Når søvnløsheten tar overhånd og...

[Mrs Smutt & Smilende]

...man er så blå under øynene at man ser ut som et dårlig sminka fnask fra en tilsvarende dårlig Vam og Vennerødfilm. Man må sette sjøbein på flatmark for ikke å gå på snørra for man er så svimmel. Far i huset aner at det snart står om liv, og tilbyr henne en fredfull natt på gjesterommet helt alene. Ville du grepet den sjansen?

Ja, selvfølgelig ville du det! Det gjorde jeg også. Kl 22.30 slepte jeg lykkelig med meg dyna mi inn på gjesterommet. Gadd lese 4 striper i et Pondusblad før jeg slukna momentant.

01.15 våkner jeg av at jeg må tisse. Slår på lyset og er på vei ut døra da jeg lettere likegyldig konstaterer at det står en ENORM EDDERKOPP på dyna mi!

Jeg begynner umiddelbart å svette og hyperventilere. Sender en SMS til far som fortsatt er våken (tør jo ikke bevege meg en millimeter i redsel for at den skal hoppe rett i strupen på meg). Far har også edderkoppfobi, men hakket mindre rammet enn meg.

Scenene som nå utspiller seg er ikke for sarte sjeler. Far tar rennafart med så mye dopapir i hver hånd at han ser heller ut som en desperat duskedame. Han kaster seg over sengen og får etter langt om lenge tvunget edderkoppen (la oss kalle ham Eddie) ned i knestående. Eddie biter bra fra seg og far trenger ikke lenger ta sjegget, for å si det sånn. Ånden til edderkoppen er så etsende at ansiktet til far er sjeggfritt og "smooth as a baby's bottom". Etter heftig diskusjon kommer de frem til et kompromiss. Hvis far lar Eddie leve lover Eddie at han skal gjøre det utendørs, og ikke ligge på dyna mi og plire ned på meg mens jeg sover.

Striden er brått over, og vi puster alle lettet ut. Jeg rusler på do, og far går også til sengs.

Spørsmålet er som følger; hvor godt tror dere jeg sov resten av natten?