Jeg er lei meg...

[lillefot]

Har innsett at mamma ikke overlever til fødselen min. Er ikke sikkert hun får oppleve 17 mai engang. Kreften har tatt henne helt ut! Det verste er at når legen sier det, så betyr det så mye mer enn hva jeg ser selv. Skal på besøk etterpå og hun skal gi datteren vår et hjerte i gull som minne om mormor. Har også kjøpt til hun i magen som hun skal få når hun blir litt større. Uff, det er så vanskelig å takle alle disse følelsene. Jeg er oppløst i tårer, pappa er helt knust, søsteren min er knust. Allikevel må livet gå videre. Vi vet jo hva som skal skje, men denne ventetiden gjør det til seigpining. Vil jo ikke at hun skal lide, samtidig som jeg vil at hun skal bli frisk. Orker ikke gråte mer, har ikke mer tårer, men øynene blir bare våte. Må bare få det ut et sted. Snufs;-(

[Sol Skippertaksdronning]

Så leit!! Sånt er bare trist:( Men synes hun gjør en fin ting med gullhjertene, og minnene er jo alltid. *Stoor trøsteklem*

[Noah-gullet Mai-08]

 

Kan nesten ikke tenke meg hvor vondt dette må være for deg nå.

Jeg vet av erfaring at kreft er en lumsk og urettferdig sykdom som aldri skulle eksistert!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si for å trøste deg,men jeg vil si at uansett hvor hardt det er så nyt de dagene du har med din kjære mamma fremover.

Sender deg og dine min dypeste medfølelse!

 

Jeg skal be for din mor.

 

Klem fra meg

[liten spire]

Huff føler så utrolig med deg..

kjempe synd att hun ikke får oppleve din lille datter men du får ta vare på alle de gode minnene og vise masse bilder til den lille mens den vokser opp.

Jeg mistet begge mine foreldre til kreften før jeg fikk mine barn .( selv om jeg fikk førstemann når jeg var 22 år ) det har vært utrolig trist att de alldri fikk oppleve hverandre men jeg er sikker på att de føller med og ser på oss alikevel

Har alltid snakket om bestemor og bestefar til mine barn så selv om de ikke " kjenner dem " så vet de att de var gode mennesker som jeg har gjort masse fint sammen med..

Vet ikke om dette er noen trøst for deg i denn vonde tiden men livet går faktisk videre om man vil eller ikke

Du får bare ta godt vare på den lille tiden dere har igjenn .

stor trøste klem

[N_79]

Uff, blir helt på gråten selv her jeg sitter. Føler virkelig med deg. Du får ta vare på de dagene som er igjen.

Mange tanker går til deg og din familie.

Lykke til...din mor lever sikkert litt videre i den lille som snart kommer;)

[LASARUS-på vei til føden nå!]

KLEM FRA MEG TIL DEG!

[bøbba]

Hei.

Så utrolig trist i en tid der man egentlig skal bare glede seg til over nye livet som skal komme. Man blir mer klar over livets gang.. Da min mor døde av MS, fikk jeg ei lita niese rett etterpå. Må si ho er utrolig spesiell for alle sammen i familien. Da et liv tok slutt med den sorg og tristhet som det bringer, kom det ei solstråle inn og skapte liv og glede. Ho fikk et passende navn: Solveig :-)

Kjenner at nå når det er jeg som skal ha ei lita tulle så savner jeg mamma masse. Men det som er viktig er å ta vare på alle de gode minnene, og etterhvert ser man hvor utrolig mange gode minner det egentlig har vært. Vi ønsker jo ingen at de vi har kjær skal lide, men samtidige så ønsker vi jo ikke å gi opp håpet. Skal tenke på deg og be for dere. Håper dere får et godt farvel, og at dere gir dere lov til å sørge samtidig som noe positivt kommer inn i deres liv.

 

[mmagdalena]

Uff, det er en tung tid! Det er så vanskelig, man vil jo helst bare glede seg over et barn som snart kommer, og kose seg med graviditeten, men så blir kontrasten så stor, når man er så nære døden samtidig.

 

Jeg venter min første og mammaen min også er veldig dårlig av kreft...lå inne på palliativ avd forrige uke, men nå er hun heldigvis hjemme igjen. Men det går jo ikke rette veien...

