Tenk at det har gått en uke...

[dritgrei hei hei!]

Først av alt vil jeg takke for at dere har heiet på meg, msn, sms, tlf gaver og besøk.... fin gjeng folkens fin gjeng!!!! Tusen takk!

 

For en uke siden fødte jeg mitt tredje barn... Tenk det, tre små under, og han er virkelig det... Jeg tar meg selv i å tenke "hvordan hadde du det inni der vennen min, var det ikke trangt"? Det er så utrolig rart å tenke på at det som for meg ser ut som et helt ordentlig menneske, med alt inntakt, har levd inne i min kropp. inni min mage har det vokst frem et bitte lite vesen, med bittesmå fingre og enda mindre tær. Han har hjerne og hjerte og sjel... han er jo et menneske. Jeg er sikker på at han mener små ting, jeg er sikker på at han skjønner små ting, og den knappen kan jo ikke være så AV/PÅ at disse tingene ble satt i verk for en uke siden... det vil si at denne bitte lille nye vennen min har bodd inne i min kropp og tenkt på bittesmå saker og ting... det er helt utrolig.

 

Det var en stor opplevelse for meg å føde den lille skapningen, det er alltid stort¨å føde, men det som ble ekstra tydelig for meg denne gangen var at vi var to voksne, vi var et helt tydelig VI. Fødselen har i forkant vært preget av spenning og usikkerthet, så vi har ikke snakket om noenting rundt fødselen... Jeg vet ikke om folk gjør det en gang, men det ble sterkt for meg, og det er sterkt for meg enda, å få merke at vi er på lag. Vi kjenner hverandre - dritgreipappan kjener meg, det er rørende, og jeg kjente mange ganger i løpet av den ettermiddagen at minopplevelse av å føde alene for 7 år siden ikke frister til gjentagelse. Jeg hater å innrømme at det har blitt synlig for meg at det er godt å være to. I ange år klamret jeg meg til tanken og følelsen av frihet ved å være bare en voksen, og jeg kjenner at det stritter godt imot inni meg når jeg merker at jeg nyter det faktum at vi er på lag, at vi er to om hverdagen - sannheten er at jeg elsker det, og det ble nok en gang veldig tydelig for meg under denne fødselen.

 

Hele denne opplevelsen har satt i sving mye i meg mentalt sett, men rent praktisk sett har det jammen satt i sving ganske mye også, det smiler vi litt av, men vi er stolte av oss selv, for vi fikk det til. Her har foreldre og steforeldre stilt opp midt i helt vanvittige arbeidsperioder. de har smilt og jobbet på natten for å få levert ting til deadline. dritgreipappan har passet noen unger, jeg har passet en mage. så fikk vi barnevakt et par dager for å føde denne lille vennen og måtte gi beskjed på sykehuset om at "vi har to dager på oss, og dere må hjelpe oss å få ut babyen før onsdag morgen". de lo litt av oss, men skjønte at det var helt sant at vi bare hadde to døgn å gjøre det på, så de lovte at de skulle gjøre så godt de kunne.

 

Dritgreipappan kom med fly mandag morgen klokken o7.30. Vi skulle ikke møte på sykehuset før klokken 09.30, så han rakk til og med å dusje :-).

 

Vi var spente og glade og egentlgi litt nysgjerrige da vi kom opp der, pluss at vi var forberedt på å bli sendt hjem - en uforutsigbar dag med andre ord :-). Vi ble tatt imot av ei fin jordmor, og alle tester vi har jort så mange ganger med aparater og stropper og måleting og blippelyder ble gjort. Alt var jo helt fint, så kom det som var spennende - hvilken vei ligger han nå? Det kom en jordmorstudent og en legestudet samt en barnelege og den fra før tilstedeværende jordmoren. Samtlige, meg selv og et sånt "tsjooo tsjooo tsjooo"- lydaparat innkludert var enige om at babyen gjorde som han alltid har gjort, han satt fint med rompa ut og bena ned ;-).

