Dere som har tatt keisersnitt...

[Lykkelig til snart to:)]

Hvordan var det? Har dere hatt en god opplevelse?

Jeg fødte vanlig, men nekter å gjøre det igjen, vil ta keisersnitt neste gang...........

[Gjest bissen]

Det finnes vel de som har hatt flotte opplevelser med både fødsel og keisersnitt:) Jeg var veldig redd, men det var fordi jeg ikke visste om jentene ville overleve. Minstejenta gjorde nesten ikke det. Og hjertet mitt stoppet nesten fordi jeg var veldig syk. Men keisersnittet i seg selv var ingen problem:) Spesiell følelse når barna blir dratt ut av en.. Fikk en infeksjon i såret etterpå, men var raskt på bena. Jeg fikk ikke se jentene på syv timer, det var tøft. Men kan tenke meg det er en herlig opplevelse å ligge der og få barnet opp på brystet:) En del ting man slipper i hvert fall.

[Lykkelig til snart to:)]

Joda, det er nok en kjempe opplevelse å få barnet opp på brystet, mitt barn ble dratt ut med vakuum, jeg hadde ikke pressrier, pappan fikk ikke klippe navelstrengen, de løp ut med han med en gang. Alt var bra med han da, men han satt så fast... Tenker bare det at å få slippe alt (skjedde jo mye mer og') dette traumatiske en gang til gjør jeg gjerne det... Var et forferdelig styr og en veldig skremmende opplevelse for både meg og samboeren min. Har bare lyst på keisersnitt, og bli ferdig med det.

 

Men på en annen side pleier vel 2.gangs fødsel å gå bedre...

[Verdens tøffeste mamma]

Jeg hadde keisersnitt.. Ble tatt i uke 32.. Var allikevel en fin opplevelse.. Selve inngrepet.. Jeg var våken, og pappaen fikk være med..

 

Kom meg raskt igjen. Var helt ærlig et hel... første døgnet men det var mange faktorer som spilte inn.. Som ikke er vanlige...

 

Alt i alt var det en fin opplevelse... Arret er fint og grødde bra. Ingen plager i ettertid....

 

[Gjest]

Jeg har tatt planlagt keisersnitt (pga. seteleie og for smalt bekken) og det var en positiv opplevelse. Ingenting å utsette på det jeg opplevde.

[Mersa og gutta <3]

Jeg hadde akutt keisersnitt, var en fin og rolig opplevelse det. Men følte meg snytt for en fødsel...

 

Håper det går på normal måte denne gangen.

 

Skjønner godt en komplisert fødsel setter en støkk i deg, men som du sier, fødsel nr. 2 har vist en tendens til å gå greiere....

 

Kommer og ann på hvilket sykehus du har i nærheten, ganske få som innvilger planlagt ks dersom det ikke er medisinske grunner til det.

[montabel]

Jeg har en fin opplevelse med det.Var våken mens de tok han ut, og faren fikk også være med. Var oppegående nesten med en gang. Eneste ulempe var at jeg ikke fikk ha han hos meg med en gang etterpå.

 

Arret grodde fint, og vises nesten ikke nå.

[Anonym bruker]

om jeg blir gravid en gang til blir det ikke annet enn keisersnitt, holdt på i 2 døgn, og d endte til slutt med keisersnitt....

 

fikk epidural på slutten av fødselen... når de bestemte at d skulle bli keisersnitt så valgte jeg å beholde kanylen der epirudal-bedøvelsen kom inn så fortsatte de å ha epidural inn der. selve fødselen var kjempefin, de tok henne ut og jeg fikk se henne og ha henne helt inntil meg før de tok henne med (ilag med pappaen) til stelling... jeg ble ført til overvåkningen som de kaller det, så pappaen og lille tulla var alene og kosa seg mens jeg lå alene (d var litt stusslig dah....men jeg bare gledde meg sååånn til å se lilletulla...

 

d var fælt å gå rundt de første dagene (pga stingan, og en får jo ikke smertestillende annet enn paracet - de lurer deg til å tro noe annet men d er kun det en får, og d er ikke mye når en faktisk har operert ! ) vel, det er noe jeg vil gjøre igjen, for en vanlig fødsel en gang til det vil jeg IKKE, IKKE vil jeg risikere å ha problem med underlivet for resten av mitt liv - noe mange får, jeg kjenner noen av de.

 

jeg skjønner deg veldig godt at du vil nekte, jeg skjønner deg veeeldig godt ! en har så forskjellige opplevelser alle sammen, det har jeg respekt for !

[Littlepeas mamma]

Hei. Jeg hadde selv en forferdelig fødsel, som etter 36 timer endte i keisersnitt fordi lillegutt satt fast og det begynte å bli kritisk. Så jeg skjønner veldig godt at du er bekymret for neste gang. Jeg er nå gravid igjen og har mange tanker om neste fødsel.

 

Selve keisersnittet gikk veldig fint forrige gang, jeg har ikke noen vonde følelser i forhold til det. Men jeg følte meg skikkelig snytt, jobbet så sinnsykt hardt og så fikk jeg ikke oppleve å få han til brystet med en gang. Ammingen ble også veldig vanskelig. Synes det var grusomt å måtte ligge på overvåkning uten han.

