"Trassalder"

[M by M]

Jenta mi blir 3 år i juli. Og hun har perioder med såkallt "trass". Som f.eks i dag; brukte ti min på å få henne inn i bilen da jeg hentet i barnehagen fordi hun ville sitte foran i bilen og ikke bak. I pappaens bil får hun nemlig sitte foran (til min store irritasjon).

Så kommer vi hjem. Da vil hun ikke ut av bilen. Får henne til slutt ut. Så vil hun ikke inn i huset. Dette tok til sammen 40 min. Hun gjemte seg bak bilen og der stod hun og gråt høøøøyt. Jeg fikk ikke ta på henne og ikke komme for nær. Hun sa at hun ville bare stå der og gråte. Så til slutt ble hun med inn. Så peker hun ut av kjøkkenvinduet og sier fornøyd " jeg står bak bilen der og gråter høyt jeg!" også ler hun. Jeg spør om hun syntes det var gøy. "ja, det er moro det" svarer hun.

 

Slike episoder som dette (som heldigvis ikke inntreffer hver dag), er det trass eller er det noe annet? Gjør jeg feil som forelder eller kan ungen være stressa og sliten på grunn av andre ting som jeg ikke forstår? Hun er mye frem og tilbake. Fast annenhver helg hos faren sin fra torsdag ettermiddag til tirsdag formiddag og vi har ikke veldig samkjørt oppdragelse. Han bærer henne nærmest på en silkepute mens jeg er mer konsekvent enn han. Blir så usikker noen ganger på om man virkelig kan kalle alt for "trass"... Hva tror dere?

[Gjest]

Ja, jeg vil si det er trass. Min eldste gutt begynte å trasse skikkelig da han nærmet seg 3 år. Gikk helt i "vranglås" og hørte omtrent ikke hva jeg sa...

 

Det var spesielt når han var trøtt og sliten at han fikk sånne "anfall". Nå er han 3,5 år, og vi har hatt det rolig i minst 1 mnd. Håper det holder, men venter vel egentlig bare på neste runde...