Anonym bruker Skrevet 11. mai 2008 #1 Skrevet 11. mai 2008 Jeg kjenner ikke igjen meg selv! Hormonell og grinete....Stod aa laga meg mat mens taaerene rant...helt ut av kontroll...Gidder ikke snakke med sambo, han irriterer meg groenn!! Jeg ligger i senga mens han spiller paa pc´n... Jeg er gravid og jeg roeyker, faen!!! jeg vil slutte, men jeg klarer ikke. Jeg har klart aa kutte ned mye og roeyker "fjelluft", men aa kutte helt? nei!!! Jeg ber til Gud mye, ber han gi meg kols og lungeemfysem, og alt annet dritt, bare skaan babyen min!! Ta livet av meg, la meg pines, men bare skaan babyen min!! Jeg er drittlei av "alt". foeler meg saa jaevlig mislykket... daarlig samvittighet for at jeg roeyker, og det har jeg all grunn til aa ha ogsaa... Jeg har ingen venner her vi bor...alle bor veldig langt unna, og de jeg trodde var venner, er ikke saa gode venner alikavel.... Jeg har en kronisk sykdom som er smertefull, men det er greit...jeg kan leve med det... Mannen min blir saa fort fornerma!! Og det irriterer meg saa voldsomt!! Dessuten sier han ting som han vet jeg blir lei meg av...ikke saann at han vil saare meg, det er ikke det, men han vet feks. at jeg har komplekser for kroppen min, saa foreslaar han aa gi meg nakenmasasje! Hehe.....deilig det!! men jeg toerr for pokker ikke!!!!!!! han sier han elsker meg, han elsker kroppen min....men jeg toerr ikke aa la han ta paa meg overalt!! jeg skammer meg.... saa naar jeg da sier et forsiktig nei, du vet jeg sliter litt med selvtillitten...saa blir han dritsur.......:-( Jeg foeler meg saa fordoemt alene og ensom.....Livet gir ikke mening fortiden...Og jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt! Omstendigheten naa for tiden gjoer at jeg faar ikke realisert meg selv for fem flate oere.... Dessuten jobber sambo MYE, og veldig mye faller paa meg.... Og slik blir det naar babyen kommer til verden ogsaa... jeg er kjemperedd....:-( Har vaert deprimert foer, og vil ikke at det skal komme tilbake...men.... Naa skal jeg legge meg aa sove....
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2008 #2 Skrevet 11. mai 2008 don't beat yourself over this:) Det er galt for barnet også å kjenne at mor er full av negative følelser. Godta at du ikke klarer å slutte helt å røyke. Du har jo kuttet ned, og gått over til mildere merke;) Det er bra, det:) Bedre enn ingenting, du tar jo hensyn så godt du klarer. Sånn tekte jeg, for jeg klarte heller ikke å slutte helt under svangerskapene. Og det samme sa faktisk jordmoren jeg gikk til kontroll hos:) Og det med kroppen; selv om du ikke liker den, så kan jo andre faktisk gjøre det;) Du hadde nok ikke tenkt samme negative tanken om du så noen som så akkurat slik ut som du gjør:) Og utseende er jo ikke alt som skal til for å være tiltrekkende;) Kanskje du kan prøve med dempet belysning(sett nattbordslampen på gulvet), og ha dyna eller teppe over nedre del av kroppen. Da "røper" du ikke for mye, og kanskje du vil føle deg "tryggere";) Jeg forstår at det ikke er lett, sliter litt med tanken på å kle av meg, selv. Jeg er alene, og har faktisk problemer med å kunne treffe en type, for da kommer jo den biten der også etterhvert.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå