begynner å bli lei..

[bestemt oss:) *mamma*]

Har prøvd siden 1 des, og vet.. det er ikke lenge, men for meg føles det som en hel evighet. Jeg stresser ikke, men vet at samtidig vil jeg ha barnet her nååå!

Jeg blir like skuffet hver gang mensen kommer.. og tenker.. jaja, d var vell egentli det jeg trodde, jeg blir ikke gravid. Og etter som mnd går, desto mer overbevist er jeg på at vi ikke blir gravide.

 

Vi har snakket om å ta kontakt med lege.. Vet det er tidlig.. Men noen andre som har "lurt" på seg noen prøve mnd ekstra?

 

Føler meg stresset, samtidig som jeg er rolig.. det er rart!

Jeg blir også sykelig sjalu når andre blir gravide og ikke jeg.. Og når andre snakker om barn og viser fram utstyr.

 

Noen flere som føler det slik?

[JC:-)]

Jeg vet hvordan du har det...

Jeg sluttet på p-piller i september, men ble ikke gravid før i slutten av februar året etter... den mandagen skulle jeg begynne på p-piller igjen jeg da, men fant ut at det låg en søt liten spire i magen min... Nå er den spiren over 7 år....

[min tur snart?]

Jeg vet alkkurat hvordan du har det:-( jeg slutta på pilla i okt,og er ikke gravid enda.... vi har ikke prøvd hardt,men jeg bruker ikke noe. Har ei datter på 5 år som maser om å bli storesøster....

[♡ Mors-lykke ♡]

Hei du !

 

Jeg skjønner deg. Det skjer noe i hodet på oss jenter når det er bestemt at man skal få barn, man slutter på p-piller og forbereder seg på graviditet. Vi vil liksom at det skal skje med én gang - vi vil ikke vente for lenge. Vi skal jo tross alt gå gravide i 9 mnd også, og når det da tar tid å bli gravid, blir ventetiden veldig lang....

 

Men, vi må også huske på at det er IKKE uvanlig at det kan ta opptil et år etter p-pille slutt og til man blir gravid. Kroppen skal komme inn i en naturlig syklus igjen, og man skal treffe ifht eggløsning etc. Og det verste som kan skje, er at vi jenter begynner å stresse med å bli gravide... Da er det akkurat som om noe slår seg vrang, og man blir ikke gravid for alt i verden. Hvor mange historier har man ikke hørt om par som har prøvd og prøvd, over lang tid og på alle mulige måter, men blir ikke gravide. Så gir de opp/slår seg til ro med at det ikke er meningen, og så *bang* sitter den der ;-)

 

Jeg skjønner deg så godt, men samtidig er det så utrolig viktig å ikke bli stressa. Personlig er jeg iallfall livredd for å havne der hvor det å ha sex med min kjære KUN dreier seg om å bli gravid, og ikke om nærhet, intimitet og nytelse. Kommer jeg til det punktet, så tror jeg at jeg har tapt... Jeg tror at det å slappe av er alfa og omega (iallfall for meg) skal dette lykkes :-)

 

Når det er sagt, siden du bekymrer deg, er det kanskje ingen dum idé å kontakte lege. Da kan dere få undersøkelser, og forhåpentligvis få beskjed om at alt er i orden, og da kan du slappe litt mer av igjen :-)

 

Ønsker deg masse lykke til !!