Programvalg for ungdomsskolen

[Gjest sug lut fet ballade]

Er det ikke en klar pekepinn om sosial reproduksjon når over halvparten av et sjuendeklassekull på tre klasser vil gå på idrettsprogrammet på ungdomsskolen og foreldrene er i harnisk for at det ikke er plass til alle? Etter sju år med disse foreldrene i barneskolen er det jo ingen bombe hvilke unger som har full støtte for å gå der motstanden er minst og de enkle løsningene ligger nærmest.

[Gjest sug lut fet ballade]

Ingen som har ungdomsskolemeninger.. eller meninger om ungdomsskolen..

[Gjest]

Jo, men jeg vet ikke helt om jeg skjønte akkurat hva du mente. At idrett er enkleste utvei og derfor burde skolen vite at de late foreldrene med de late barna velger dette? Eller omvendt? Sorry, er nok litt treg her ;-)

[Gjest]

Forstod ikke jeg heller. Den gangen jeg gikk paa skolen var idrett det minst populaere valgfaget *kloe seg i hodet*.

[Gjest sug lut fet ballade]

Nei, er nok meg som kløner. Men poenget mitt er at man ser sosial reproduksjon i alle valgene ungene gjør fra så veldig tidlig. "Alle" foreldrene som selv har lite utdannelse preger sine barn til at det er dumt og unødvendig å aspirere til kunnskap den harde veien, dvs det programmet som er nærmest en allmennfaglig studieretning på vgs. Jeg kunne si på forhånd hvilke unger som vil velge idrett, som har et rimelig lite krevende program selv om det heter seg at det skal være likeverdig, og hvilke som vil velge å fordype seg mer i tradisjonelle læringsfag som norsk, mate, fysikk etc. Og av de som går ut fra den sistnevnte linja er også snittet høyere, de kommer lettere inn på den vgs de vil tross høye karakterkrav, osv osv. Reproduksjon, altså.

[Gjest]

Hmm...kanskje derfor idrett var lite poppis der jeg gikk. De fleste foreldrene hadde hoey utdanning og fete jobber.

[Gjest]

Ah, sånn sett ja :-)

 

Tror nok du har et godt poeng her ja, men det er nok ikke bare negativ innstilling til skole eller mangel på utdanning som spiller inn tror jeg. Jeg avslutter nå mitt 5 år med høyere utdanning, men jeg valgte moped og maskinskrivning som valgfag (som det het da) på ungdomskolen delvis fordi jeg var lat og ikke gadd noe vansklig og delvis fordi det var det venninnene mine valgte og jeg ville være sammen med dem. Hadde gode karakterer ellers. På den annen side så hadde ikke noen av foreldrene mine høyere utdanning da, men mamma var svært flink til å følge opp skolen og prøvde å få meg samfunnsengasjert og sånt.

 

Men at endel foreldre innprenter med at skolegang ikke er så viktig går tydelig igjen, og jeg ser også at barn ofte velger som foreldre når det gjelder utdanningsnivå. Spørsmålet er vel like mye da om det er noe grunnlag for å unngå reproduksjon av sosial ulikhet dersom alle er lykkelige i sine yrkesvalg enten det krever høye utdanning eller ei, om enhetsskolen som inkluderer alle egentlig er ideel både med tanke på sterke og svake elever og hvor ansvaret da egentlig ligger?

[Gjest sug lut fet ballade]

Ja, det er viktig det du sier der - klart det også finnes "avvikere" fra familienormen, og det kan være veldig streng sosial sanksjonering innad i familier mot en som velger yrkesfaglig mens hele slekta er leger, og motsatt. ("Skal du ikke BLI noe da, bare gå der inne på Blindern i årevis...se på fetteren din, han har tjent gode penger i mange år alt, han!") Og ja, klart det viktigste er at man blir lykkeligst mulig med sine valg og muligheter. Jeg synes bare det er så ufattelig tidlig å lage "soft options".

