E litt deppa, kjæresten min tåler ikke svigerfar :(

[Nanna _L]

Hei, er litt lei meg.. Kjæresten min klarer ikke av min pappa, ja han pappa har sine feil. Men man trenger vel ikke å vise det såå godt. Jeg er ofte på besøk hos pappa, men kjæresten min har ikke vært på besøk på såå lenge, at jeg ikke kan huske det.¨

Han sier at han ikke har noe imot han, men merker at det er noe...

Når jeg tar det opp så sier han at min pappa ikke har bedt oss på besøk....

Jeg vet at pappa kan være ganske barnsli osv, men likevel..

Føler i det siste at jeg har begynt å "straffe" hans foreldrer pga det, viser litt sånn som han har gjort mot pappa... Svigerforeldrene mine er kjempesnill så vil egentlig ikke gjøre det mot dem, men kan ikke la vær når jeg ser hvordan han behandler pappa..

 

Jeg elsker min kjæreste og vi har vært i lag i over 7 år og venter barn nr. 4, men hva ska jeg gjøre???

 

Jeg skjønner han litt åsså, for hvis det var min svigerfar hadde jeg følt meg ganske irritert, men hadde ikke visst det for han..

 

Er dette grunn til man ska gjøre slutt?

Må man velge side?

 

En som pappa har snakket med snakker veldig mye drit om min og sier at jeg må gjøre slutt! Fordi at pappa er trots allt pappa min og han skal bestandig bety mer for meg enn kjæresten min...

 

Ska det være slik?

Hvem ska bety mest, pappa eller den "nye " familjen min???

 

Vet ikke hva jeg ska gjøre...

 

 

Noen råd???

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[frøkendings *fødeklar!*]

Huff for en kjip situasjon du er kommet i. Du skal da ikke måtte velge mellom foreldre og kjæreste, her tror det er alle andre enn du som må ta seg selv litt i nakkeskinnet for å gjøre det beste ut av situasjonen. En trenger jo ikke digge folk for å behandle de med respekt.

 

Hva med å ta en prat både med kjæresten din og med pappaen din å si hvordan du føler det? Forklar de at du blir såret av hele situasjonen, siden du er glad i de begge to. Lykke til!

[anette&tutta mari :)]

Hei, jeg har også en samboer (og forlovede) som ikke kommer så godt overens med faren min. Pappa kan være litt rar, barnslig og ertete, men jeg liker han for den han er og han har heller aldri sagt noe stygt om min samboer. Samboeren min er på en måte helt motsatt av han og kan være veldig streng og sier ifra til faren min altfor mye hvis han gjøre noe han ikke liker. Hadde hele familien på besøk for litt siden og det endte med at samboeren ble så sur på pappa at han gikk opp på kontoret og surmula der resten av dagen. Jeg synes man må akseptere folk for dem man er. Nå skal vi muligens gifte oss neste år og skal få vårt første barn i august og jeg syns det er på tide at han slutter å være så sta! Har prøvd å ta det opp med han mange ganger, men han endre ikke mening.. Men det har gått så smått fremover da, og jeg håper de en gang kan bli venner . .

[ariel 78]

Hei

Uff,hørtes slitsomt ut.Vet sånn noenlunde hvordan du har det,hos oss er det omvendt.Ikke at jeg hater svigerfar akkurat,men jeg må nok si at jeg misliker ham ja.Med god grunn.

Hva er det som gjør at kjæresten din ikke liker faren din da?Uansett syns jeg han bør klare å la være å vise det når han er sammen med faren din.Bør jo ta hensyn til deg også,det er jo tross alt din far uansett.I mitt tilfelle forstår heldigvis mannen min hvorfor jeg ikke liker svigerfar,og syns faktisk det samme selv.

Jeg håper ikke du blir nødt til å velge mellom kjæreste og far,det må jo kunne gå ann å oppføre seg som voksne selv om man ikke nødvendigvis liker hverandre så godt.Viss det ikke skulle gå må du jo tenke på barna og hva som evt er best for dem.

