Klarer man å tilgi utroskap??

[nikita_og verdens2nydeligste]

Sitter her og klarer ikke tenke klart. akkurat fått greie på at mannen har hatt en greie med en annen, som nå er helt avsluttet..

Vet ikke hva som skjer videre, følelser og tanker spinner rundt. vi har 2 barn, vil jo at de skal vokse opp sammen med både mamma og pappa..

men akkurat nå vet jeg ingenting,

klarer man noen gang å tilgi utroskap og jobbe seg videre??

[1 høne i haneflokken-født]

uff da, vli bare gi deg en klem, kan ikke svare på spørsmålet ditt da jeg ikke har vært i samme situasjon selv

 

,men ønsker deg masse lykke til

klem

[Lektor Doppler med tillegg]

Ja. Om man vil. Har ikke opplevd det selv, men er helt sikker på at det går an. Du må bare bestemme deg for om du vil kjempe eller være et offer.

[La Perla]

Jeg tror det kommer an på hvert enkelt forhold, hvert enkelt tilfelle og om "synderen" viser anger.

Hvis man elsker hverandre nok mener jeg det bør være mulig å tilgi og gå videre og faktisk få et godt forhold også etter utroskapen.

Jeg har ikke oopplevd det selv, men vet om et godt voksent par som opplevde dette - og der var det ikke engang snakk om et enkel sidesprang, men et forhold på sei - og de klarte å komme seg gjennom krisen.

 

Det er menneskelig å feile og menneskelig å svikte hverandre, men det krever nok vilje og kraftig innsats fra begge parter om det skal kunne tilgis.

[nikita_og verdens2nydeligste]

Håper ikke dere opplever det .. hadde aldri trodde det skulle hende meg selv heller..akkurat nå er alt helt grusomt..

[Dunder]

Er vel sikkert noen som klarer det, men vet at jeg aldri ville gjort det.

 

Jeg gikk fra min forrige kjæreste pga. utroskap. Jeg ble så sint da han fortalte det at jeg fløy i synet på han og slo han gul og blå. Mistet rett og slett fullstendig kontroll og måtte holdes fast. Slik var jeg også da jeg traff han et halvt år senere, enda jeg hadde mistet alle følelser for han. Tror faktisk jeg kunne funnet på å lappet til han hvis jeg hadde truffet han nå, og nå er det snart 10 år siden..

[Gjest]

Jeg klarte ikke å tilgi eksen, men vi hadde da heller ikke barn sammen.

Det er godt mulig jeg nå hadde satt mine barn forand meg selv. For det er jo som du sier....man vil at de skal vokse opp med begge foreldrene under samme tak.

 

Tror det kommer litt ann på utroskapen jeg. Var det noe seriøst som på gikk over lang tid. Angrer han osv.

La mannen din jobbe med å bringe dere sammen - og heller ta en avgjørelse senere. Akkurat nå er du så sårbar.

 

Jeg føler med deg. Kan ikke være lett. Forstår ikke på dem som setter sine egne bahov forand barna.

[Nemesis]

Ambefaler boka "utro" av Frode Thuen. Han har peiling.

 

Det er faktisk mulig å komme styrket ut av en slik hendelse. Man kan endre syn på en del ting, og få ut en del grums. Men det koster. Av begge.

 

Den som har vært utro må vise en enorm vilje til å ordne opp for seg. Og den som ble bedratt må klare å legge det bak seg, etter en viss tid.

 

Vi hadde en stygg episode for 2 år siden. Jeg har lagt det bak meg, i den forstand at selve episoden ikke plager meg lenger. Men jeg er blitt sjalu, på vakt. Han har fortsatt behov for å leve som han sier. Men jeg stoler ikke på han. Vi har kommet langt, men har stagnert før vi kom helt i mål. Nå tar vi oss et år fra hverandre, for å puste litt.

 

Klem til deg, du har det ikke godt nå. Send gjerne en PM hvis du vil.

 

[nikita_og verdens2nydeligste]

takk for klem.

må ta det litt etter litt som du sier, hadde det ikke vært pga barna så tror jeg jeg hadde pakket og dratt. men jeg elsker jo mannen, eller elsket iallefall. nei det er vanskelig...

det er iallefall ikke gjort på en to tre å tilgi...

