Hvordan går det? En tråd for litt skryt ;-)

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Jeg starter atter en "hvordan går det"-tråd! Det blir så skjelden vi treffes, og jeg synes det er så hyggelig å høre hvordan dere andre har det og hva som skjer med de små ettåringene våre :-)

 

Her fikk Mia av bandasjen etter brannskaden i dag, og hun er helt i ekstase over å bruke fingene sine igjen. Hun feirer det hele med å legge liksom-smuler i hånda mi og etterpå "spise" de, og jeg fryder meg over den herlige fantasien et barn kan ha, og blir helt med på leken og blir veldig liksom-mett :-)

 

Vi sluttet med mme for en ukes tid siden, og det har gått overraskende smertefritt (med god hjelp av Biola). I en alder av 15 mnd så var det kanskje på tide? Vet ikke hva andre gjør?

 

Ellers sluttet hun plutselig å gå selv, nå vil hun bare gå om hun har en hånd eller gåvogn å holde i, men det er greit. Vi vet at hun kan, det er bare snakk om når hun vil :-) Hun er i full gang med å lære ord, og skravler i vei. Det nye favorittordet er æsj, og alle dyr er pus eller hest. Ikke sikker på om hundene i nabolaget liker å få en pekefinger og et høylydt "PUSSSS" etter seg hehe. Små barn i vogn er "baby" og det er ganske moro at det kom allerede.

 

Hun elsker å være ute, og sandkassen er et favorittsted. For de som trillet med oss i starten kan jeg med glede meddele at hun har endelig blitt en vogn-baby, bare synd at hun ikke er baby lengre ;-) Jeg tror nok kiro fikset ryggen for godt, vi skal fortsette å gå ca en gang i mnd for å vedlikeholde.

 

Ellers synes jeg livet er helt herlig, å være mamma er jo helt fantastisk og dere skjønner alle hva jeg mener. Den alderen de har nå er helt super, man blir jo helt betatt av sine små og alt de gjør :-) Det er noe nytt hver dag!

 

Nå gleder jeg meg til å høre hvordan dere har det!

Klem fra mamma Mia :-)

[Samsyn, Camilla og Therese]

Så koselig å høre hvordan det står til med dere :-)

 

Her så har jo Camilla så smått begynt å gå et par skritt alene, og jeg er jo like stolt hver eneste gang hehe....skal ikke så mye til :-)

 

Hun babler i vei, blir ikke så mange ord utenom mamma, pappa, ba (som er ball) nam nam osv.

Men hun prøver å herme og det er jo kjempegøy. Og peker på alt vi spør henne om, ikke alltid hun peker helt rett men får poeng for innsatsen hehe

 

På lørdag så var vi ute i hagen og jeg spurte henne hvor bilen hennes var....jeg tenkte jo på gåbilen som sto på gresset men hun gikk rett inn i stua og kom ut igjen med en lekebil hehe, så jeg tror de forstår kjempemye av det vi sier til dem :-)

Og hun viste veldig tydelig at hun skjønte hun var pyntet i bunaden sin, hun nektet nemlig å krabbe i den....satte seg ikke ned på kne engang, det går jo ikke ann når man er så fin må man jo skjønne :-)

 

Ellers så sov hun over hos farmor og farfar fra søndag til mandag ettersom mamma og pappa fant ut at vi skulle ut en tur....forferdelig spontant men desto mer koselig.

Hun hadde storkost seg og på kvelden så ringte farmor og sa at hun syntes Camilla var så harmonisk og blid hele tiden, det varmet virkelig mammahjertet mitt :-)

 

Hun får fremdeles flaske med mme på morgenen og på kvelden men det er mest fordi det er kosestunden til pappa (morgenen) og mamma (kvelden).

Sovner som regel av seg selv uten gråting og sover hele kvelden/natta.

 

Storkoser meg i tilværelsen som mamma!! Hun er jo bare så herlig. Og så utrolig gøy å se henne utforske alle nye ting ute som gresset, fluer, sommerfugler, fugler, trær, blader, blomster osv

 

gleder meg til å høre hvordan det går med dere andre :-)

 

Klem fra mamma og Camilla

 

[Gjest]

He he.. alltid litt plass til skryt...

