Om å forklare døden

[iznogood]

I går aftes døde dvergpapegøyen min (vi har bodd sammen siden jeg var 25 - så det var en god gammel venn)

 

Mellomsten som er 3 år gammel lurte veldig i dag på hvor fuglen var - bur og alt var borte og en gedigen potteplante sto der fuglen hadde bodd. Og så var det å forklare det med døden, da - sånn at det blir forståelig at fuglen er borte og ikke kommer tilbake. Så langt har jeg sagt at nå er fuglen borte og da har han blitt til et blomsterbed - men det er kanskje ikke helt ok å si

 

Hvordan forklare døden for en 3 åring?

[Plutseliten :)]

Trist med papagøyen din...dyr man har hatt i mange år blir man jo veldig glad i.

Jeg synes forklaringen din var god jeg.3 åringer skjønner jo lite av døden,men nå som det står en stor plante der kan den jo vannes og stelles den også )

[Natteravnen*]

Vanskelig, kanskje, no er det lenge sia eg hadde treåring, men kanskje eg kan svare deg neste år, då har eg ei... ;-)

Dei forstår ofte meir enn vi anar , men dette med døden er ofte vanskelig, kanskje han forstår det etter kvart når du fortsetter å sei at den er borte , eller bør du berre sei at den er død, borte? slik at han ikkje trur at alt som er borte er vekk for alltid? jaja dette vaart iallefall rotete, håper du får fleire svar!

 

c",)

[phantomet]

Kondolerer med tapet av en kjær gammel følgesvenn!

 

Jeg lo godt da jeg leste hvilken forklaring du hadde servert gutten. Dvs den med at fuglen nå var et blomsterbed...

 

Jeg opplever egentlig at det er vi voksne som kompliserer tingene for ungene. Det enkle ærlige er ofte det beste.

Fuglen var gammel, så nå lever den ikke lengre.

Døden blir bare skummel når vi gjør den til det. Og det er enda en stund til gutten begynner med funderingene rundt det med livet og døden.

 

Om han lager sin egen versjon av hva som har hendt fuglen etter at den døde, så la ham få lov til det. Unger har en egen evne til å finne forklaringer og versjoner som er greie å forholde seg til for dem selv..

 

[Gjest]

Synes at blomsterbed forklaringen din er god, jeg. Vi voksne har vel en tendens til å ville forklare alt for mye for ungene. Synes reklamen "Doffen har dæva" er ganske god og illustrerer barns velsignede enkelhet.

 

 

[tebekaa]

For det første, klem til deg som har mistet en god kompis!

 

Kan tenke meg at det er vanskelig å forklare, spesielt når du er lei deg selv også, kan jo fort bli mer dramatisk enn det som er nødvendig da - hvis du begynner å gråte. Men uansett: 3-åringer - og barn generelt - er etter min erfaring veldig lett å undervurdere. De forstår så mye mer enn vi tror. Og så har de et naturlig forhold til døden - og spesielt hvis du selv har det. Og om du skulle begynne å gråte så tåler de det også, så lenge de får en grei forklaring.

 

Men hvis han slår seg til ro med at fuglen har blitt til et blomsterbed, så er vel det greit også? Så lenge ikke større søsken sier noe annet...

 

Lykke til:-)

[iznogood]

Tusen takk alle sammen for fine svar. Og for alle klemmene! Det varmer veldig!

 

Blomsterbedforklaringen kommer seg av at mellomsten ofte er med når jeg steller graven til far min (han døde før de to siste barna mine var født) - og de lurer jo veldig på hva dette er med kirkegården og alt sammen. Så da har jeg sagt at det bedet (graven) er pappaen min. Han er død og nå er han et blomsterbed som vi kan besøke. :-)

 

Så vi har lavet flott blomsterbed for fuglen også. Nå er han borte sånn som vi var vant til å se ham i kroppen sin (han elsket småtrollene og var alltid engasjert i hva de sysslet med) - og i stede er han en grønn busk og røde blomster. Akurat som de farvene han hadde :-)

 

I fjor døde ene hunden vår - veldig raskt og brutalt av en utrolig agressiv kreft. Hun er nå et sånt japansk hengehode tre (eller sørgetre eller hva det heter). Men borte fra huset er hun ikke - for minsta som nå er 2 år går stadig og prater med henne og sier 'se der er Storm'. Det er litt nifst, i og med at minsta bare var 1 år da Storm døde.

 

[Maud]

Jeg synes det var en fin forklaring jeg, særlig etter at du sa det om morfar som også er et blomsterbed. Jeg er enig med phantomet, man trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Jeg synes det er greit å si at "Han puster ikke lenger og hjertet slår ikke, så nå er han død". Unngå begreper som "sovnet inn", "den endelige hvile" og sånt rundt barn. Har dessverre møtt noen som overhodet ikke vil sove eller hvile etter å ha hørt de termene. Det samme med å "gå bort"...

 

Min måte å gjøre det på er en enkel forklaring. "Han var veldig gammel og hjertet hans sluttet å slå, så nå er han død". Deretter fylle på med svar dersom det kommer spørsmål. Jeg tror vi av og til drukner dem i forklaringer de ikke trenger ;-)

[Velve]

Vanskelig tema dette,- kanskje særlig for oss voksne! Skrekken er jo å skremme ungene....og å ikke forklare temaet i filler...

Vi fant en død fugl i fjor sommer. Den gravde vi ned med stor høytid, pomp og prakt. Døden ble forklart med at den ikke er levende lenger og kan graves ned. Ungene (i fjor 3og 1 år) grov og jobba.

I år fant de igjen graven og grov den like godt opp igjen! Men det var ingen fugl der. Dermed kunne jeg forklare litt mer om døden... og jord og nye blomster. Jeg forsøkte meg med litt om jordforbedring også,- men det var for vanskelig,- og litt plumt!!!

Ingen av de har kommet dithen at de undrer seg så mye over døden. Jeg regner med at utfordringene som foreldre kommer da.

Fint igrunnen å ha et tema som dette oppe i ny og ne...Mye å tenke over!

[iznogood]

For meg er skrekken å forklare det hele overfladisk og sterilt uten å ta høyde for følelsene til de små. Og så er jeg redd for å komplisere det hele og helle for mye andre veien. Er fadder meg ikke lett tema, egentlig. Og samtidig ser jo barna at jeg blir lei meg og så forsøker jeg si noe om hvorfor det er at jeg er lei meg.

 

Veldig flott å ha denne møteplassen for å få tanker og synspunkt på dette vanskelige temaet.

[Plutseliten :)]

Jeg synes fortsatt det du har gjort og forklaringene dine er herlige!

 

Mulig jeg har fortalt min lille historie om min da 4 år gamle datter. Vi snakket om tanten som var død....Og hun hadde en helt grei forklaring :

 

"Tante Kari, hun svømmer oppi himmelen sammen med gullfiskene mine.

Men ikke oldefar....han ligger i hagen til presten. Og det er helt sant,for jeg har vært der å vanna han sammen med bestemor og bestefar "

 

Så enkelt...så greit... tror jeg disse flotte skapningene våre ser på nettopp dette.