[solstråle69]

Det tror jeg absolutt! :-) Hvis begge vil videre sammen, selvfølgelig! Jeg synes det er "stort" å klare å tilgi utroskap, og synes det sier mye om følelsene man har til partneren.

 

Tror det er viktig at man da faktisk tilgir, "glemmer", og går videre. Brukes det mot partneren i alle sammenhenger, tror jeg en fortsellese ikke vil fungere.

 

Lykke til! Dette er uansett ikke verdens undergang! :-)

[Nemesis]

Ja, gi det litt tid. Hvis du beholder følelsene dine for han oppi det hele, kan det være lurt å vente en halvår før du vet om dere kan klare dette eller om det blir for tøfft. Mye avhenger av hvordan han takler å se hvor mye han har såret deg, om han orker å kjempe. Og hva du kommer til å føle til høsten er umulig å vite i det kaoset av følelser som herjer i kroppen din nå.

[☆Anonymia☆]

ja detgreier man om man virkelig vil..

har selv vert på begge sider av saken...jeg dumpa han,men innså etter en mnd at jeg ikke klarte å være uten han...så jeg tilga,..

[Zyan]

du hovedinnlegger, kan du sende meg en pm?

jeg får ikke sendt, skulle sagt noe til deg se:)

[Dunder]

ED-DA, er enig i at man bør forsøke litt ekstra dersom man har barn. men det går en grense. Barna har aldri bedt oss om å ofre vår egen lykke for dem, og man setter dem ufrivillig i en enorm takknemlighetsgjeld dersom man har den holdningen at uansett hvordan jeg har det så må jeg bli. Er ikke sunt for barn å voksen opp iet hjem hvor far viser mor så lite respekt.

 

 

Dette er ikke en oppfordring til deg HI om å forlate mannen din. Det er en oppfordring om at selv om man prøver litt ekstra når man har barn, så er det helt normalt at man ikke klarer å tilgi utroskap. Det er mannen din som gjør barna dine til skilsmissebarn, ikke du.

 

[Gjest]

Ja, det er mulig. Men det avhenger av hvordan man selv er, om man klarer å legge det ba seg og om den som har vært utro klarer å bygge opp tilitten og vise seg den tilitten verdig. Spørs også hvordan vedkommende er utro..om det var følelser inn i bildet, om vedkommende selv tilsto dette selv før man hørte det/ fant det ut...

 

 

 

[nikita_og verdens2nydeligste]

hei, har prøvd å sende pm---

[Gjest]

Man klarer det hvis man vil.....men det tar lang tid å tilgi, stole på og elske igjen.

 

Klem

[cherry coke]

Noen klarer det. Jeg trodde jeg klarte det, men jeg fikk det aldri ut av hodet. Hadde null tillitt til han, og ble et sjalu monster. Hver gang vi hadde en krangel, slenge jeg det i trynet på han...Så for oss var det nok ikke liv laga. Men vet om par som har kommet styrket ut av noe sånt også.

 

God klem, vet du ikke har det lett nå.

Og lykke til:)

[Mikkemafian]

Jeg prøvde, men det gikk ikke.. Det var ingen barn involvert, og det var "bare" klining. Men det var i en periode jeg trodde at vi hadde det veldig bra. Vi var sammen i 6 mnd etter episoden, men da måtte jeg ut...

[sannamin*]

Vet ikke.. Hadde jeg funnet ut at mannen hadde vært det, så hadde jeg blitt så sjokka,sint,lei meg på samme tid. Hadde sendt mannen ut gjennom døra og låst. Håper du finner ut av det..Sikkert et følelsesmessig kaos nå.. Så jeg gir deg en klem og ønsker deg masse lykke til:)

[wirre;o)]

Jeg klarte det første gangen jeg fikk vite om det. Jeg sa til ham at jeg er glad i deg, og er villig til å jobbe med det. Er du?

Han sa ;ja.

Når han da gjorde det igjen,ble det ikke tilgitt.