Jeg orker snart ikke mer!

[Anonym bruker]

Barnet mitt er blitt fullstendig forandret etter han begynte å overnatte hos pappan sin. Fra å være en snill, blid, selvstendig liten gutt som la seg fint i rett tid og sov hele natten er han blitt grinete,klengete, brutal (kliper,biter,klorer), nekter å legge seg og våkner mange ganger for natten.

Jeg ser jo at dette er pga at han er utrygg ifht å være så lenge borte fra meg. Men barnefar nekter å høre på meg når jeg sier at vi burde revurdere overnattingen en stund siden det helt tydelig ikke fungerer for barnet mitt sin del. Hva skal jeg gjøre? Jeg orker snart ikke mere, jeg er fullstendig utslitt og har hodepine hver dag fordi han gråter og sutrer og klenger konstant, bare jeg skal på do blir han helt hysterisk! Noen ganger får jeg lyst til å bare gi han fra meg eller noe, jeg elsker han utrolig høy men føler at uansett hva jeg gjør blir det ikke bra nok, noen dager angrer jeg rett og slett på at jeg fødte han fordi jeg blir så utrolig sliten! Men det fungerer ikke å nekte barnefar å ha han på overnatting, han blir så sint og krangler og styrer og det gjør meg enda mere sliten, føler dette bare blir en ond sirkel som jeg ikke kommer meg ut av!

[winneboo]

Den fasen der var vi gjennom også. Var en slitsom tid!

Det går forhåpentligvis snart over. Her tok det vel rundt 5-6 mnd.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er ungen?

 

Det du evt kan gjøre, hvis du ikke får bf i tale eng revurdering av samvær, er å få time på familievernkontoret. Det kan du gjøre alene eller ta vanlig mekling.

 

Jeg får en følelse av at det ligger mer bak enn bare at han er borte fra deg..... Det kan være at pappa'n ikke tar nok hensyn til barnets behov for trygghet og forutsigbarhet når han har ungen.

[Anonym bruker]

Han er ti måneder, var 8 måneder når barnefar presset igjennom overnatting, jeg var slettes ikke enig men orket ikke mere krangling og håpet det kanskje bare var en tilvenningssak, men han blir bare verre og verre.

 

Skal kontakte fvk på mandag.

[Anonym bruker]

Ja, gjør det. Og husk at måten barnet er på, er en reaksjon på noe som er vanskelig og vondt for barnet. Det har bare ikke ord å sette på det, og det er lite trolig barnet forstår sammenhengen mellom det som plager, og sin egen oppførsel. Husk at hensynet til barnet SKAL komme før fars ønsker.

 

Det at bf blir vrien, skal vel være noe lettere å takle, bare barnet blir "normalt" igjen?

 

Overnatting er jo ikke anbefalt før 1-års alder heller..... Og også da må det bli tatt hensyn til barnets behov og personlighet.

 

Her hadde vi noe det samme reaksjonsmønster, og det varte i mange år. Dette fordi det var for lenge mellom hvert samvær + at bf ikke passet godt nok på barnet, så barnet ble veldig utrygt. Men sende ungen måtte jeg av og til, for ikke å "tape" i evt rettsak(som var konstant trussel)

[Anonym bruker]

Ja, jeg ser helst at barnet mitt har det bra selv om det føles ut for bf som om jeg da er vanskelig, han får bare mene det så lenge jeg vet at jeg har gjort mitt for at barnet mitt skal ha det trygt og godt.

 

Ja det blir lettere å takle om jeg får tilbake den solstrålen barnet mitt var før han begynte med overnattingen:)

 

De presset det gjennom, familien til bf, jeg prøvde å si at det var for tidlig men det falt før døve ører. Men denne gangen skal jeg ikke gi meg, de får bare kjefte huden av meg for jeg vil ikke at barnet mitt skal ha det vondt.

 

Her er det også slik, han skal egentlig komme oftere men holder ikke avtalen og dermed går det to uker mellom hver gang, ikke rart barnet mitt blir usikker og utrygg.

 

Jeg skal såklart ikke nekte barnefar samvær, tanken er bare å ha mindre overnatting en stund men likevel mye samvær også etterhvert trappe opp når han er mer klar for overnatting enn det han er nå.