 

så skjer det som er rart... barnelegen er noe av det skumleste jeg har sett. en mannhaftig dame med stort hår og høy stemme som gjorde forte brå ting sier noe til oss som jeg egentlig ikke hører, for det forundrer meg at det finnes så "umilde mennesker" så da må jeg tenke litt på det heller... :-) plutselig piper det i alle lommene, og vi blir sittende/ ligende igjen med jordmorstudenten ( ei utrolig søt og fin og varm dame, hurra for at hun vil bli jordmor)... så må vi bytte rom. Noen måtte ha rommet vi var på, for de skulle føde sin lille skapning.

 

Vi byttet rom, og hele denne seansen tok toppen 5 minutter. Innkommer hele toget av mennesker pluss noen til ( det er visst spennende å se på en vending). denne gangen har de med seg et UL aparat, den skumle barnelegen setter seg bryskt ned på en jordmorstol, etter å ha håndtert den ganske brutalt, spruter ufølsomt en liter blå iskald gele på magen min og slenger på sensoeren og sier på rutine sin åpningssetning... "... ja... og her er hodet..." bare jeg reagerte... jeg så på henne uten å si noe, så sier hun ... " ... hmmm her er hodet, riktig vei..." så tørket hun av litt av gelen på magen og gikk.

 

vi andre ble igjen som noen spørsmålstegn. på bare noen få minutter har babyen for første gang på mange uker valgt å ha hodet mot utgangen. Det ble litt så jubalongsteming... alle var veldig glade, jeg var i grunnen glad jeg også men mest av alt ble jeg fryktelig redd.

 

Når han kunne snu seg så fort og plutselig så kunne han jo gjøre det igjen, og sansynligheten for å feste hodet på kun kort tid er jo faltisk ikke tilstede, så jeg gikk noen spennende timer i møte. Alt ble så reelt... plutselig var ting satt i gang, plutselig hadde de fortet seg å gi meg en modningspille, plutselig skulle babyen komme ut om ikke lenge. Det var en rar og skummel følelse. Jeg klarte ikke å stole på at det skulle gå bra. Jeg stolte ikke på kroppens signaler, og stolte ikke på at kroppen gjorde jobben sin, det virket jo så unaturlig når jeg hadde fått den modningspillen.... Men kroppen skjønte hva som skulle skje. De evindelige modningsriene jeg hadde hatt i nesten tre uekr i forkant, flyttet seg fra et ubrukelig sted til et virkningsfult sted. jeg kjente at hodet landet der det skulle, jeg kjente jo egentlig at alt var sm det skulle være, men ikke et eneset sekund klarte jeg å stole på det. Jeg fant rett og slett ikke roen i at vi sanrt skulle få en baby. Jeg brukte heller ganske mye energi på å belage meg på en fødsel som skulle, i mitt hode, vare i et par døgn. Jeg burde sikkert skjønt at det kom til å g¨fort da jordmor kom inn firetimer etter at modningspillen ble satt for å sette en ny... Hun så på meg og sa, "Jeg ser på fargen i fjeset ditt at du ikke skal få en tablett til. Jeg vil heller at dere skal gå ut i solen å spise is". Vi gjorde det, og det var hyggelig, men med mitt bekken og en natt nesten uten søvn ble det tungt å være ute, så vi gikk opp igjen og hadde spørrekonkurranse i stedetfor :-)..... fødequizzzzzzzzzzzzzzz.

 

Det var ganske demotiverende å ha en så sterk overbevising om at det skulle ta så lang tid, særlig når det plutselig i syvtiden begynte å gjøre vondt. Riene ble plutselig av den arten hvor man ikke kan snakke, men må gråte helt stille i stedetfor...

