Så utrolig sliten og alene.

[*kaisa*]

Vet allt går opp og ned i perioder, men nå er jeg skikkelig sliten.

Er alene med datteren min på 2 år, og bf har aldri vært i bildet.

Vet veldig godt att dette er noe jeg har valgt selv, og jeg elsker datteren min over allt på jorden! Men i Perioder er jeg så sliten så jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Tålmodigheten min synker, og jeg føler att jeg ikke er "meg selv" lenger.

 

Dagene er nå mer noe jeg må "komme meg igjennom" fra kl 6 på morningen til kl 7 når jeg begynner å legge snuppa, prøver jeg å finne på aktiviteter for henne, men hun er i en liten "teste mamma" periode sammtidig, så allt vi gjør blir krangling og slitsomt. På kveldene har hun begynt å ikke ville legge seg, så hun sovner rundt halv 9 etter mye krangling, og de 3 sisste dagene har hun vært sår i halsen og sufsete, så da har hun våknet 12-8 ganger hver natt.

 

I tillegg til dette føler jeg meg skikkelig alene. Hadde en kjæreste i ett år etter datteren min ble født, men det tok slutt, alle veninnene mine bor i Oslo, og selvom ikke jeg bor veldig langt unna er det sjelden noen gidder å komme på besøk, for ingen av de har unge og har morsomere ting å finne på. Broren min bor i byen, men han sliter med deprisjoner, og synes datteren min blir allt for stressende og bråkete. Mamma bor langt unna, og får ikke hjulpet meg, Pappa bor i nærheten men VILL ikke hjelpe meg, siden jeg har satt meg selv i situasjonen..

 

Prøver å være en god mor, men hvor skal jeg finne energien og tålmodigheten til å kunne gi datteren min allt hun trenger..?

 

Sorry all klaging, men det var utrolig deilig å få det ut!!

[Anonym bruker]

Jeg kunne sikkert skrevet noen trøstende ord, men slik din situasjon er, så er det mest handling som trengs.

 

Kontakt Barnevernet og be om avlastningshjem! Da får du fast avlastning ca hver 4. helg. Det trenger du, for tross alt skal du ha litt sosialt liv også. Det må faktisk til for å være god mamma.

 

Og ikke tenk på at du har selv satt deg i den situasjonen. Det er tull. Ingen vet hva fremtiden bringer, og alle kan trenge hjelp. Du trodde sikkert ikke det kom til å bli sånn, da du var gravid. Da hadde du ingen forutsetning for å se hvordan livet ble nå.

 

Jeg har avlastningshjem for mine, siden bf ikke stiller opp i hele tatt. Og bare det å VITE at hver 4. helg er min, er en vitamininnsprøytning;)

 

Jeg hadde det som du i starten, og tenkte som du(mitt ansvar osv). Men det hjelper verken deg eller ungen i hverdagen. IKKE tenk sånn, du skal ikke straffes eller slite deg totalt ut for at du tok ansvar, og det er nok heller ikke bare din feil at du ble alene om dette ansvaret.

 

Vær så snill å ta kontakt med Barnevernet. De er der for å hjelpe:)

[*kaisa*]

Helt ærlig så er jeg redd for att noen skal se på meg som svak, eller som en dårlig mor om jeg går til barnevernet.. Jeg er litt redd for å be om hjelp og, for det STØRSTE maretittet mitt er att noen skal komme og ta fra meg datteren min!! Selvom jeg vet att jeg er en god mor.. men du skjønner kanskje tankegangen?

 

Takk for svar!

[Anonym bruker]

Ja, forstår hvordan du tenker. Jeg brukte tid på den prosessen selv:)

 

Men det er er tegn på styrke å kunne se sine svakheter;) Alle har en begrensning, og det er faktisk viktig å gjøre noe med det FØR det "tipper helt over".

 

Og de tar ikke datteren din fra deg;) Det kan du være sikker på Det har aldri vært tema her, og jeg har hatt kontakt med Barnevernet i ca 6-7 år nå Jeg tok kontakt selv nettopp pga at jeg var så sliten, og hadde ikke noen form for avlastning. Og jeg ble godt tatt imot:)

 

Å fjerne unger fra bio-foreldre er en siste utvei, etter at alle andre hjelpetiltak er prøvd uten at foredrene klarer foreldrerollen i det hele tatt og ikke evner å forstå hva de bør endre på for å bli bedre foreldre(og som regel er det mishandling eller rus som er årsaken). Det er å bruke tvang, og det er det strenge regler for.

