noen dager .... :(

[cecilies mamma]

føler jeg meg bare totalt verdiløs

 

er komt inn i et nytt samboer forhold, etter et relativt kort kjæreste stadie. angrer ikke på noe av dette.

men noen dager skal det så lite til før jeg føler at jeg lever totalt uten mening.

som en ubetenksom komentar fra sambo: du er flink å vaske og jeg er flink til ....

eller mini som slår seg vrang forente gang.

eller min mor/ svigers som mener at det jeg gjør er totalt på trynet.

 

føler også i mangen tilfeller at jeg må ta mini i forsvar for ting sambo og andre ikke forstår at er typisk for alderen, eller ting hun ikke er helt moden for. det sliter meg ut.

 

når jeg på toppen av det hele får beskjed om at jeg er for asosial for sambos venner ... da blir det nok.

 

har aldri hatt behov for å ha venner og beskjente rundt meg 12 timer i døynet. det holder med noen besøk i uken for min del i tillegg til familie jobb og andre ting.

 

vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men godt å få det ned

 

 

[Anonym bruker]

alle mennesker er forskjellige - du skal være glad for at du har funnet ut hva du trenger for å få en god hverdag - som du sier er folk forskjellige ang det med å ha mennesker rundt seg. Noen kjeder seg sammen med andre, andre kjeder seg alene.

 

Verdiløs er du så absolutt ikke, du har en liten en som antakeligvis er mer glad i mammaen sin en noen andre i verden. Prøv å se gleden i de små tingene i hverdagen - og når du har en dårlig dag så tenk på alle de som trenger deg i sin hverdag - de du har rundt deg som er avhengig av deg og som blir i godt humør når du er i godt humør!

 

 

[Anonym bruker]

Det kan hjelpe å skrive ned ting en tenker på. Ikke alltid man har svarene med en gang. Men svarene som er best for deg har du selv. Du er absolutt ikke verdiløs.

 

Jeg ville tenkt meg om, om forholdet ditt er til det beste for deg. Er det slik du ønsker å leve livet. Snakk også med din samboer. Det er klart at man vil oppdage ulikheter hos hverandre i et forhold. Men det skal ikke gå på bekostning av hva du føler. Her må du finne din egen middelvei av hvor sosial du orker å være. Det må være lov for deg å si nei og bli respektert. Hvis ikke, så hadde jeg gått. Man kan ikke leve sitt liv etter andres ønske. Det som er riktig for deg, er riktig for deg. Mange ganger må man gi og ta i et forhold. Så om du gir en dag, med å være ekstra sosial, så må du også kunne ta en annen dag der du kan trekke deg tilbake. En balanse gang.

 

Min erfaring er at når jeg beveger seg bort fra sitt indre og det som er riktig for meg, da opplever meg ulykkelig. Men det forandrer seg når jeg er på rett vei igjen. En slags veiviser. Vær glad du kjenner kroppens signaler.

[cecilies mamma]

takk for svar

 

prøver huske på det, og går absolutt ikke rundt og syns synd i meg selv i det lange og breie.

ligger en del mer bak disse tankene enn det jeg klarer få frem.

 

ble mobbet og utestengt ganske mangen år i barndommen. har ingen å prate med om det så blir liksom aldri helt ferdi med det, enda så gjerne jeg vil. så når det topper seg i hverdagen så topper det seg skikkelig..

 

skal ikke være lett :-)