 

Vi ble flyttet inn på en fødestue og jeg begynte å gjøre den jobben som må gjøres. Jeg kjente at jeg koblet ut de andre og var fult og helt i meg selv og i min oppgave... konsentrasjon, og avslapning, pusting og tanker... alt handlet om at kroppen min, babyen og jeg var sammen om dette utrolig store, og fra da av gikk det salg i salg. klokken 20.00 hadde jeg 2 cm åpning, og jeg ble fortvilet over at jeg sikkert kom til å ha det sånn helt til "i morgen" - det eneste jeg ville var å sove. Jeg gråt av fortvilelse for jeg var så trøtt... en underlig kombinasjon av å være sterkt fokusert på å føde under riene, og fortvilelse over at riene aldri tok slutt. tiden fra halv ni til halv ti var en eneste lang ri. Jeg kunne kjenne toppene, men de slapp aldri taket. det var en lettelse da jeg kjente at kroppen min var klar til å slippe den lille skapningen fri... Han sanget seg en stund, og de ble litt travle et øyeblikk fo rde kunne iekke finne lyden, men dritgreipappan avr rolig og trygg som en ørelappstol, og jeg bare tenkte at nå må denne babyen ut så han ikke dør, og vips der kom han.... lille myke geleklumpen vår, men en høy høy lyd :-).

 

Og nå er han her... Lille vennen vår har flyttet inn, og det er så deilig. Han lukter nydelig og er nok et prakteksemplar av arten bitteliten. Han sover, tenker, bæsjer og spiser.... aller mest sover han, og vi sloss litt om hvem som skla holde han. Det er stort sett dritgreigutten som vinner den "kampen" ;-).

 

Nå skal jeg bære opp kurven med det nydelige lille vesenet opp på soverommet, så skal jeg ligge å sove med et havt øre åpent sånn at jeg kan nyte lyden av den lille pusten... han er så fin!!! tenk å være så fin, jeg heier på dritreibabyen min!

 

 

[iznogood]

Så fantastisk historie - og så veldig godt å høre fra deg. Jeg har ikke ord nå jeg - må nok bare tørke noen tårer her jeg sitter og gi deg en stor klem!

[Lupinia]

Jeg må bare gratulere deg så mye med den nye, helt sikkert nydelige babyen din. Tusen takk for at du delte den flotte historien deres med oss her inne. Det er noe av det mest rørende jeg har lest. Du forteller så naturlig og greit om hvordan fødselen forløp, og du får meg til å virkelig kjenne på kroppen hvordan du opplevde det, helt uten å komme med unødvendige personlige detaljer.

 

Lykke til videre!

[Sara Rompompei]

Åh så fint, åh så flott, åh så vakkert, åh så nydelig! SUKK

 

Jeg kjenner jeg blir glad helt ut i lilletåa )

 

Gratulerer hundremillioner ganger med dritgreibabyen.

 

 

Hipp hipp heisann og hurraaaaa - klem fra

[Plutseliten :)]

Hei du flotte mamma!

 

Dette er noe av det mest rørende og fineste jeg har lest.....og også jeg ble glad i hele meg av den nydelige fødselsreisen deres

 

Du beskriver det så enkelt,varmt og nært at tårene trillet.

 

Jeg har vært så heldig å få se bilde av den skjønne lille gutten deres,og han er bare utrolig vakker!

 

Kan tenke meg det var deilig å komme hjem til de andre dritgreie barna dine.

Kose deg masse i tiden fremover,snus og se,lytt og føl på den ferske lille skapningen

 

Stor varm klem fra

[tebekaa]

Vakreste fødehistorien jeg noen gang har lest!

Jeg elsker måten du skriver på, dritgrei, varmt og klokt og med glimt i øyet. "Rolig og trygg som en ørelappstol" he, he.

Heldig liten nydelig baby som har kommet inn i en familie proppfull av kjærlighet!

 

Kos deg videre med goingene dine, dritgrei, og vær stolt av deg selv - for det har du god grunn til!

 

Klem

[Maud]

Åååååå, fine fine du! Jeg leser historien din, smiler, tørker tårene, smiler igjen og ser deg for meg. Du skriver så varmt og nært og fint. Like fint som hele du er. Kjenner at jeg skammer meg litt. Når vi har snakket i telefonen etter at han fine gutten ble født, så har vi snakket om mine ting. Og så har du sittet med den fine historien under brystet og allikevel vært opptatt av meg. Det skammer jeg meg litt over og er glad for.Jeg er glad for at du finnes, jeg er glad i deg og jeg er kjempeglad for at det gikk så fint med den lille babyen din. Du skal se han ble rett for den strenge barnelegen han også :-D

[Urtete]

GRATULERER med fine lille prinsen, dritgrei!

