Svangerskapets gleder....eller helvete!?

[AndreVonDrei]

Nå er jeg så vanvittig lei!

Jeg har i dette svangerskapet vært forskånet for de "typiske" svangerskapsplagene som det virker som flest er "rammet" av -i allefall her inne. Ikke har jeg bekkenløsning, ikke har jeg en voldsom vektoppgang og ikke et jævla strekkmerke, men fy faan så mye annet driiiiit det å sette barn til verden fører med seg!

Kikket ned på føttene mine i går og det er snakk om et par hårstrå fra eller til, så kunne føttene mine tilhørt et av våre beste eventyrs troll! Store og hovne -har en svær valk på hver tå! Får ikke på meg en sko om livet mitt sto på det!

Svangerskapsmigrene, kvalme, magesår(?!?), hemorider, strukket magemuskel, kramper i leggene, konstant kink i diverse ledd -ja, det er SÅ morro atte!! Udefinerbare "vondter" er bare irriterende!

 

Men det som nesten er verst er de fjollete utsagnene folk kommer med! At dette er så koselig, for en fantastisk opplevelse, at man er så "fin gravid", at man stråler og den klassiske når det begynner å nærme seg slutten: "Nå er det jammen ikke lenge igjen" med et godmodig smil og et klaps på skuldra. En ting at noen sier det innimellom, men ALLE? HVER GANG?? Det er liksom svaret på alt det!

 

"Å, har du sovet dårlig? Ja, men nå er det ikke lenge igjen,da."

"Å, har du brukket beinet? Ja, men nå er det ikke lenge igjen, da".

 

ARRRRGHH!! Det er jævlig lenge igjen når dagene såvidt sniker seg av gårde, man er våken to tredjedeler av natten (utenom de deilige stundene som blir avbrutt av urolig søvn og angstfylte drømmer!) og man kjenner at termindatoen er jo egentlig bare tull -mange går faktisk jævlig lenge over tiden!

Og jeg skal ikke begynne med de falske alarmene engang.... eller mannen min som, hver gang jeg kommer med et knysk, roper opp: "Kommer'n??!

 

Joda, jeg er den første til å innrømme at det å sette barn til verden er et egoistisk valg som man gjør fordet man har et sterkt ønske om det -og gleden er stor når de eeeendeeeeliiiig kommer ut, MEN å forvente at vi skal være blide og glade MENS vi gjør det -DET blir for mye!

 

UGH, pølse med mugg :-(

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Hehe skjønner hva du mener.

 

Men fremdeles så hvorfor skal vi ikke være blide å glad mens vi er gravide? Alle disse vondtene er jo verdt det.

 

Selvfølgeli er det dager der et smil er så godt som forsvunnet, men det er færre av de enn av de gode dagene.

 

Sånn tenker jeg;)

[Line m 3]

Jeg kjenner jeg gleder meg over at jeg har 30 uker igjen... MURR!

[trude_fikk_tvillinger_mai08]

Men... "Nå er det ikke lenge igjen...da......"

[Line m 3]

hahahahahaha *finne sprettert og sikte på*

[Ikkelektuell]

Stakkars deg, er du gravid du, da? Du ble vel tvunget til det også, ser det ut til. Staaaakkar.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Den var bra, Bærkorg. Ja vi gravide hadde vel heller likt en sånn kommentar, eller hva jenter?

 

 

[AndreVonDrei]

Ja, mer eller mindre tvunget ;-). Og nå som det viser seg at vi nok engang skal ha en gutt, så tror jeg jammen jeg blir tvunget til å gå gjennom dette en gang til!

"Må ha en av hver, veit du"....Jaaaaaaaa!!!

[AndreVonDrei]

...og hva faan er greia med "mase-rier"??!!

Er det muliiiig?! Helt samme greia som vanlige rier, bare at de ikke har noe for seg?! Som om man ikke blir pint nok? Drit lei falske alarmer og lure-rier. Nå vil jeg ha hundre cm åpning og kid'n min uuuuuut!!

Hipp hurra for 17.maiiiii!

[;)Renate&Gabriel+lillesøster;)]

Hehehehe!!

Syns virkelig synd i deg om du får 100 cm åpning i alle fall!

kan heie på deg på veien mot 10 altså, det er ingen problem!;D