Ungdommens STORE forelskelse...

[phantomet]

spaserte rett inn på den lokale frisørsalongen da vi var der for å klippe Måka og Junior.

Phantomet ble så overrasket at det å tilkjennegi seg slett ikke var en tanke som slo meg...*ler*

 

Etterpå satt jeg helt betuttet...*ler*

Spurte phantom-mannen om han hadde lagt merke til den fyren som kom inn og bestilte klippetime...og det hadde han. Da jeg lattermildt fortalte hvem han var så mannen overrasket ut. "Han gamle mannen der?" *skratter*

 

Det skal sies at det var en heftig forelskelse siste året på gymnaset...Han var endel år eldre (les 12), og tok opp flere fag som privatist, for siden å gå videre på medisinstudiet...

 

Han var det kjekkeste, smarteste, morsomste, finseste mennesket jeg kunne tenke meg...tross mange sære og litt rare trekk... Å så forelsket jeg var... Og så fint det var at det en periode var gjensidig... *ler*

 

Mannen som stod i frisørsalongen var en noe mer sliten og eldre variant. I mine øyne fremdeles kjekk... I andres øyne kanskje en helt vanlig mann som snart bikker 50...

[Maud]

Den første store forelskelsen er alltid stor, tror jeg. Også i ettertid. Min store ungdomsforelskelse kjører ut aviser til budene. Da jeg var 17, han var 18 og hadde lappen var det kult. At han gjør det fortsatt, er kanskje ikke like kult. En mann som må opp kl 04 hver dag, det er det nok ikke så morsomt å bo sammen med. Jeg tror han fortsatt er kjekk han også, så ham sist for et par år siden ;-)

[Plutseliten :)]

De vil nok alltid være kjekke ja

 

Som kjent blir jeg 40 år i år...og i lokalavisen er 40 åringene nevt under jubileeum....noen ganger er det også bilder

 

En dag var en flamme fra skoletiden avbildet.....og han var blitt sååååååå gammel....haha....

 

 

[coscos]

Ungdomsforelskelser er morsomme. Jeg skrev dagbok på den tiden, men det ble kun skrevet noe de gangene jeg var forelsket (og det var jo ganske så ofte da...). De bøkene er pakket ned i noen esker, vet ikke helt om de egner seg for høytlesing nå *ler*. Tror det er godt å bevare de minnene fra ungdomstiden slik de var, føler at illusjonen om "drømmetypen" går i oppløsning dersom jeg hadde sett noen av dem nå. Jeg også hadde en tendens til å falle for langt eldre menn, og de er jo nesten "pensjonister" nå :-)

[Dailis]

Jeg hadde og dagbøkene fulle:)

Men det var en jeg var så utrolig forelsket i, i flere år.

Han lever desverre ikke lengre.

 

Traff igjen han jeg hadde mitt første langvarige forhold med. Han var alltid så vannvittig tynn, hehe det var han ikke lengre. Han har heller ikke hatt godt av å være gift:P