[*kaisa*]

Logisk sett så vet jeg att du har helt rett, og tusen takk for fine svar!

Men må nok bruke litt tid på den tankeprosessen jeg og! he he.. Snuppa begynner også snart i barnehagen da, så da får vi litt andre impulser en å bare tråkke oppå hverandre og! Kanksje det holder med det.. hehe.. Men det letta litt nå, bare det å vite att man ikke er unormal som er sliten, og att det FINNES en krise-løsning som ikke er allt for ille!

 

Tusen takk!

[1mor3barn&1000ideer]

Hei du!

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Har gaatt mye alene med to (snart tre), med liten hjelp fra BF og familie.

Ang det at hun er litt vanskelig for tiden, kan jeg garantere deg at det blir bedre med tiden. Du maa rett og slett bare bli litt mer strukturert mht rutiner, og regler (sjekk supernanny.com) og det vil hjelpe ganske fort.

Ang det at du aldri har "fri",- du maa rett og slett finne noen som kan hjelpe litt: finne noen unge jenter i nabolaget, eller sette opp en lapp paa naerbutikken, eller i avisen. Det er helt sikkert noen som vil ta henne med ut et par timer, eller sitte barnevakt om kvelden, for en slant.

Finn deg noen nye venner med barn!!! Kanskje det er noen DIB treff i naerheten,eller sjekk med helsestasjonen!

Finn paa nye ting med henne: besoeke noen, aapen barnehage, aapen gaard, cafe, svommehallen mm

[Anonym bruker]

Hei!

 

Veldig trist å lese at du er så sliten.. Men jeg er veldig enig med anonym over ang. det å kanskje få litt avlastning. De fleste aleneforeldre har jo det annen hver helg. Det ER slitsomt å ha barnet helt alene 365 dager i året. Å du har lov til å bli sliten!

 

Jeg så du bor i drammen.

Jeg bor i en by ikke veldig langt unna. Jeg har en sønn på 14 mnd. Vi kjenner ikke altfor mange her på samme alder vi heller. Så hvis du vil så kan vi jo kanskje snakkes mer på pm? Kanskje du trenger å komme seg litt ut å treffe andre, andre med barn?

 

Lykke til hvertfall! =)

[Anonym bruker]

jeg er oxo alenemor,men bf har han 1gang i uken og annenhver helg..

å jeg er kjempe sliten til tider,så jeg forstår deg 100% at du er veldig sliten..

det er sikkert vanskelig å tenke at ting blir bedre ettervært akkurat nå,men det gjør det

det er ingen skam å be om hjelp,men skjønner at du er skeptisk..

men uansett så er du ingen dårligere mor av den grunn..

vær stolt av deg selv

[*kaisa*]

Tusen takk for alle supre svar!! Det hjalp skikkelig å føle att jeg ikke er alene om tankene og følelsene mine!

 

Ja, jeg har utrolig lyst til å bli kjent med andre alenemødre med barn, men det er ikke så lett som det kan virke som.. he he

Du må GJERNE sende meg en privat mld, hyggelig å ha noen å skravle med!

 

Tusen takk igjen for alle svar, jeg skal tenke på avlastning forover, jeg kan være enig att vi trenger det begge to ja.. he he.. Men angående disiplin så tror jeg att jeg er streng nok allerede, men i slitne perioder er jeg kanskje ikke konsekvent nok!

 

Ha en fortsatt fin kveld videre alle sammen!

[aman32]

Lyketil med søknad om besøkshjem;-) Jeg har det å det er det beste som har hendt meg.. Jeg er i samme situasjon som deg. Ingen familie og ingen kontakt m bf. Jeg har hadt besøkshjem snart et år og det fungerer bare helt utmerket.. Jeg koser meg og er godt oppladet til han kommer hjem. Håper og tror du bare gjør det.Masse lykke til!! Skriv gjerne å fortell hvordan det går:)