Har du helt gitt opp håpet om at hun kommer til å overleve fødselen? Jeg går og håper, men har ikke termin før 4. aug, så er veldig nervøs. Det blir mammas første barnebarn, så er så trist om hun ikke får oppleve det! Det virker så urettferdig! Vet jo at andre opplever verre ting, men når man er gravid så synes jeg at jeg plutselig trenger mamma mer igjen...for å få tips og råd og støtte, men det har hun ikke overskudd til, for hun kjemper for å holde seg i live.

 

Men det er som en over her sier: det er veldig godt med en liten baby midt oppe i sorgen, det gir oss noe annet å tenke på også. Synes ofte det er sånn, jeg....at når noen dør, blir det født noen i samme familien samtidig, har opplevd det 3 ganger de siste 2 årene. Så kanskje det er sånn livet legges opp?

 

Skulle ønske jeg kunne si noe for å mildne smerten din, men er ikke så mye å si. Jeg skal tenke på deg.

[lillefot]

Klemmer til dere alle. Takk for støtten! Det er ikke noe håp igjen om at hun skal overleve fødselen. Er tross alt 8 uker til. Gruer meg til å besøke henne egentlig, for det er så vondt. Føler med deg også mmagdalena, vet så inderlig godt hvordan du har det. Har heldigvis fått en ny ultralyd så jeg får se babyen igjen. Må få det bekreftet igjen at hun har det bra og vokser som hun skal. Det er godt det dere sier, om at det blir født et nytt medlem i familien når et annet dør. Veldig sant. Tror også at pappa ser det sånn, og at han også har noe å se fram til som er hyggelig. Det er bare denne forferdelige ventetiden...

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Her triller tårene..

Sender deg en god klem og håper dere finner styrke i hverandre i tiden som ligger foran.

 

[lykketreff:-)]

Så trist! Jeg har gjennomgått liknende - det går nesten ikke an å oppleve noe mer tragisk i familien.. Føler med deg! Klem

 

[MiaTherese#HAR FØDT#]

Føler veldig med deg.

Har selv en mamma som er syk av kreft. Lungekreft, og ble innlagt sist natt med dobbelsidig lungebetennelse oppå alt dette andre.

Hun har heldigvis gode sjangser foreløpig til og oppleve det første barnebarnet som kommer nå i juli.

 

Vet det er tøft for deg nå.. Men hold ut, og ta vare på den siste tiden du har med moren din, og hun vil alltid være med deg videre i tankene.

 

Men Som min mor sa til meg at hun sysn det var fint at jeg var gravid når hun var syk fordi da hadde hun så mye og holde seg oppe for, og se frem imot. Det har nok din mor tenkt også.

Men kreften er lumsk, og desverre går det ikke alltid bra.

 

Men sender deg en stor klem.

 

[junijente fikk julijente]

Jeg føler veldig med deg.

Selv mistet jeg farmora mi for 3 uker siden, da hadde hun vært syk siden påske. Nå var jo hun et gammelt menneske, 92 år, men det var likevel veldig trist. Det som er godt å tenke på nå er at hun slapp å ha det vondt før hun døde. Mora di har kanskje en del smerter, og enda så trist som det er, er det noen ganger bedre å få slippe. Det vi lærte i ventetiden var at det var godt å ha den tiden også. Farmors barn og barnebarn klarte å ordne det så det var noen hos henne hver dag, selv om ingen bodde i samme by som henne lenger. Vi fikk tatt ordentlig farvel med henne og sagt det vi følte måtte sies. På slutten var vi der flere om gangen også, og det var veldig godt å ha noen å være sammen med når farmor sov (det gjorde hun det meste av tida). Bruk den tida dere har nå til å forberede dere så godt dere kan, det blir uansett et lite sjokk den dagen mora di ikke er hos dere lenger, og sorgen vil være der den også.

Farmora mi var opptatt av barnet i magen min helt til hun ikke klarte prate lenger, noe av det siste hun hvisket til meg var at hun spurte om det ble gutt eller jente, at hun var enig i vår avgjørelse om å ikke vite det før fødselen, og hun ønsket meg lykke til. Jeg hadde også håpet at hun skulle få leve til den lille var født, men alle drømmer og håp går dessverre ikke i oppfyllelse. Det er vel som de sier: slekt skal følge slekters gang.