 

Det jeg har gjort er å ta kontakt med en jordmor og fått snakket ordentlig om hva som skjedde (ta med fødejournalen), og snakket om hvordan man kan gjøre det neste gang. Gjør gjerne dette før du blir gravid igjen, det gjorde jeg. Det er mange måter å tenke på i forhold til en ny fødsel og kanskje trenger du å snakke skikkelig om det med noen som er proffesjonelle. Selv er jeg nå helt sikker på at jeg vil ha en vanlig fødsel neste gang. Har dessuten gjort litt uformell research på andregangsfødsler, og konkluderer med at de nesten alltid går bedre, ihvertfall fortere .

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Keisersnitt er bare drømmen. Hadde lik fødsel som hi - og fikk innvilget keisersnitt med nr.2. Ble verdens fineste opplevelse:)

[*Maggi*]

Jeg har hatt to keisersnitt, pga. at mine barn har lagt på seg for lite i magen, og derfor mått hentes ut før tiden.

Jeg kan bare anbefale KS på det varmeste, (selv om jeg ikke har normal fødsel å sammenligne med...)

Mange snakker om at man føler seg snytt for en vanlig fødsel, men det vil jo ikke du gjøre, siden du selv ønsker et KS.

Det er en merkelig ro og litt munter stemning på operasjonsstuen så lenge keisersnittet er planlagt. I begge mine KS har jeg vært våken (fått spinalbedøvelse) og pappa'n har vært med. Man får kikke litt på barnet, før jordmor og evt. barnelege tar barnet med på et rom ved siden av, og så får pappa'n også være med. Etter å ha blitt sydd igjen blir man trillet inn på overvåkningen, og blir liggende der til man får igjen følelsen i beina (tar noen timer).

Etterpå er man litt mindre mobil de første par dagene, med begge mine har jeg vært på beina igjen dagen etter KS, og etter en 5 - 7 dager merket jeg ikke så mye til det lenger. Såret har vært uproblematisk begge ganger - ingen betennelser.

Jeg har begge gangene fått det jeg har behøvd av smertestillende - ikke bare paracet slik en annen her har opplevd.

Hadde jeg hatt flere barn, hadde jeg med glede tatt KS igjen.

Kjenner forresten flere som har fått invilget KS selv om det ikke har vært noen medisinsk grunn for det, så det gjelder å stå på krava: )

Og med din opplevelse av å føde normalt, burde det være en lett oppgave å få KS neste gang.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Har gjort begge deler. Hadde hastekeisersnitt med tulle 2. Men gikk veldig fint. Fikk være våken. Ikke vondt etterpå. Var på beina igjen dagen etter tok snittet 19 tiden kvelden før om morgenen var jeg i dusjen og gikk meg tur med tulla. Fikk så mye smertestillende hadde ikke vondt i det hele tatt. Ikke noe men etter heller. Så jeg har ikke noe negativ opplevelse med det =0) Sikkert enda bedre med planlagt slipper veer mange timer dager før. Tulle 1 var jeg totalt utslitt etter fødsel tulle 2 var jeg ikke det.

[Sørland-snuppa]

jeg har hatt to keisersnitt. første gangen ønsket jeg og gledet meg til og føde faktisk. hun lå i seteleie og de anbefalte meg og ta keisersnitt for jeg var akkurat på grensa til for trankt bekken og hun var litt større en gjennomsnittet, men jeg sa nei. en uke etter terminen var det ikke fostervann igjenn og ingen tegn til fødsel så jeg måtte legges inn og de tok keisersnitt dagen etter. det var min første og i tilegg som jeg er så livredd sprøyter og alt som legene må gjøre med meg, så er igrunnen alt svært tåkete. men jeg likte ikke og ligge der med alle ledninger og slanger og alle sprøytene jeg måtte få og i tillegg ligge der lam i fra livet og ned og være skikkelig hjelpesløs. det var grusomt synes jeg. de måtte flytte på meg fra seng til seng, skifte urinpose, sette stikkpiller på meg. nei huff... og den epuduralsprøyta var forferdelig.de traff en nerve og det var ikke godt.når jeg lå der begynte jeg og skjelve noe volsomt og fryse og jeg ble svimmel og kvalm. jeg kjente selfølgelig ikke noen smerte under opprasjonen, men kjente at de rev og dro i magen min, det var spenndene og ligge der og vente. sambo var med.

jeg var fort oppe av senga, men tok tid og komme seg helt igjenn.

ett par dager eller noe, så fikk jeg en ekstrem hodepine, som var værre en migrene. jeg måtte opp på opprasjonstuen igjen og de tok blod i fra armen min og sprøytet det inn i hulle i ryggen som epuduralen hadde vert. da forsvant hodepinen, men det var ikke noe godt og gjøre det.

 

andre fødsel begynte jeg og føde vanelig men med 7 cm åpning så måtte jeg opp på hastekeisersnitt. det gikk greiere denne gangen, men det tar litt tid og komme seg helt igjenn og en må ligge på sykehuset i 6 dager etterpå. en på ta blodfortynnene sprøyte i magen hver dag i 6 dager.

nå kan jeg ikke føde vanlig igjen fikk jeg beskjed om og jeg kommer aldri til og vite hvordan det er. og det er litt trist synes jeg. det er liksom noe som mangler.