 

Her i huset er det liv om dagen. Alle ting må sikres, og det er full fart hele dagen. Ikke mindre nå som han endelig har klart å finne ut av hvordan man best kommer frem på 2 ben. Krabbing er fortsatt det tryggeste, men det er stadig nye skritt som blir tatt. Ustødig, og nølende, men han blir tøffere og tøffere.

 

Trapper er det store. Opp og ned går så det suser.. Og totalt uredd. Klatrer opp på stoler, sofa og sengen til mamma, og kommer seg forbausende lett ned igjen også, uten å slå seg!

Og ut og inn av bassenget sitt. Og det er like gøy med og uten vann i!

 

Pratingen lar nok vente på seg litt. Han har det for travelt med å finne ut av kroppen sin!

- Men vi har mamma og pappa, hei og hadet. Også kan han si æsj, ja og nei.. Også hermer han, men det blir stort sett bare tulleord..

 

Alle barn som er litt større enn ham, (Les: over 2 år) er helter! OG han setter avgårde om han ser at det er noen på lekeplassen. Har vi husket å lukke grinden blir han bare stående å rope HEI og EY til han får respons. Og det får han, for de større barna synes det er artig at "babyen" vil leke med dem.

 

Gullet trives i barnehagen, og det er artig å se på ham sammen med andre barn. Han sjarmerer alle! Og det gleder mammahjertet mye. Han er en blid og omgjengelig gutt.

 

Et lite tips, til Sanasol og Mia som ikke helt vil slippe fingeren.. Ha en leke mellom dere, som dere holder i hver sin ende. Slik lærer hun å stole på leken og ikke fingeren. Og litt etter litt vil hun til slutt skjønne at dette ikke er noe farlig i det hele tatt. Hun kan det jo! ;o)

[Millapril]

Så koselig med litt oppdatering fra dere! Det er jo en så utrolig morsom tid nå!

 

Hos oss er det fortsatt krabbing som gjelder. Erica har begynt å reise seg opp og gå rundt bordet, mens hun tviholder i bordplaten. Men hun er jo så stolt. Vi også! Vi går fortsatt til fysio med henne hver 14 dag og synes det hjelper bra på. Mange gode råd. Fysio kommer også til å følge henne opp i bhg etterhvert! For et supert tilbud!

 

Ellers er det mye prating om dagen og det kommer stadig nye morsomme forsøk på ord. Det er mye hei og æsj om dagen. Det er ikke alltid så gøy å sitte på bussen når Erica peker på noen og sier "ææææsj" med full innlevelse. Hun sier også der og se til nesten alt. Og alle dyr er for tiden hest og sier brrrrrrr. Synes også det er så herlig når hun "synger" for oss!

 

Det er så utrolig herlig tid, og det er helt fantastisk hva de skjønner! Jeg stor koser meg med tiden jeg får med henne og det er koselig å se at hun trives godt hos dagmamma også. Hun er så blid og fornøyd om dagen og skjønner godt hvordan hun skal få oppmerksomhet fra omverden. Hun er en skikkelig pappa-jente som vet å

 

Sandkassen er også veldig poppis her. Og det er alltid like sjarmerende da hun tar en stor spade med sand inn i munnen...

 

Jeg merker at jeg gleder meg skikkelig til sommerferien sammen med henne nå!!

 

[Millapril]

oops, kom nær lagre knappen litt tidlig..

 

Så koselig med litt oppdatering fra dere! Det er jo en så utrolig morsom tid nå!

 

Hos oss er det fortsatt krabbing som gjelder. Erica har begynt å reise seg opp og gå rundt bordet, mens hun tviholder i bordplaten. Men hun er jo så stolt. Vi også! Vi går fortsatt til fysio med henne hver 14 dag og synes det hjelper bra på. Mange gode råd. Fysio kommer også til å følge henne opp i bhg etterhvert! For et supert tilbud!

 

Ellers er det mye prating om dagen og det kommer stadig nye morsomme forsøk på ord. Det er mye hei og æsj om dagen. Det er ikke alltid så gøy å sitte på bussen når Erica peker på noen og sier "ææææsj" med full innlevelse. Hun sier også der og se til nesten alt. Og alle dyr er for tiden hest og sier brrrrrrr. Synes også det er så herlig når hun "synger" for oss!