[blir gal]

Hei:-).Jeg har også mistet min mamma.for litt over et år siden.allt skjedde så fort.hun ble plutselig veldig syk.og døde etter en mnd.hun hadde ikke kreft.men en lever som ikke ville fungere lenger.jeg glemmer aldri de dagene på sykehuset,og hvor sliten jeg var.og det er vondt å tenke på at hun ikke får oppleve min lille som kommer nå i juli.i en alder av 53 døde hun.så mange år igjen.

Føler med deg!

[Lillepusen-78]

Så ufattelig leit. Livet er så brutalt noen ganger.... Sender deg mine varmeste tanker og medfølelse....

[lillefot]

Nå har jenta vår fått hjerte fra mormor, og vi har tatt masse bilder av de to. Utrolig godt å få det gjort. Nå skal bildene legges inn på pc`n og printes ut så jeg kan ta de med i morgen når jeg drar på besøk.

Da vi gikk fikk mormor en god klem av vesla og " glad i deg moror"!!!

Hun har sagt moror hele tiden, og det har vært så sjarmerende at vi ikke har brydd oss om å rette på det.

[Krusemynthe]

Dette er hjerteskjærende lesning Lillefot.

Sender mange tanker til dere.

Ønsker dere alt godt - og strke nok til å komme gjennom det dere vet dere snart må.

[♥ 2 prinsesser ♥]

Forstår at du er lei deg!

 

Mistet min mor da jeg var 18 år. Hun hadde også kreft. Det gikk 1 måned fra vi fikk vite at det ikke var håp til hun døde. Døde plutselig så vi fikk ikke tatt ordentlig farvel. Er trist at hun ikke fikk oppleve de små. Barnebarn nr. 2 og 3 er ventet i løpet av sommeren.

 

Tenker på deg og dine!

 

 

[jentahans]

Sender mine djupeste medtanke...

vet ikke hva man skal si, må vere rart vente på noe så vondt som at en av de nærmeste skal gå bort samtidig som en venter på at en ny kjær skal komme inn i livet..

 

EN GO KLEM TIL DEG

[sueno]

 

 

stakkars stakkars deg det er såå grusomt med tanke på hvor forferdelig følsom du er pga graviditeten også har ikke ord for deg og dine hva dere må gå igjennom. lykke lykketil videre:) uff! tenker på dere!

[anni:-)]

Min dypeste medfølelse til deg og din familie.

[nomiha, lykkelig 3-barnsmor:)]

Sender masse varme tanker til deg og familien:)

[RaPe]

Uff så fælt... og så nå når du bare skulle kunne glede deg til bebisen din...

Da jeg ble gravid første gang døde min mormor plutselig. Jeg var bare noen få uker på vei, og hadde ikke fortalt det til noen enda. min mann jobbet på båt, så jeg gledet meg til han skulle komme hjem om et par uker, for da kunne vi fortelle det til andre (jeg hadde ikke fortalt det til han engang). Desverre døde altså min mormor før hun i det hele tatt fikk høre om bebien min. Jeg kan høre henne for meg hvilken reaksjon hun ville hatt...og det er helt fryktelig trist at hun ikke fikk det med seg. Så jeg fikk, som deg, oppleve livets begge ender på samme tid.

I begravelsen fortalte jeg det til min bestefar og foreldre. Til min mor, så avsluttet jeg med å si: "vi må jo ha en mormor i familien!",- og det fant hun masse trøst i!

Det som er litt rart, og som gjør at jeg tror hun likevel fulgte med meg, er at på et bilde fra begravelsen, der jeg står med ryggen til kamera, svart jakke og bukse, like ved kista, ser vi tydelig et blå-turkis lysende, sirkulært mønster i korsryggen min. Ute regnet det, så det kunne ikke være solgløtt gjennom kirkevinduene! Nå er jeg ikke spesielt overtroisk, men den fargen betyr visst noe om at man blir passet på, kommunikasjon og trygghet...

I allfall, så tenkte jeg slik, at hun var der og bekreftet at hun passet på bebisen min!

Håper det var litt koselig lesning for deg midt i en stor sorg!

klem