Har man "barn" bare til barnet er 18 år?

[Labambie]

Hadde en diskusjon med mora mi her om dagen,angående hvor lenge man hadde barn. Ble ikke rare diskusjonen,da jeg var helt enig med henne..

Hører stadig folk si at de bare har barn fram til barnet er 18 år gammelt.. Er det virkelig sånn for noen? Jeg mener nå det at man har barn helt til den dagen man selv dør. Og om barnet ditt skulle trenge deg uansett når det er,og hvor gammelt barnet er,så er du der og hjelper. Selv er jeg 25,og mamma hjelper meg stadig om jeg trenger henne. Hun sier at jeg alltid kommer til å være hennes og pappas første prioritet. Hva mener dere?

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Er veldig enig med deg.

[Monajenten]

Er enig med deg, og det er heldigvis foreldrene mine også:-)

Vi er litt sånn småsprø i min familie, så jeg går fortsatt for småungen mens min søster går for storungen;-) Syns det er koselig jeg, selv om vi er 23 og 28 år gamle! :-)

 

Vi kommer alltid til å være ungene til mamma og pappa, og de kommer nok alltid til å prioritere oss først.

Sånn vil jeg ha det med mine barn også.

[Gjest]

jeg er helt enig med deg/dere. selvfølgelig har man barn til man selv dør/eller om barnet dør før deg. og så klart skal/bør man hjelpe barnet etter personen(e) er blitt 18. men det jeg tror mange mener er at fram til personen er 18 har du ansvaret for den osv.

[Labambie]

Men dere har vel også hørt den derre "ja,når h*n blir 18 da skal jeg bla bla bla for da har jeg ikke barn lenger"? Merkelig tankegang...

[Joikaboll@]

Hadde du spurt meg før jeg selv blei 18 ville jeg svart NEI, med tanke på at jeg da ikke ville være mine foreldres barn lenger. Men etter å ha fått barn selv ser jeg litt annerledes på dette ;o)

Barna våre vil alltid være barna våre, om barna så er 60 år ;o)

MEN, barna er jo på en måte voksne og myndige når dem er passert 18 år, så om dem da ønsker å fortsatt være barn er jo en annen diskusjon.

 

[Økologisk_knekkebrød]

Helt enig med deg!

Har man fått barn har man barn så lenge man lever.

[ifie]

Enig! Jeg er eneste av ungene som bor i samme by som mamma m. sambo, så jeg blir titulert som "ungen" "Ungen kommer hjem for å få mat" o.l. Foreldre våre vil alltid være foreldene våre, så da må jo vi være "ungene" deres?

[OneOfTheBoys]

Helt enig med deg:) Er det noen som ikke er det da?

[Gjest Rebel & frøken ledning]

Man har da barn så lenge man lever!

Folk mener sikkert at da har man ikke lenger hjemmeboende barn... De flytter jo gjerne ut rundt den alderen der... Da blir man jo gjerne litt mer fri til å gjøre andre ting...

[julenissen]

Selfølgelig har man barn så lenge man lever. Men det er viktig å huske på at barna ikke er barn lenger etter ca 18 år. Synest også at man da kanskje enten kan snakke om "ungene mine", "min sønn", "min datter" eller "navn" i steden for ungene/barna, for da antar vertfall jeg at det er snakk om barn og ikke noens barn...ehhhh...dette ble vist litt rotete, men håper noen skjønner hva jeg mener:)

[Loglady]

De flleste skjønner nok at man er foreldre for resten av livet.

Samtidig håper jeg at jeg at vi har oppdratt ungen til normal selvstendighet, slik at hun stort sett klarer å ordne livet sitt og ta vare på seg selv når hun bliir voksen. Ikke for vår bekvemmelighets skyld, men for hennes egen del. Dermed er det ikke sagt at man ikke skal støtte hverandre som familie.

[Gjest fløyelsgrøt&smørøyet*2pp*]

Jeg er enig med deg, men faren min har ikke gjort en dritt for meg etter jeg ble 18. Så for han så hadde han i alle fall meg bare til jeg ble 18.

[twoboys & a girl]

Har man fått barn så er de der resten av ditt liv:o)