meg at jeg tror det er jobben din som gjør deg anspendt.

 

Jeg bestemte meg for å være tøff. Sa opp stillingen min i januar, gikk aktivt ut å søkte ny jobb og begynnte med lett trening.

 

Nå har jeg det godt. Ny jobb innen helt ny bransje for meg, det pluss trening gir sakte men sikkert mer energi. Jeg er helt klart på rett vei. Hadde jeg ikke satt igang prosessen nå, ville jeg nok helt sikkert totalt smellt hode i veggen om ett års tid, og da hadde nok sykemeldingen blitt MYE lengre enn 4 uker.

 

Har du følt det slik du har nå en stund, har det sneket seg inn på deg? Ta tak i det nå. Sett det ned, hva vil du ha ut av livet, hva må du gjøre for å få det til? Tenk nytt og friskt. Snakk med lege, finn ut behandling som er riktig for DEG og ikke minst TENK NYTT.

 

Klem