Rik og overfladisk, uten følelser.

[prekæs]

Har inntrykk av at mange mener det. Har man råd til å kjøpe sportsbil til datteren til 18 års dagen, gjør man det kun for å kompansere for annen type omsorgsvikt og ikke bare fordi man har råd og liker å overraske barnet sitt som man elsker overalt. Har noen et fint hjem sså mangler det sjel. Er det "vi er fattige på jordisk gods men har hverandre" som alltid gjelder, eller slumper det at folk med penger også har hverandre? Og nei. Jeg er ikke rik.

[Dunder]

Nei, man trenger ikke være overfladisk selv om man er rik. Men det er nå engang sånn at overfaldiske mennesker oftere vil hige etter penger, og derav få mer penger.. Ergo er andelen overfladiske mennesker ofte større blandt rike.

 

Å kjøpe sportsbil til barna sine sier jo veldig mye om hvilke verdier du vil overføre til barna dine da. Synes det er ganske teit, uavhengig av om det er kompensasjon for manglende omsorg eler ei.

[Gjest]

Jeg har sett begge sider av dette og jeg vil si at det oftere forekommer at de med mye penger faktisk forsøker å kompensere med å bruke penger., dessverre.

Selvfølgelig gjelder dette langt fra alle, men det er hyppig forekommende:(

 

Jeg hadde en far som en periode tjente enorme summer med penger, og siden det tar sin tid så endte jeg opp med å måtte klare meg selv stort sett. Men jeg hadde alltid penger, nye fine ting osv.

Så gikk det på trynet og det gikk tomt for penger, var ikke noe mer trivelig da for å si det sånn!

 

Men når man har så ting er greit, så opplever jeg oftere at man er lykkeligere. Ingen overflod, men heller ikke manko...

 

[prekæs]

Men definisjonen på hva som er rik er jo egentlig forskjellig. Jeg kom til å nevne at ungene mine fikk Londontur i julegave her inne. Og fikk en moralpreken om hvordan jeg skulle matche det neste år. Motbydelige, bortskjemte barn finnes i alle samfunnslag. Det samme med takknemlige. En mangemiljonær har mulighet til å gi en bil til 500.000. på lik linje med at en annen med vanlig inntekt gir en 1000 lapp. Jeg tror de fleste higer etter penger og at misunnelsen ofte er verst hos de som har minst og derfor bruker utsagn som jeg nevnte i HI.

[Dunder]

Ja, det er nok riktig som du sier at det er mye misunnelse og går. og når misunnelse er motivet for kritikken da blir det feil.

 

Men jeg syens likevel det er berettiget å kommentere det enorme personlige forbruket til oss her i den rike delen av verden.

 

Da blir det litt synd å bli beskyldt for misunnelse, når man faktisk prøver å få frem et viktig poeng.

 

Har forøvrig ingen meninger om London-tur. Det trenger ikke være noe galt med det. Man må se på helheten.

[hit og dit]

Ein kan gi ungane sine dyr gaver og kjærlighet samtidig. Ein kan og gi dei dyre gaver og lære dei verdien av pengar. Me får innimellom veldig dyre gaver av foreldra våre, og me setter veldig pris på dei. Me forventer ikkje like dyre gaver kvart år. Ein treng ikkje toppe julegavene kvart år, det er det dummeste eg har høyrt.

 

Penger har lite med evnen til å ta seg av dei nærmaste. Ein rik kan bedriva like alvorlig omsorgssvikt som ein fattig.

[:::) Frøken Velferdsrett]

det kommer jo veldig an på. men jeg føler ofte at de med lavest selvtilitt altid skal kjøpe alt og ha alt, uavhening om de har råd eller ikke. at de rett og slett mangler et samtalle emne om de ikke kan snakke om "den nyste ditt eller datt". noe kaldere en meg tror jeg de nok generelt sett ikke er. men jeg har vansklig for å forstå hvorfor noen skal ha alt om det ikke er for å kompansere for noe. (og da snakker jeg ikke om å gi datteren sin en tur til london av kjærlighet. opplevelser gir ofte glede)

[prekæs]

Nå beskylte ikke jeg deg for misunnelse, så det er sagt.(var muligens ikke det du mente heller) Men har opplevd at mange bruker utsagn som "å kjøpe unga sine" hvis en unge får noe utover det som er vanlig og akseptabelt. Er ikke så mange som kommenterer i positive vendinger hvis en "pappagutt" får bil kjøpt for "pappas penger""tror han er no, han vel":)

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Man gir etter evne når det gjelder gaver.

På den annen side har jeg et strålende eksempel på at folk med penger ikke nødvendigvis avler bortskjemte drittunger, men det kommer ene og alene an på holdningen til foreldrene. Min venninne er født inn i en rik (pr def) familie. Hun har aldri fått det hun peker på, og har måttet jobbe i familiebedriften så lenge hun har kunnet. Hun fikk ingen bil til 18årsdagen, men når broren ble 18 to år etter fikk de kjøpe en sammen for de pengene de hadde tjent i bedriften (ble en BMW til 40.000), som de delte i 4 år før broren kjøpte egen og hun overtok BMW'en. Hun er en av få venninner som faktisk setter stor pris på hjemmelagde gaver, eller på bare ett kort. Hun er den som setter foten ned når man skal planlegge en fest, eller vi bare handler snop. Hun er på ingen måte gjerrig eller kjip, men faren hennes har lært henne at penger kan brukes, så lenge man har de, og så lenge man har tjent dem på et redelig vis.

 

Samtidig har jeg venner som skal kjøpe, kjøpe, kjøpe. Nytt hus, flotte klær, biler i fleng, gjeld, fancy, fancy, fancy. For penger er til for å vises frem, sant? Og en plass har de jo lært dette, kanskje nettopp hos pappa som kjøpte hest i 10årsgave, eller mamma som forlangte 4 uker cruise pr sommer, minst.

 

 

[Gjest]

Selvsagt er rike teite!!

Selvsagt er alt i verden svart eller hvitt!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bare TULLA!!!

 

[Dunder]

Må itj tuill så gæli, Drømmtausa!

[Gjest]

Thi-hi!! Nei, være særriøs, gitt!!