Hva hadde dere gjort? Surr ang. ekser...

[Anonym bruker]

Samboeren min skal på en "reunion" med gamlejobben sin i dag. Er invitert av sjefen, så han må nesten gå. Saken er at med en gang vi ble sammen så var han også sammen med en av jentene på jobben, et lite dobbeltspill kan man si... Det var mye surr mellom oss i begynnelsen, både min og han sin skyld. Tingen er at denne jenta var gal etter han og lå etter han veldig lenge etter at det bare ble oss to. Nå har de ikke sett hverandre på år og dag (dette er 3 år siden) og jeg er litt ukomfortabel med denne reunionen. Han har sagt at jeg gjerne må være med, men jeg vet ikke helt.. Jeg kjenner sjefen hans og og han nevnte for meg (helt urelatert selvsagt) at jeg gjerne måtte komme jeg og, siden det er så lenge siden vi har sett hverandre. Men jeg kjenner ingen andre der og er redd for at det bare blir kjipt og kjedelig + ukomfortabelt i forhold til denne andre jenta. Men alternativet er at jeg sitter hjemme og tvinner tommeltotter og muligens finner på ting i hodet mitt om hva som skjer på festen. Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Ikke gå. Du vant, det er ikke noe vits i å gni det inn :-)

Selvfølgelig skjer det ingenting på festen, og jeg tror alle inkludert deg selv vil få det hyggeligere om han går alene. Så slipper dere den ekstremt spente stemningen hele kvelden. Kanksje han til og med kan si unnskyld at det var litt rot og få det ut av verden uten at du er der som en klam hånd rundt halsen. Hun er helt sikkert videre; tre år er lenge! Hun har sikkert en annen kjæreste også. Jeg ville tatt det helt med ro :-)

[Anonym bruker]

Da må du finne ut av hva du er mest ukomfortabel med.

Å sitte hjemme mens han drar å møter henne der, og lage masse tanker oppi hodet ditt (som mest sannsynlig bare er ubegrunnet).

Eller være med selv om du synes det blir kjedelig.

 

Enkelt og greit, egentlig. Hva er verst for deg?

[Anonym bruker]

Enig med hun over, på papiret.... Men hvis du vet du kommer til å være veldig usikker og finne på historier i hodet ditt er det kanskje like greit at du blir med. Men som du sier, det kommer nok ikke til å bli en komfortabel og hyggelig kveld i gode venners lag...

[Anonym bruker]

Masse tanker oppi hodet mitt er vel det som er verst for meg ja... Men samtidig, kanskje det er verdt det for å vise at jeg er kul nok til å la han gå på egen hånd? Ikke så enkelt og greit altså ...

 

HI

[Anonym bruker]

Det det bunner i er jo om du har tillit til mannen din.

Som du skrev var det mye surr i begynnelsen, og jeg fikk inntrykk av at han ikke egentlig har vært utro/gått bak ryggen din.

 

Så med mindre han tidligere har gitt deg grunn til å mistenke han, synes jeg du burde la han dra alene :-)

[Anonym bruker]

Jo, i begynnelsen gikk han bak ryggen min. Men det var mye surr fra begge sider på den tiden - jeg som ikke var klar i det hele tatt på at jeg ville ha ham, og han som ikke la alle eggene i 1 kurv for å si det sånn... Men som sagt, dette er lenge siden, likevel har det nok gjort sitt til at i sånne situasjoner kommer usikkerheten snikende og tilliten ikke er helt på topp...

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis du klarer det, og kanskje du også kan ta en liten prat med kjæresten før han drar, tror jeg det beste, og det du sikkert også vil få mest kredd for, er å bli hjemme, mens han drar. "Jeg har-selvfølgelig-ikke-noe-behov-for-å-kontrollere-deg" liksom. Blir du litt bekymret likevel, bit det i deg og hold det for deg selv, vær kul, det var du som gikk av med "seieren" uansett.

[Anonym bruker]

Det beste, og det du kommer til å få mest kred for, er nok å ikke bli med ja. Likevel, jeg hadde gått hvis jeg var deg, rett og slett for å vise meg frem for den andre jenta, i tilfelle hun skulle komme til å tro at du ikke "eksisterer" lenger siden du ikke er der. Hehe!

[Anonym bruker]

Dette ville jeg gjort (men det er jo meg da): jeg ville sagt til typen: "jeg er litegrann ukomfortabel med at du drar på den festen, pga. xxx, men jeg stoler selvfølgelig på deg. Ha det gøy!" Så ville jeg kanskje sittet hjemme og bekymret meg i smug, men det hadde jeg holdt heeelt for meg selv. Og når min kjære kom hjem, hadde jeg blidt spurt om han hadde hatt det fint.

[Anonym bruker]

Er ikke sikkert det blir så kjedelig vel? Blir hva du gjør det til selv også - går du med den instillinga så blir det nok ganske så kjedelig... Men går du inn for å bli kjent med de andre og prøver å kose deg så kanskje kvelden blir riktig så bra den Jeg ville blitt med jeg, og kosa meg skikkelig med mannen min! Bedre enn å sitte hjemme å gruble...

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen! Jeg bestemte meg for å bli hjemme, fant ut at det var det beste siden jeg uansett ville blitt litt utafor da alle de andre kjenner hverandre ganske godt. Og er veldig glad for det nå! Slappet av hjemme med Grey's Anatomy DVD (fint å kunne gruble over Merediths problemer istedenfor mine egne!). Og samboeren kom tidlig hjem (tror litt for at han kanskje skjønte at jeg synes dette var litt kjipt, selv om jeg holdt alle sjalu tanker heeeelt for meg selv). Han sa at det gikk greit å se henne igjen, hun hadde fortalt hun skulle gifte seg snart. Så hyggelig da, sa jeg bare, men jeg jublet stille inne i meg og var glad for at jeg kunne se så "kul og avslappet" ut! Tror dere har rett, mer kred for dette valget enn om jeg skulle blitt med!

 

HI