Han er så umulig om dagen

[Ksenia & Anjem]

Mamma er en dumming, pappa er en dumming...Han har en slik ufyselig oppførsel hele dagen lang..Sånn nekter å høre på oss, er slem mot andre små barn..Snakker frekt tilbake til oss..Er det trass eller søskensjalusi? Han fyller 4 år i august.

[SkravleFruen]

Jeg syntes det høres ut som litt søskensjalusi, og det kan godt komme nå som minstemann er blitt litt eldre.

 

La han få lov å vise følelser, og forsøk å involvere han i det du gjør med minsten (spise, leke, stelle osv)

Om du har mulighet - ta med eldste på ting uten minsten - gjør noe som bare er deres - som ikke er for "babyer" ;-)

 

Er nok sikert bare en fase.. kanskje den er over innen uken, kanskje den varer litt lenger. Snakk med han, og spør hvorfor han syntes dere er dumme. Han kan kanskje fortelle deg mer enn du forventer

[Ksenia & Anjem]

Det som er litt rart, er at han IKKE er slem mot lillebror. Han er bare kosete og sier at han elsker han så mye. Noenganger blir han litt ivrig med babyen, men det er bare godt ment..Kan det fortsatt være sjalusi?

[SkravleFruen]

Ja, jeg har hørt fra flere akkurat de tingene du nevner. At den eldste lar det gå utover foreldrene og ikke lillebror/søster.. og godt er det )

 

 

[pøber´n & je]

Sånn har min vært til tider og.

Og han har ingen yngre søsken han kan være sjalu på.

Det er nok mye alderen.

[Gjest]

Tror det er en periode jeg. Min 3-åring er også slik. Jeg føler at min gutt bare har behov til å få bestemme - og vise at han er stor gutt.

Gutten min får ikke bryte regler, men jeg lar han allikevel få være med å ta avgjørelser. Hva vi skal ha til middag f.eks. Da gir jeg han gjerne to alternativer han kan velge mellom. Og han blomstrer opp når han får lov til å "bestemme".

 

Vi godtar ikke å høre ordet dumming, men samtidig orker jeg ikke å kjefte over det hele tiden heller.

Det blir ofte slik: "Tullegutten! Nå sa du dumming igjen. Det er ikke lov. Det er bare babyer som sier slikt.Nå må du på rommet ditt vet du".

Da hyler og skriker 3-åringen min, og jeg må bære han på rommet. Det funker sikkert bedre på meg, enn på gutten min. Da slipper iallefall jeg og hisse meg opp. Og gutten min får leke litt alene - og blir som ny etter 3min der inne.

 

Tror de vokser det meste av seg jeg. Vi voksne skal jo bare lede dem på veier til å bli høflige:)

 

[Gjest]

Høres ut som typisk 3-4åring som nylig har fått et yngre søsken det der ja ;-)

Det går nok over etterhvert. Prøv å gi ham litt ekstra oppmerksomhet og litt alenetid innmellom slaga. Feks at du og han har en hemmelighet som lillebror ikke skal få vite om. Slike ting kan ofte dempe ne av sjalusien og trasset.

Det er en vanlig reaksjon når det er den aldersforskjellen.

 

Kan fortelle at da jeg ble storesøster som 3 1/2åring så syntes jeg at de kunne levere tilbake babyen på sykehuset og de tok meg i å pakke tingene hans ;-b

 

 

 

[Gjest]

Hardhendt kosing er forresten typisk tegn på søskensjalusi også...og også litt at de ikke selv kjenner helt sin styrke i den alderen.

Heldigvis vokser de små fort og kan etterhvert si fra hvor grensa går selv. Minsta på 1år har blitt en formidabel liten slosskjempe som vet å si fra og forsvare seg ;-)