Hva syns dere? Om oppdragelse.....

[Anna Nym :o)]

Min sønn på 4,5 år var ute å lekte. Noen andre barn kom å banket på døren, sa at han hadde tømt ut all molda i ei blomsterkasse der jeg akkurat hadde sådd frø. Gikk ut og hentet han inn. Sa at dersom jeg ikke kunne stole på ham kunne han ikke vere ute alene.

 

Var sint på han da han kom inn. Han satte seg i sofaen. Pappan spør: " Skal jeg ta ham med opp å legge han?" Jeg sier at det kan han godt for klokka er leggetid. Han tar han med opp men vår sønn hyler og skriker og "henger som en sekk". Far tar da sønne inn på rommet og legger han i senga. "Da får du bare ligge slik" og går ut. Da begynner sønnen å hylskrike.

 

Her er diskusjonen. Jeg mener at det med barn fungerer som i ett parforhold. En skal aldri sovne som uvenner, og at han ikke skulle gråte seg i søvn. Vil at han skal gå opp igjen. Han nekter og sier at da får jeg gå opp og da kan han aldri sette grenser mer når jeg er så uenig....

 

Jeg gikk opp, snakka med han, sa at jeg var lei meg for at han hadde ødlagt blomsterkassa mi, vaska han og la han.

 

Ville gjerne diskutere dette litt med sambo men han er helt uinteressert. Hver gang jeg nevner noe om at i bøker står det ene og det andre så får jeg bare til svar at "hvem trenger bøker? En vet selv best hva en skal gjøre med sitt barn"

 

Jeg er av den oppfatning at en trenger ikke gjøre alle feil selv, og at det går an å føle råd.

 

Er selv førskolelærer og tror at han kan syns at det er vanskelig å diskutere med meg av den grunn.

 

Hva mener dere om dette? Er han for streng? Eller?

[MissAntrop]

Jeg kjenner godt til problematikken ift uenighet om barneoppdragelse i forholdet

 

Jeg synes ikke han ga en konsekvens som var rimelig ift det gutten hadde gjort. Gutten fikk ikke anledning til å forklare seg, be om unnskyldning. Og er det en konsekvens at han legger seg uten å ha gjennomført kveldsstellet? En konsekvens bør stå til handlingen. Hva tenker far at gutten lærte av dette?

[Gjest]

Jeg ville gjort som mannen din i første omgang. Nå er jenta mi sånn at når hun har roet seg så roper hun og så går jeg/mannen inn og tar en sjapp prat om det som har skjedd før vi nusser natta.

[Pittamitta]

Uff detter vanskelig :-(...syns det var ok at faren tok han med,men jeg syns han skulle tatt han med på badet,vasket og ordnet han.Tatt han direkte i seng etter,og forklart HVORFOR han gjorde dette...som du sier,ikke bra å legge seg som "uvenner". Og ungen er jo ikke SÅ gammel da...

[Loglady]

Jeg er 100 % enig med deg, HI. "Man skal ikke la solen gå ned over sin vrede", hørte vi alltid hjemme. Hvis du vil at sønnen din også, må du vise ham det. Det bør være rom for prat, unnskyldning og tilgivelse før lsengetid. I alle forhold.

[Anna Nym :o)]

Han var ikke tenkt å gå opp igjen, men la han ligge til han sovnet.

 

Takker for svar til begge to.

 

Vår sønn har alltid vert ett prakteksemplar. Lydig og snill. I det siste har han forandret seg endel. Blitt negativ, sier nei til det meste og finner på endel tull for å tøffe seg.

[Anna Nym :o)]

så vi blir litt frustrert når vi VET at han kan så mye bedre

[Loglady]

Hvis du vil at sønnen din skal lære dette også, skulle det stå.

[Anna Nym :o)]

Takker for tilbakemeldinger

[HalvMaraton]

Jeg er helt enig med deg når det gjelder barneoppdragelsen. MEN siden jeg selv er gift med en førskolelærer så vil jeg påpeke at det ofte kan føles kjipt med innblanding. Du gjør sikkert ikke noe galt, men det er mulig at han føler det sårt og tror du mener masse om hvordan han gjør ting. Derfor kan det hende at det er lurt for ekteskapets del, og for dere som en foreldreenhet at du sparer innblandingen din til de gangene du virkelig trenger det. Så får du jo selv avgjøre om dette var en slik situasjon.

Jeg mener ikke at du maser uvanlig mye, men heller at du kanskje blir nødt til å mase uvanlig lite. Skjønner du hva jeg mener? Tar forbehold om at jeg kan ta helt feil her, jeg vet jo ikke noe om dere. Men vet at jeg, og flere andre jeg kjenner som er gift med førskolelærere har/har hatt det sånn.