 

Det er så utrolig herlig tid, og det er helt fantastisk hva de skjønner! Jeg stor koser meg med tiden jeg får med henne og det er koselig å se at hun trives godt hos dagmamma også. Hun er så blid og fornøyd om dagen og skjønner godt hvordan hun skal få oppmerksomhet fra omverden. Hun er en skikkelig pappa-jente som vet å trille han rundt lillefingeren!

 

Sandkassen er også veldig poppis her. Og det er alltid like sjarmerende da hun tar en stor spade med sand inn i munnen...

 

Jeg merker at jeg gleder meg skikkelig til sommerferien sammen med henne nå!!

[Lykkebarn og Mathilde]

Hei.

 

Ja her i gården er det ei lita hissig frøken. Har skikkelig temperament om dagen dersom hun ikke får til det hun vil. Eller får det som hun vil.

Vi er så stolte for nå har hun begynte å åle seg over puter, krabber opp i sofaen og har begynt å reise seg opp. Hun bare lyser opp i et kjempesmil når vi skryter av henne. Treningen gjør resultater og det er så godt å se. I dag reiste hun seg opp og tok tak i sengekanten til vår store jubel.

Ellers storkoser hun seg i barnehagen og har blitt skikkelig ramp. Tar igjen med de andre større barna om det er noe hun ikke liker.

Spising skal hun helst ordne selv om dagen. Det fører til masse mat over alt. Tydeligvis gøy å spise selv og hun begynner å bli flink med skje også.

Tidligere sa hun mamma, pappa, nam og der. I det siste har det kommet gakk gakk, se, hei, nei, ja, mjau (pus). I tillegg lager hun vrom lyder når hun ser en bil. Det morsomste er at hun hermer så fælt. Skal gjøre alt det vi gjør og det er jo ganske morsomt.

Vi har noen litt urolige kvelder for tida for det er noen jeksler på vei ut + hjørnetenner. Ellers er hun frisk som bare det etter en litt hard innkjøring med mye sykdom i barnehagen.

Selv om jeg blir sliten av alt med jobb, barn osv så synes jeg det er så verdt det og gleder meg til hver dag sammen med henne. Angrer ikke at jeg byttet jobb og fikk komme nærmere hjemme.

[Två små trollungar]

Hehehe! Må jo skryte litt jeg også da!

 

Artig lesing om alle andre. De er jo blitt så store og flinke til å prate, bevege seg og gjøre allt mulig!

 

Amanda koser seg og løper rundt hele tiden. Det hender at hun sitter stille en stund, men da må det være noe veldig spennende som skjer (som å sitte i sandkassa i barnehagen og ØSE sand i hodet på seg selv, slik at det er minst 1 dl sand i bleien når den skal skiftes...).

 

Den aller morsommeste leken hjemme plukket "slemme mamma" bort idag på formiddagen. Det er en kjempefin gyngehest som Amandas farfar har snekret og jeg har malet. Problemet er bare at Amanda tror at det er en sirkushest og har funnet ut at hun skal stå på den, helst uten å holde seg med hendene, og blir veldig sint hver gang jeg prøver å få henne til å sitte ned og holde seg fast!

 

Ellers er egentlig allt som vi voksne gjør veldig spennende. Hvis jeg koster med en kost, skal hun også gjøre det. Og da ikke med en annen kost ved siden om, men med den kosten jeg bruker der hvor jeg koster. Et annet eksempel er at hun skal gå sånn som vi går i trapper. Ikke bakover eller sette begge beina på samme trappetrinn, men akkurat sånn som vi gjør. Og hun dytter oss bort når vi prøver å hjelpe henne med ting som hun synes at hun kan selv (som å gynge på gyngehesten eller gå i trapper). Hun er en aktiv og bestemt liten dame!

 

Amanda sier fortsatt ikke så mange ord, bare napp (=smokk på svensk), mamma, pappa, bananananan (banan) og vov vov (alle dyr sier vov, spesielt naboens katt og fuglene som flyr overallt!). Det er bare bjørnen (fra "Bjørnen sover") som sier Wrraaaaa! Men hun gjør seg veldig bra forstått uten ord, og vi merker at hun forstår mer og mer for hver dag som går!

[Tussi og Maja]

He he, morsom tråd. Så gøy å lese hvordan det går med dere, og alle de morsomme tingene de små kan og finner på!

