Gjest Skrevet 14. mai 2008 #1 Skrevet 14. mai 2008 Går kveldskurs to kvelder i uka, startet i februar og er ferdig utdannet Regnskapsmedarbeider i desember. De første to månedene gikk supert fordi jeg følte stoffet var enkelt, trengte ikke yte så mye og jeg merket ikke så mye til graviditeten. Nå krever skolen mer tid (selvfølgelig), jeg er 50% sykemeldt, sliten og slapp og har bare mistet motivasjonen til å fullføre studiet. Er i tvil om jeg kommer til å gå det ferdig, og er i enda mer tvil i om jeg noensinne vil gidde å jobbe i et sånt yrke. Eneste grunnen nå til atj eg vegrer meg for å slutte er at jeg er bundet til å betale for hele året, 40.000kr.. den er bitter.. Noen råd eller kommentarer? Alt av respons er velkommen..
tjommis Skrevet 14. mai 2008 #2 Skrevet 14. mai 2008 Det er utrolig kjipt når man merker at motivasjonen dabber av... men hvis det er til trøst er det helt normalt! Tror alle vil ha opp- og nedturer når det gjelder de fleste ting her i livet. Skjønner selvsagt at det er dumt at du tenker at du aldri vil jobbe med det senere i livet, men slike ting kan også forandre seg! Og uansett vil du ha det på cv'n når du søker på jobber senere. Ta en dag om gangen og hold ut, tror ikke du vil angre når du er ferdig! For som du selv sier må du uansett betale for skolegangen, og da er det greit å få igjen noe for det:-) Lykke til og "hold on be strong" he he:-)
Gjest Skrevet 14. mai 2008 #3 Skrevet 14. mai 2008 Er litt til trøst at det er normalt ja:) Takk;) Vanskelig det her, nå føler jeg jo at eneste grunnen til å fortsette er de dumme pengene - blir ikke noe problem å betale det tilbake igjen, men er jo kjedelig å ha kastet bort så mye bare på å finne ut at jeg ikke gadd gjøre det ferdig:( Også er jeg så urolg for hvordan det blir med neste semester, hvor jeg har termin samme uke som skolen starter igjen:) Kommer jeg til å klare å ha motivasjon nok til å gå fra min nydelige, førstefødte to kvelder i uka for å lære om noe som overraskende nok ikke intersserte meg det minste..
tjommis Skrevet 14. mai 2008 #4 Skrevet 14. mai 2008 Det tror jeg du vil ha hjerte til:-) To kvelder i uka er ikke så mye. Kanskje pappa'n vil ha godt av to kvelder i uka helt alene med babyen? Om 18 år eller så kan det være du som sitter og gir lignende råd til ungdommen din, og da vil du heeeelt sikkert ta i bruk denne historien. Lærdom i alt uansett hvordan det går vet du:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå