Maud Skrevet 14. mai 2008 #1 Skrevet 14. mai 2008 Lillebror her i huset er fremdeles en alldeles deilig fyr med mange ord og masse meninger og fine koser, men han er altså en utrolig sint liten fyr for tiden. I dag skulle han IKKE til barnehagen, så vi somlet litt før vi gikk. Så SKAL han ha på sandaler, men de ligger i barnehagen så det er litt vanskelig. JEG VIL IKKE ha på joggesko. Jeg skal GJØRE DET SJØL mamma når de endelig skal på allikevel. På gode dager smiler jeg litt av hvor sinne det er plass til i en liten kropp, venter og forklarer. Når jeg selv er sliten og trøtt er det en krevende greie. Det går snart over, ikke sant?
dritgrei hei hei! Skrevet 14. mai 2008 #2 Skrevet 14. mai 2008 Det går snart over... her har det akkurat begynt. Det forundrer meg at barn er forskjellige.... ;-) Hun begynner med denne frustrasjonen leeeeeeenge før dritgreigutten gjorde det, men jeg blir glad av at de samme triksene funker. I går hadde vi et utbrudd av en annen verden her. Først missforsto hun meg, også skjønte ikke jeg henne før mange timer etterpå, da dritgreipappan forklarte meg hva han hadde sett. Jeg sa jeg skulle gå å dusje, ble borte og kom tilbake ren og pen. Så fortalte jeg henne at hun skulle få ny bleie og så skulle vi finne vogna så hun kunne sove.... alt var greit hun tok meg blid og fornøyd i hånda, hjalp til med å kle av alt både klær og blei, syns skiftingen var morsom, men da klærne skulle på igjen var helvetet løs.... hun hylte, eller litt mer i VRÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆL- kategorien. Jeg skjønyte ingenting og hun ropte i ti minutter eller no... Jeg sloss på henne klær og lot henne ligge på gulvet mens jeg satte meg ned rett ved siden av. da hun var ferdig var det greit å finne vogna, hvilket jeg syns var litt underlig. Det som egentlgi skjedde var at hun trodde hun skulle få dusje først..................... det er ikke så lett for en mamma å skjønne alt alltid, særlig ikke når hun ikke kan snakke. hun kan jo bare si bil og bie :-)
Maud Skrevet 14. mai 2008 Forfatter #3 Skrevet 14. mai 2008 Det er underlig å observere hvordan dette sinnet skrus på plutselig og hvordan det skrus av igjen like plutselig. Her er det storebror som i størst grad klarer å avverge utbruddene eller stoppe dem. Han drar lillebroren med på et eller annet og så er alt greit. Jeg har ikke prøvd dette før, storebror hadde så vidt jeg kan huske et eneste slikt utbrudd og da ble jeg tatt helt på senga. Som et klokt menneske påpekte i går, så er det nok mer uvanlig med et raseriutbrudd på alle førskoleårene, men jammen er det slitsomt med tre-fire stykker før barnehagen ;-)
Gjest Skrevet 14. mai 2008 #4 Skrevet 14. mai 2008 Jeg skulle ønske jeg hadde en slik oversetter-sak som kunne hjelpe meg å tolke alle signalene fra mini noen ganger selv jeg.. Og han er bare 1 år. Men jammen er det temperament på han. Når han vil på lekeplassen og mamma ikke skjønner det, så kan du banne på at hun får høre det... Eller om det er andre ting han gjerne vil, men ikke får til.. Jeg håper også at det snart er over. Det er jo ikke så lenge til vi kommer til trassalderen også. Håper på en liten pause mellom slagene..
Plutseliten :) Skrevet 14. mai 2008 #5 Skrevet 14. mai 2008 Det går over...det er helt sikkert. Til neste trassperiode kommer Utrolig hvor mye vilje det er i en liten kropp. Hun eldste min var en sånn en....hver minste lille ting var en kamp. Så langt ser det ut til at han minste har et annet lynne. Men temperament har han.....tror mest det kommer av frustrasjon av å ikke få sagt eller formidlet det han vil alltid. Det viktige tror jeg,er å velge sine kamper.Og stå løpet helt ut i dem. Denne gangen velger jeg den varianten,sist var jeg altfor ettergivende og hun ble usikker av det.
coscos Skrevet 14. mai 2008 #6 Skrevet 14. mai 2008 Her bor det en liten gutt på 1 år som flere ganger har bevist at han kan være fryktelig sint. Lurer på hvor det temperamentet kommer fra! Trodde ikke det kom så tidlig, så gruer meg egentlig litt til trassalderen begynner (om ikke barndommen kan være en eneste lang trassalder). Enkelte dager så kan et slikt utbrudd slå meg helt ut. Dagen kan ha vært så fin, så fin, og så er det en fillesak helt på slutten, som gjør at jeg blir fullstendig utslitt. Og, det gjør jo ikke saken noe bedre av at vi ikke forstår hva han mener. Jeg også ønsker meg en sånn dings som kan oversette fra babyspråk. Mannen min så på et tv-program her om dagen (lurer på om det var på Discovery eller National Geographics) om noen som hadde forsket på barn, med tanke på om man kunne forutsi hva de kom til å gjøre i visse situasjoner. Jeg fikk dessverre ikke med meg programmet, litt usikker på om det var ett enkelt program eller en serie.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå