Ang dette å reise vekk.....

[Gjest]

Jeg kunne ikke vært vekke fra sønnen min i 2 uker fordi jeg rett og slett tror han _kunne_ ha tatt "skade" av det. Når jeg var vekk en uke i fjor gråt han seg i søvn de 3 siste kveldene. Når jeg kom hjem igjen var han suterete og vannsklig, som om han skulle "straffe" meg for å ha vært vekke.

 

Han var hos sin mormor som vi er sammen med flere ganger i uka og han er en robust gutt som ikke er noe utpreget følelses menneske. Tøff og ikke noe pysete eller noe. Sier dette bare for å beskrive hans personlighet. Han var på det tidpunktet 2,5.

 

Så, til poenget mitt, kan det være forsjell på barn som bor med bare mor og barn som bor hos mor og far? Kan sønnen min ha mer behov for meg fordi det bare er oss to??

 

Eller er det min egen seprasjons angst som kansje er større fordi det bare er oss??

 

Nei, nå ble det litt mye grublerier...men noen som har noen tanker rundt dette?

[Gjest]

singleforeldre med erfaringer? dytt dytt

[*Minnie Mus*]

Vet du, sønnen min på snart 5 er veldig mammagutt. Han synes det er greit å være hos pappaen sin annenhver helg og en dag i uka, men når det blir lengre enn det, synes han det blir litt for lenge.

Men når det er moren min det er snakk om, så kan han være der i lange perioder uten å savne meg. De har et veldig tett forhold, noe både jeg, moren min og sønnen min setter pris på.

 

Men hver sommer må han være hos pappaen sin i to uker i strekk. Det er egentlig i lengste laget, men det er ikke jeg som har bestemt at det skal være sånn, dessuten så har han godt av å kjenne begge foreldrene sine.

Ingen reagerer på det, fordi det er faren, men når det er et annet menneske i familien det er snakk om, så begynner folk å snakke om at barnet kan få psykiske prob osv.. Selv om barnet kanskje kjenner det mennesket bedre og stoler mer på det mennesket.

 

[Gjest]

jeg har vært alene med mi snuppe siden fødselen, og da hun fylte 1 år begynte vi med en uke hver 2 mnd hos besteforeldrene. hadde en trøblet natt som regel når hun kom hjem, men hjalp da å sove med meg. så var alt fint igjen. har fortsatt med dette, hun er nå 2 år og 6 mnd, og i sommer skal hun være hos de samme besteforeldrene i 2 uker. jeg har ingen betenkligheter ifht det vet hun bare koser seg og knapt savner meg )

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror nok at barn som bare bor med en forelder blir mer knyttet til den siden de ikke har noen og dele kjæligheten på. men på en annen side så vil jo barn som har samvær sansynlivis være mer vandt til og være borte.

nå anbefaller ikke barneombudet at barnet er på fereie borte fra hovedomsorgsersjon noe særlig mye lenger en det de vanlig vis har samvær, for barn under 3 år, pga små barns tidsbegrep og evne til og forstå konseptet ferie.

 

han på fvk mente at småen på 19 måneder kunne være 1 uke hos far i sommer, jeg satt meg i mot og far sa han ikke skulle ha ferie. så her skal far ha noen hele helger i stedet. han har 1 overnatting anden vær helg og 1 ettermidag i uka til vanlig

[3 nydelige jenter <3]

De hadde dette temaet oppe på God morgen Norge med han Stein Erik Ulvund (det han heter??)

Han sa at små barn kunne ha problemer med at foreldre reiste fra de. Forskjellen på 2 og 3 uker var visst ikke såååå stor fordi barn ikke har begreper om tid..

Det som ofte skjedde var at barna leter intenst etter foreldrene når de har dratt. Uten at de ga noe spesielt uttrykk for det, noe som igjen kunne være skummelt da de "sørget" innvendig uten at noen la merke til at noe var galt. Mange følte at de var forlatt og skjønte ikke hvorfor de plutselig ikke får være med og skjønner ikke at mamma og pappa kommer tilbake.

Etterhvert ville de innfinne seg i dette og prøve å godta den nye tilværelsen som det skal være på permanent basis.

Når foreldrene derimot skal komme hjem igjen kan barna få en kjempereaksjon og prøve å straffe og hevne seg på foreldrene.

 

Jeg har ingen som helst erfaring med dette så dette er heller ingen form for påstand fra meg! Kun det som ble sagt i programmet!!!

Hva jeg mener kan være det samme..

[3 nydelige jenter <3]

*Minnie Mus* jeg tror reaksjonene er fra folk når primæromsorgspersonen (huff for et langt navn) reiser vekk..

Jeg synes ikke det er riktig for barnet sin del å være vekke mot sin vilje...

[:::) Frøken Velferdsrett]

jepp det har jeg også fått besked om på fvk 2 nydlige prinsesser + spire.

 

det påpekte hvor ekstremt viktig det var at samvær var så kort at barnet ikke trengte og distangsere seg fra hovedomsorgspersonen (altså hos meg mor) for det kan virke trumatisk og ødelegge tilliten barnet har til mor. det er er lite gunstig

[*Minnie Mus*]

Er enig i at barn kan få den type reaksjoner. Husker jo selv at jeg kunne bli lei meg når moren min reiste alene på ferie når jeg var 11 år eller noe sånt. Men kom fort over det, og det er ikke snakk om at jeg har tatt skade av det:-) Nå var jeg eldre enn en 1-3 åring da, men vondt var det for det. Grunnen var nok at jeg var mammadalt deluxe og likte ikke å være igjen med "bare" pappa...

 

Men skal man ta hensyn til det, så kan man jo ikke ha en eneste kveld uten barna da?

[winneboo]

Jeg har totalt motsatt erfaring. Jeg er borte fra vesla annenhver helg for da er hun hos faren sin. Mine foreldre har også passet henne mye opp gjennom årene å hun har et veldig nært forhold til de.

Jenta mi reagerer aldri slik som din sønn er, så lenge hun er hos folk hun stoler på. Å det er hun jo også

Kanskje fordi mine foreldre fikk slippe til veldig tidlig, som da gjorde at hun raskt knyttet bånd med de. Nå er hun 2,5 år å hvis hun aldri hadde sovet borte så hadde det nok blitt et stort problem å begynne med det nå.

Nå spør hun etter besteforeldrene sine hver dag, å hun var hos de i helgen å storkoste seg. Å søvnen er like bra som den alltid har vært.

 

Barn er forskjellig, men tror at hvor lenger man venter med å være borte fra barnet vanskeligere blir det. Jenta mi er vant med å ha andre voksenpersoner rundt seg, så når jeg ikke er der så er hun trygg på de å koser seg selv om jeg ikke er der.

[3 nydelige jenter <3]

Jeg bryr meg faktisk ingenting om hva andre gjør! Flasking i senga, bæring, samsoving, skrikekurer, godteri på onsdag, kake i bhg, solkrem eller ikke, våtservietter. Jeg bryr meg rett og slett absolutt ingenting om hva andre mener er best for sine barn! Man har jo hver sin oppfatning av ting! 100 forskjellige eksperter å tro på, er bare å velge den som har likest meninger som en selv!!!

Jeg og min kjære har ikke hatt behov for noe annet enn å legge barna hjemme, dra ut og komme hjem igjen etter en middag++

Vi er veldig glad i å reise med barna og har reist både til Paris og andre steder uten problemer!

Men for all del, kan hende det kommer en dag der jeg har behov for en ferie bare med min kjære og da får vi nok til det på en måte som passer oss og barna godt