Folk som fisker etter komplimenter..

[Anonym bruker]

Eller legger ut "åte" for at man skal spørre om ting, feks.. "Ja, nå som jeg skal bort i neste uke og bli i to uker, så..." Bare for å gjøre seg interessant.. Det blir jeg smågal av. Jeg er så barnslig at jeg ikke spør da.

[Anonym bruker]

Hva er galt med et kompliment i ny og ne?

[Anonym bruker]

Jeg gir mange komplimenter, til de aller fleste. Det er flott og fint! Jeg syns kanskje at det har noe barnaktig over seg, bare.

[Anonym bruker]

Hehe... Svigerinnen min (på 41 år) har fått ny kjæreste, og elsker når folk spør hvordan det går med dem. Går ikke an å snakke normalt med henne, hun hinter og styrer og vil helt tydelig at alle skal spørre hvordan det går med den nye kjæresten. Og hvis noen spør, sier hun bittelitt, men så vil hun liksom ikke snakke mer om det, og blir veldig hemmelighetsfull. Mens hun gliser fornøyd.... Jeg har sluttet å gi henne det hun vil, og resultatet er svært korte samtaler.... Men det gjør meg ingenting.

[Anonym bruker]

Hehe, kjenner meg igjen der: jobber med en dame som hele tiden snakker om "hvor tjukk jeg er blitt! Seee på meg da!" (Dama er naturlig slank..)

 

Beste metoden: Skakk på hodet og se litt bekymret på henne og si:

"Ja når du nevner det, så ser du jammen litt kraftigere ut i det siste?"

og ler, slik at hun skjønner jeg gjennomskuer hintingen.

 

Stopper maset effektivt, gitt:)