plutselig redd for fødsel....15 dager igjen:((

[sina08]

jeg har to lette svangerskap bak meg og to raske fødsler, men dette er 9 og 12 år siden...jeg har nå plutselig fått fødselsangst, er sliten og utrolig lei alle smertene jeg har hatt igjennom dette svangerskapet...alt dette er jo verdt det når lille jenta er ute, men er sååå sliten nå at tanken på noen baby nå gjør meg enda mer sliten...huff, litt syt fra meg og jeg vet det blir noe helt annet når alt er over....har absolutt ikke vært redd for dette før nå, så alt blir litt fjærnt.....noen gode råd/tanker jeg kan jobbe med...bare litt tips visst noen har opplevd noe av det samme?? takker for svar:))) (er så lei smerter, og en fødsel fører jo med seg mange av dem)

[Noah+Gabriel-mamma]

Kan ikke gi deg noen gode råd, men føler det samme. Sist gang gikk det så bra, og jeg var klar for en ny fødsel dagen etterpå Men nå går det veldig opp og ned med følelsene. Ene øyeblikket har jeg angst og angrer på hva jeg har gjort, andre ganger gleder jeg meg til å være sterk og stå ut smerter. Et godt råd jeg fikk sist var at man må tenke at det ikke varer evig, og at man "teller ned" riene, sier til seg selv, at nå var enda en unnagjort og det gikk jo bra. Men hvis du har vondt nå før fødselen gleder du deg ikke da til det er overstått slik at du slipper smerter? Og du er heldig som har to så store barn som kan hjelpe til. Min er 2,5 og midt i trassperioden:)

[sina08]

takker for svar:)... jo da, jeg har jo alltid tenkt tanken på at alt ordner seg til slutt uansett hva det gjelder og gleder meg til smertene er over. det er derfor alt er så fjærnt at jeg plutselig har fått sånn angst...tårene bare plopper ut og jeg synes bare synd på meg selv, og alt har egentlig bare blitt kaos...kjenner meg ikke igjen...er bare sååå redd!!!! men for alt jeg vet kan jo dette gå over uten at jeg tenker noe mer på det, ellers er det jo et kjempe problem...litt sent med angre pillen nå....og ingen returrett,hehe!! jeg bor heldigvis på en liten plass, kjenner alle jordmødrene på fødestuen, så kan jo alltids ta en prat med de til uka visst alt låser seg for lenge...har pratet og gitt beskjed til samboeren min også sånn at han også kan bidra med hjelp visst alt låser seg....

[Noah+Gabriel-mamma]

Så flott at du er åpen for å ta kontakt med jordmor for å snakke om det! Og sambo forstår nok kansje bedre når du nå har fortalt det. Disse forbaska hormonene altså! Angsten vi føler er nok også en del av den fødselsforberedende prosessen som kroppen vår går gjennom. Du er så nærme nå at kroppen din er i høy beredskap, og forbereder deg på å takle alle de ulike tingene du skal gjennom. Tenk på at du får hvile etter fødselen er over:)