 

Tusen takk for at du deler historien med oss!!

Jeg gråter og smiler om hverandre mens jeg leser... :-)

 

Du skriver så utrolig levende og fint og jeg tar meg selv i å tenke at jeg håper historien ikke slutter når jeg ruller teksten litt lenger nedover.

Og i det jeg ser at innlegget ditt er ferdig, blir jeg ørlitegranne skuffet - for jeg vil så gjerne lese mer. Du har en sjelden evne til å formidle!:-)

 

Håper du koser deg hjemme med lillegutt! Slapp av og hvil når anledningen byr seg! Og nyyyyt den lille nyfødte kroppen nå mens du kan - for svisjsvusj - plutselig er han stor.

 

 

Klem klem klem!

[dritgrei hei hei!]

hva skal man svare på så koselige tilbakemeldinger??? Jeg tenker to ting: a) jeg må smile av at dere kommenterer skrivestilen.... jeg har fått mye kjeft på universitetet for den ;-)) jeg tror jeg må bruke dere som referanse :-) ( Jeg skjønner forskjellen mellom historie og faglige tekster altså :-)

 

Historien har jo en fortsettelse, for vi kom jo ikke hjem før på lørdag, og dagene som fulgte etter fødsel var også fulle av opplevelser og følelser, men det kan jeg jo fortelle om en annen gang - etterpå eller no :-)

[Urtete]

Vi er mange som gleder oss til å lese fortsettelsen!

 

)

[Gjest]

En kjempe fin historie :0) Gratulerer nok en gang og kose dere alle sammen med den vesle skapningen :0)

[solkrem]

Hiv o hoi og gratulerer så mye med lite menneske!!!!

Det var flott å få ta del i din historie:)

Tenk at han snudde seg på null komma niks...fantastisk!!

 

Jeg kjente meg så godt igjen...på godt og vondt...mtp modningspillegreia... tette og vonde rier. Kan jeg spørre om du syns disse riene var annerledes enn "normale" rier? (jeg har blitt satt i gang begge gangene, så det er derfor jeg spør)

 

Jeg gratulerer nok en gang - bra jobba dritgrei:)) Du har gjort en flott jobb!!!!

 

klemklem

[phantomet]

Det var fantastisk å få lov til å lese historien din. Riktignok har vi snakket sammen om opplevelsene dine under fødselen, men med din evne til å bruke det skrevne ord til formidling, var det som om det bare gikk rett til hjertet enda en gang.

 

Du er super flink, og uten tvil en dame med hjerte større enn jeg evner å beskrive. Ta vare på deg og familien din, min venn. Jeg gleder meg til hele gjengen slår seg ned bare noen mil unna...

 

Klem klem klem

[Tiggywinkle]

Så flott at han valgte riktig vei til slutt. De er nok klokere enn vi tror, og spesielt hvis skummel dame skremmer kan det være greit å oppføre seg.

 

Misunner deg den gode babylukten og kosen med en varm liten, avhengig klump.

 

Nyt dagene, ta vare på deg selv og kos deg masse med babyvennen din.

 

Klem, klem

[coscos]

Gratulerer så mye! Har ikke fått tid til å være her inne så mye i det siste, så mine lykkeønsker kommer litt sent.

 

Veldig rørende historie, og flott å få ta del i din fødsel. Du beskriver den så levende og flott.

 

Ønsker dere lykke til med det nye lille vidunderet, og alt det beste for hele familien!

 

Klem fra

 

 

 

[Sivalur]

Nydelig skrevet, ble helt rørt her nå.. Så flott at alt ordnet seg og så koselig at dere har fått et nytt lite familiemedlem!!!

 

Heier på dere alle sammen!

[Sivalur]

PS: Vil gjerne lese fortsettelsen også.