 

Maja har egentlig blitt ganske stødig til å gå. Men hun er jo en forsiktig dame, så hun vil helst ha en av våre fingre å holde i. Hun kan gå noen meter selv, hvis hun bare har bestemt seg og har siktet inn målet. Har prøvd rådet med å holde en leke, men det vil hun ikke. (Tror hun skjønner at vi kan slippe den.) Men det er jo ingen hast, hun løper nok tidsnok fra oss;-)

 

Ellers er jo Maja ei skikkelig skravle-jente. Hun synger nå "Bæ bæ, lite lam" hver gang hun ser en sau. Hun har lært å si tomt, ferdig, traktor (el ta-to, som hun sier da), ha det og mamma og pappa. I tillegg hermer hun jo mange ord som vi sier, men skjønner ikke så mye av innholdet.

 

Maja går for tiden hjemme sammen med pappaen. Jeg jobber ut mai, og skal ha permisjon i juni og juli. Det skal bli deilig å ha litt mer hjemme-tid med henne før hverdagen med "to i jobb og Maja i barnehagen" begynner. Ja, mange av dere er jo allerede der og vet alt om det.

 

Maja elsker å være ute på lekeplassen. Hun kan sitte i huska lenge av gangen, og kikke på de andre barna. Ellers vil hun rote i sanda, skli i sklia og gå opp og ned trappa på lekestativet.

 

Maja har til nå sovet to dupper på dagen. I dag sov hun kun en dupp, og tror nok vi skal prøve å holde det til det fremover. Hun er jo stor nok til det. Dessuten kan vi jo alltids håpe på at morgenen blir litt senere enn den har vært i de siste månedene. (Til nå har hun våknnet kvart over seks, og ha hatt første duppen kl.09.00.) Ja, det er jo lov å håpe.

 

Ellers er Maja en bestemt ung dame, som liker å få det som hun vil. Og det er ikke til å unngå å høre det når hun ikke får det som hun vil. Jammen er det fort gjort å falle i den fella å gi etter. Da har du det i hvert fall gående neste gang!

 

Jeg synes det er veldig moro med Maja for tiden. Hun finner på skikkelig mye rart, gjør seg til og hermer etter oss. Virker som hun har masse god humor, og ler kjempe-høyt av ting innimellom som kommer helt overraskende på oss. I tillegg er det jo så gøy å se alt hun får til etter hvert, og hvor selvstendig hun blir.

 

Håper også flere setter seg ned å skriver litt om sine små, for dette var gøy lesing!

[måken og vesla]

Så koselig :-)

 

Her er det også supert om dagen. Jeg har permisjon uten lønn ut neste uke og vi koser oss.

 

Vesla øver på å gå, har tatt et par skritt på egenhånd, men foretrekker å holde i en finger. Hun går også ved å støtte seg til passende ting og begynner å bli tøff, hun tviholder ikke i sofabordet, men prøver å gå så langt unna som mulig, men med et par fingre borti for sikkerhets skyld.

 

Sandkassa er veldig populær og det er populært å gå rundt ute med en eller flere voksne. Hun sier noen forståelige ord, som mamma, nam nam, pappa, banan og vov vov, men for det meste prater hun i vei i ett sett på sitt eget språk, eller synger litt. Hvis vi ser en hund kan vi høre at hun sier vov vov midt inne i en av reglene sine. Hun gjør seg faktisk veldig bra forstått. I dag klarte hun å fortelle meg at vi hadde glemt spaden på benken ved sandkassen.

 

Vesla er veldig glad i å spise selv. Hun øver med sin egen skjei og gaffel, men hvis hun er sulten er det greit at vi gir henne, eller så spiser hun både brød og vår middagsmat med fingrene. I går spiste vi mango, og hun ble helt desperat, var kjempeskuffet når det ikke var mer igjen og ville helst spise skinnet. Det virker som om det er det beste hun har smakt noensinne.

 

Jeg gleder meg også til sommerferien, med hele familien. Vi har det skikkelig luksus nå, i og med at vi ikke har møtt hverdagen med to i jobb og ei i bhg ennå - så jeg prøver å nyte det, for jeg vet jo ikke hvordan det blir til høsten.

 

Måken og vesla