[La Perla]

Egentlig synes jeg det var LITT rart at du mener at du på forhånd kunne si hvem som villevelge idrettslinjen (eller hva det heter) - for jeg antar at du da mener de som er litt mer "ressurssvake"?

 

Mitt inntrykk er at det i stor grad er sånn at de ungdommene som er aktive og interesserte i idrett også er blant de meste skoleflinke. Og at mer "ressurssvak" ungdom ikke er interesserte i å drive fysisk trening i for stor grad.

 

Er det helt feil?

[Gjest]

Ja, det er kanskje det. Men av og til tenker jeg at det kanskje bare er bra også. Skolen oppleves nok som slitsom for elevene, de er jo midt i verste hormonbombe-krise perioden sin også i ungdomsskolen og skal klare å sjonglere alt. Jeg forstår faktisk at noen velger et enklere fag jeg. Gjorde det jo som sagt selv ;-) Vi får heller se på det som postivt i at ofte er de svakeste elevene også de mest urolige elevene og nå får de litt ekstra fysisk utløp i løpet av dagen og blir kanskje mer konsentrert og rolig i de andre timene?

[Gjest sug lut fet ballade]

Det er i stor grad snakk om fotballgutta, de som stiller på to treninger i uka og kampen i helga. Ikke de som driver skikkelig seriøs målretta trening (kan også være fotballspillere der, selvsagt, men det er ikke flertallet). Og de er ikke overveldende ressurssvake, de er bare - folkelige.

[La Perla]

Ja, enig og dessuten: Vi kan jo ikke alle bli akademikere eller hva det nå er man bli når man er "flink" på skolen. Det er ikke alle som har så mye interesse eller evner der, men som har det på andre - like verdifulle - områder.

Det er jo bare fint at de sprer seg litt - at ikke alle velger det samme.

[happybirthday]

Synes du kategoriserer vel mye. Går ikke an å generalisere dithen at de som velger idrettsprogrammet, har dårlig utdannede foreldre og motsatt.

 

En del sliter jo faktisk med teoretiske fag, uavhengig av foreldrenes utdannelse. Noen er mer praktisk anlagt, og det vil være direkte feil å "tvinge" disse til for dem vanskelige teoretiske fag, når de kanskje heller er ti ganger mer praktisk anlagt. Å tvinge slike som sliter teoretisk til all den teori som er mulig å få i skolen, kan gjøre skolegangen til et helvete for dem. Da kan det være riktigere at de har mulighet til idrettsfag, og få dem til å føle mestring. Forskning sier foresten også at det å oppøve gode ferdigheter på det motoriske området kan være med å øke prestasjonene rent intellektuelt og øke mestrings- og selvfølelsen til barn som sliter på teoretiske fag.

 

Motsatt så er dessuten kanskje en del av disse akademiske teoretiske ungdommene noen kløner i praktiske fag, men slik skolesystemet er lagt opp, er det de med gode teoretiske kunnskaper som helst blir vinnerne i samfunnet. Jeg synes det er bra det finnes et alternativ til den akademiske stigen, jeg. Og jeg har barn som både er veldig flinke på skolen teoretisk, og barn som har måtte virkelig slite med de teoretiske fagene.

 

 

[Gjest]

Synes det er tull at det finnes slike valgfag i det hele tatt jeg (regner med at det er valgfag du snakker om?), hos oss kunne man også velge idrett, eller enda dummere KANTINE! De som hadde dette som "fag" sto da å smurte bagetter i en halvtime, skravlet og hørte på musikk resten..

Jeg MÅTTE velge et av språkvalgene, fikk ikke lov av mamma å velge noe annet. Skal innrømme at det kanskje ser litt bedre ut på vitnemålet med 3 år tysk enn 3 år baggissmøring hehehe.

De som hadde idrett hadde ikke lærer halvparten av tiden heller, gjorde som oftest som de ville..

Synes valgfag burde bestå av språkvalg og fordypningsvalg, ikke lek og morro..