 

Lykke til iallefall:)

[Nanna _L]

Takk så mye, jenter

 

Min samboer mener at pappa "driter" i meg, inga bursdagsgaver eller julegaver (vet ikke hvor mang år) og jeg har en lillebror som snart 10 år som får ALLT, pappa kjøpte for flere tusen i gaver til han men inget til meg.

Han gjør forskjell på oss, av og til er det sårandes men prøver å tenke på at jeg er voksen (å fast jeg ikke fikk noe i fjor på min 25 års dag)

så er lillebror et barn. Hver gang pappa ringer så vil han at jeg ska gjøre noe for han...

 

Skjønner at samboern ikke like han men likevel må jeg forsvare pappa.... Fast jeg kan være helt enig med min samboer..

 

Pappa kan av og til låne penger av meg og nå sier jeg ingenting for min samboer, tog et litet banklån for noen mnd èr siden for han trengte penger.

 

Har begynt å lyge for min samboer for å beskytte "pappa", kan føle av og til at han er et barn og ikke min pappa...

 

 

 

 

Huff huff, han har all grunn til å misslike han ...

[HegeAE]

Faktisk så skjøner eg samboeren din veldig godt. Det er ikkje rett av faren din å forskjellsbehandle.

 

Min far er veldig flink til å forskjellsbehandle sine barn. Eg har nesten inga kontakt med han. Og han ser nesten aldri barnebarnet sitt heller. Og da bur vi kun 1 time unna kvarandre. Og dra på besøk til han må eg nesten ha audiens hos kongen. Forskjellsbehandlinga har han gjort i alle år sidan vi var små barn. Han har eit nytt barn med kone nr 2. Kor mykje ho få i forhold til oss andre bryr eg meg ikkje om i det heile tatt. Syns det er godt at noko får når vi aldri fekk sjølv som barn. Men, det er jammen ikkje med mykje nytt ho får heller. For det er skjeldan eg ser ho i den kleda eg har gitt ho til jul og bursdager. Den meste blir lagt vekk og aldri brukt.

 

Eg veit og at den eine bror min får ein båt til bursdagen av faren min. Men, eg er kun glad på min bror sine vegner. Ja, det er urettferdig. Eg fekk og mindre i konfirmasjonspenger enn brødrene mine frå bestemor på min far si side. Det var fordi eg var jente og ikkje gut.

 

Eg syns ikkje du skal beskytte faren din i det heile tatt.

 

Og når du har fått din eige familie er det din eigen familie du skal velge.

[Bifrost 2 barn<3]

Jeg må si meg enig med samboeren din... Det høres ut som faren din har noen dårlige kvaliteter. Det sier jo litt at du tok et lite banklån for å låne han penger, det er ikke mye smart. Og dårlig av han å be deg om penger. Han er voksen, og du sitter igjen med et lån som påvirker din familie. -Man skulle ikke måtte velge mellom pappa og samboer, men når det er sagt er det naturlig at mannen din er den som er den viktigste i ditt liv og som står deg nærmest. Det er livets naturlige utvikling. -I det hele tatt kunne det vært sunt for deg å få litt perspektiv på situasjonen med faren din, og når samboeren din sier ting virker det til at du bare går i forsvar, selv om han kanskje har rett.

 

Lykke til med å finne ut av dette:-)

[Nanna _L]

Tusen takk

 

Jeg vet det innerst inne men vil vel egentlig ikke at ha det slik...

 

 

[Miniogmy]

huff da.. hva sier pappaen din når du snakker med han og sier NEI til alle disse "tjenestene" ? vet litt åssen det kan være, er vondt å ta oppgjør med foreldre, sånt er aldri godt.. men jeg tror du bør gjøre nettopp det! hva med når han er hos dere? eller er han ikke på besøk der noen gang? synes deter feil av faren din å utnytte deg slik han gjør.. når han har råd til å kjøpe gaver til tusenvis av kroner, så skal ikke du måtte ta opp lån!

 

klem fra meg til deg!

[Miniogmy]

åssen går det med problemene??