Sosialt asosialt

[Maud]

I klassen til storebror ble det nettopp invitert til foreldrefest. Verken Maud-mannen eller jeg jublet, men som nye foreldre i klassen syntes vi at vi måtte stille opp og meldte oss på. Nå ble festen avlyst på grunn av manglende påmelding. Sist i avlysningen sto det at komiteen lekte med tanken på en mindre fest for de interesserte. Så veeeldig interesserte er vi vel ikke, men det går jo nesten ikke an å si at vi ikke kan når vi i utgangspunktet har meldt oss på. Hvor asosial kan man være og samtidig bli oppfattet som et sosialt menneske, mon tro? Det er kanskje skrekkelig sært av meg, men det var nesten som å vinne en liten lottogevinst da festen ble avlyst. Vise interesse og melde oss på, men slippe tvangssosialisering ;-)

[iznogood]

Dette har til og med Jan Erik Vold gjort seg tanker om. :-)

 

"Har man sagt A, så har man sagt A"

 

Helt klart et tilfelle av har man sagt A!

Tro du meg man kan være veldig asosial og bli oppfattet som kjempesosial. Selv er jeg bestandig dønn entusiasten i planleggingsfasen og så bare koker jeg bort i kålen når det er på tide å avvikle happeningen :-) Ingen har enda oppdaget hvor asosial jeg er - de oppfatter meg som megasosial så lenge jeg bidrar med tilrettelegging og implementering. Produksjonsettingsfasen tar andre seg av og jeg blir bare husket som den party-party som gjorde alt :-D

 

Foreslår at du med stor entusiasme underminerer hele opplegget og skremmer bort de siste interesserte :-)

[phantomet]

Jeg stemmer for Iznogood sitt forslag...med overivrig engasjement og intiativtaking, gjerne på grensen til det krampaktige...for med dette å skremme bort de site som hadde lyst på en fest...*ler*

 

Det er ikke uten grunn at Iznogood passer til nicket sitt altså...slue planer er hennes felt fullt og helt!

 

(Nå skal det sies at phantom-mannen har vært på liknende arrangement for klasseforeldrene til eldsteguitten, og det har vært svært vellykket og tildel fuktig... )

[coscos]

Første gangen jeg har hørt om sånn foreldrefest, men så har jo ikke lille M begynt i barnehagen ennå (og lengre blir det til han skal begynne på skolen...).

 

Jeg er også litt som deg av og til. Melder meg på noe, litt sånn for å være høflig, og så dersom det dukker opp noe, så "oj, så synd, men vi kan dessverre ikke komme allikevel". Og, dersom det kommer en avlysning i stedet, så slipper man jo å komme med slike dårlige unnskyldninger. Men, som phantomet sier, det er ofte de festene man har lave forventninger til, som kan bli de morsomste :-)

[Maud]

Jeg vet at dere har rett, hvis man går så er det gjerne morsommere enn forventet. Kanskje ikke så rart når forventningene er så lave... Det frister lite å gå på en fest med masse mennesker vi ikke kjenner og ikke har noe annet til felles med at vi har barn i samme klasse. Det var en sånn fest før vi flyttet også, men det var den dagen minstesnupp og jeg kom hjem fra sykehuset. Vi stakk innom i en time og fikk masse kredit for det og så dro vi hjem. I den klassen kjente vi i det minste alle, storebror hadde jo gått der i to og et halvt år.

 

Ja ja, jeg regner med at vi ikke får ytterligere invitasjoner og synes det er greit :-D